Litt om arbeidet og turmulighetene.

Å skulle skrive i en blogg som kan være interessant, må vel inneholde en del bilder. Så her kommer noe.

Det sendes en del post, men det aller meste foregår elektronisk. Lyttere og seere, kontakter og folk som ber om hjelp og råd, bruker nå helst internett. "Internett har forandret alt" sier en kvinne iflg artikkel i nrk.no, se linken  http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7349544
Vi har dyktige folk og partnere som jobber nettopp med å skaffe, utvikle og forbedre møteplasser på nett. 50% av befolkningen er under 25 år og de vokser opp med internett og annen kommunikasjon som en naturlig del av hverdagen.

Vi liker turer når vi kan få det til. Vi må få brukt "bakbeina" oppover noen bakker.

Vi går på en fin sti rundt toppen, nesten 2000 moh.

Det er fjell på øya. Her er vi på en topp nær kysten og ser innover i landskapet. Det er trær i høyden som minner om forvokste einerbusker. Ellers er det stein og litt vegetasjon innimellom pluss en del trær. Det er svalere når man kommer opp og vinden kjennes frisk ut.

Selvsagt er det palmer på Kypros. Men de er nok helst plantet i hager, langs gater og i parker. "Palmesus"  fikk jeg høre i går. Vi gikk en tur i et området der man spiller golf, og vinden kom i perioder kraftig inn i dalen. Lyden av palmebladene som beveget seg da, var heftig.

Så er vi i gang...

Nå er det snart 2 måneder siden vi landet på Kypros. Det har vært hektiske dager med å bli kjent i nye omgivelser. Vi bodde de første 2-3 uker i en gjesteleilighet. Så fikk vi leie en ny leilighet kun 10 minutter å gå fra jobben. Vi har møblert forsiktig slik at vi har det vi trenger. Bil har vi også skaffet oss, en 5 år gammel Honda. Det er uvant for oss med automat og venstrekjøring. Vi kjører begge to og det har gått fint. Det tutes kraftig hvis vi forviller oss inn i feil kjørebane eller opptrer litt klosseste i rundkjøringer. Men det biter ikke på...
Vi opplever en veldig varme fra kollegaer. De har satt pris på av vi to fra Norge har tilsluttet oss teamet. De kypriotiske naboer er hyggelige. Vi er invitert på kaffe og ellers vises det at kontakt ønskes. Nå har vi meldt oss på gresk kurs for innvandrere. Så Vivi får nå kjenne litt på kroppen hvordan det er å være ny i et fremmed land, etter 8 år med asylsøkere på Moi.


Morgensol og frokost på balkongen i september.

 Det har vært mye jobb hittil. Arbeidsdagen begynner kl 8 og avsluttes normalt kl 6 om kvelden. Så solen får vi sett lite til. Men i helgene har det blitt litt soling, bading og turgåing.



Dagene går fort. Arbeidet er interessant og vi får del i mye som skjer. Livet er brutalt for mange i regionen og den daglige tilværelsen er så helt annerledes enn det vi kjenner til hjemmefra. Når jeg leser i nett-aviser fra Norge, blir jeg litt flau over hva man er opptatt av. Vi har så mye å være takknemlige for. Det skal god rygg til å bære gode tider.