Mindre er mer

Av og til kjennes det som om man bør gjøre mindre for å få gjort mer. Slik oppleves det når jeg skal dele meg på mange områder og på litt av hvert. Da kjennes det som om det blir gjort lite i forhold til de ambisjoner jeg har om å få gjort mye på et eller to felt.

Vi har besøkt Egypt og Kairo for første gang sammen. Dagenes avtaler starter som regel i 10 eller 11 tiden på formiddagen og da er det frokosttid i Egypt. I 2-3 tiden er det lunsj og middag kommer sent på kvelden. Vi kom oss ikke i seng før over midnatt. Døgnrytmen er bare annerledes. Og Kairo lever hele tiden. Byen sover ikke. Taxiene kjører fort og med lite lys når vi skal til overnattingsplassen.

Det er mange slags kjøretøyer i gatene. Her er en tok-tok.



Det er ennå en del esler og hester som drar sine eier og lass gjennom gatene.
Men bilene er i klart i flertall og eksosen kan man ikke unngå å merke.

 

Mindre stress og mer tid med esel.

Når vi samtaler med menneskene vi møter i Kairo, så jobber de mye og tar lite fri og ferie. Noen får dårlig samvitighet hvis de ikke "gjør" noe. "Vi må jo produsere og vise til resultater. Det er så mange behov.". Det er ingen uenige i, men balansen må finnes. Ingen skal ha dårlig samvittighet for å koble av. Det lader batteriene til innsats. Så mindre slit og mer familie og fritid, kan gi mer utholdenhet. Det er godt at noen kan støtte dem på dette feltet. En plass sa de med stolhet at en medarbeider hadde ei ukes sommerferie nå og hadde reist bort. De andre skulle også ha ei uke hver senere i sommer. Ei uke er jo bedre enn ingenting....

Kampen

Det har vært mye å forholde seg til denne uka. Kurs for ansatte på et hotell i 3 dager, styremøter og generalforsamling for selskapet og for et annet partnerforetak. Alt i alt over 15 ekstra personer som skulle delta sammen med våre egne.

Midt i dette har det vært spilt cup-finale i fotball. For første gang på 30 år kom begge topplag fra Limassol til finalen. Før kampen på onsdag kveld, brukte supporterne kvelder og netter til å gire seg opp til oppgjøret. De sang hele nettene, smalt bomber, kjørte gjennom byen med hånden på bilhornet. Våre gjester fra Sverige og Norge hadde ikke rolige netter akkurat. Da kampen var ferdig, kom et stort fyrverkeri og en vinner var kåret. Noen ble selvsagt skuffet fordi det kan bare kåres en vinner.

Stort engasjement på tribunene.

Stort sikkerhetsapparat.

 

Men det kjempes hardt i mange land for å få lov til å bekjenne sin tro. Det er fengslet en ny kristenleder og rassier utføres. Denne kampen er langt viktigere enn en fotballkamp egentlig. Skulle ønske sikkerhetsoppbudet var like stort for å beskytte folks rett til å velge tro.

Det har også vært barnepass hos oss i leiligheten. Når foreldre er på trening og trenger "besteforeldre" til barnepass, fikk vi låne leker hos naboer og straks så det ut som en minibarnhage hos oss. Vivi og ei annen dame hadde godt grep om dette. 

På trehjulssykkel og norske flagg på balkongen.

Og når noe skjer, kommer også naboen.

Begravelse

Denne uka har gått med til ekstra planlegging for neste ukes besøk, møter og medietrening.
Fredag 17. mai gikk vi i begravelse til en tidligere medarbeider som hadde tenkt å bo 2 år på Kypros etter et par år tilbake i Sverige. Men sykdom og død satte en brå slutt på oppholdet. Midt i sorgen var det en fin opplevelse å få delta, bære kista og være sammen med familie og venner. Hans kone og familie mente at hans grav like godt kunne finnes på Kypros som i Sverige. Tilsammen har han bodd ca 20 år her.

Sermonien startet med gravleggingen. Deretter gikk vi til kirken i en minnestund og gudstjeneste. Tilslutt hadde nærmeste familie og venner felles lunsj sammen.


17.mai været har fått stor spalteplass i avisene i Norge som vanlig. På Kypros er ikke været en del av samtalen. Man vet stort sett hvordan det er. Kommer det en regnskur iblant, er det bare et pluss. Når klimaet er stabilt og rimelig forutsigbart, er det helt andre ting som er tema. Lørdag hadde vi vår første dag på stranden for sesongen. Ikke fordi vi ikke kunne gjort det før pga været, men det har ikke vært anledning.

Strand med runde småsteiner er best.
Da slipper vi sand i bil og leilighet etterpå.

Når vi våkner til en ny dag.

Det er så forskjellig hva vi mennesker opplever. En fin morgen for oss, kan være en trist for andre. Mens vi satt og spiste frokost ute på balkongen, kom en flokk Bietere seilene forbi, danset på himmelen og laget en oppvisning for oss. Vi holdt pusten. Kanskje de kom fra Afrika og var på vei inn i fjellene eller nordover til Europa.

Vakker fugl som laget oppvisning.

I Syria våkner man for tiden opp til krig. Borgerkrigen har rast i 2 år og er blodig. Flyktningeleirene vokser. Begge sider synes like sterke og det kommer heller ikke hjelp utenfra for å finne løsning. Innbyggerne flykter og lider. Det politiske bildet synes komplekst. Det meldes at Iran støtter den ene siden, Saudi og andre arabiske land opprørene. Det hevdes også at dette handler om oppgjør mellom de muslimske retninger sunni og shia. Hvem skal så de sekulære muslimer, de kristne retninger og andre grupper støtte? Kanskje et umulig valg.

En syrisk by legges i ruiner.

Krig sprer fortvilelse.

Det planleges for tiden program som skal være informative, spre håp og kjærlighet inn til det syriske folk. Det jobbes med team som skal ta seg av produksjonene og sendingene samt at det trengs finansiering.

Så har det vært 9.mai med Vivi sin 56 års dag.
På kontoret ble det feiret med kake og fruktsalat.

Motor

Noe eller noen drar ofte et større ansvar enn andre eller har større innflytelse. Slik er det også i den arabiske verden. Og som "motor" blant landene er Egypt. De har flest folk og de har hatt høy kultur og utvikling. Landet ligger sentralt til. De har spilt en stor rolle politisk.
For tiden er landet turbulent. I går var langfredag feiret i den koptiske kirken. En leder i et parti som kjemper for innføring av sharia-lover og jihad, sier det er nå tillatt å drepe de kristne fordi de skal ha kastet den første stein. Og han påstår videre at den nye paven for den koptiske kirken er farlig. Slik piskes stemningen opp.
Vil Egypt være motoren i araberverdenen videre og ha internasjonal anerkjennelse, så må landet ha frihet for alle og alle må være beskyttet av myndighetene uavhengig av tro.

Hva slags motor dette er, vet jeg ikke. Skal til og med bilmotorer få islamsk stempel
og benevnelse?  Plakaten stod på en bil som ble forsøkt solgt i Alexandria.

 



Denne bilen var stor og flott. Nå stod den bare parkert, punktert
og forlatt på fortauet midt i en bydel i Kairo.

Men Egypt har mange som jobber for en bedre framtid. Det er ofte det negative som kommer fram i nyheter og det som er farlig. De vi kjenner som velger å bli i landet, velsigner Egypt og dens befolkning. De jobber hardt for bedre levekår, respekt, frihet og trygghet. Derfor støtter og hjelper vi dem. Media brukes for å spre håp og kjærlighet.