Tilbake til Norge

Enda ei uke. Det går fort mandag morgen med samling av personale som har vært på reise, siste møter for 2010 og beskjeder gis, til vi sitter på flyet til Oslo. Der ventet 3 kursdager for meg innen økonomi. Vivi fikk treffe folk i PYM og IBRA.

Vi fikk omslaget i været sist uke. Masse regn noen dager og snø på fjellet. -6 grader, iflg aviser, på toppen av Troodos.Det var flott med hvite fjell i bakgrunnen. Badetemperatur i sjøen og snø en time unna er ikke dumt. Kanskje det blir god aktivitet i Cyprus Ski Club.

Det gjelder å utnytte ressurser. Reklamenskilt gjør seg jammen godt også som vannbord over vindu. Samtidig er det skygge når sola står loddrett over hustaket om sommeren,

Vi landet i Oslo til - 15 grader C. Kaldt og uvant. 

Fra våre egne fjell i Lund

Men kulden er fin når man får kledd seg i gode klær. Naturen er flott vinterstid. Det er "time-out" på en måte. Og skigåing i gnistrende føre er topp. Jeg håper disse heimedagene gir noen slike fine turer i tillegg til å treffe familie og venner.

Neste år blir det nok å gjøre. Mye arbeid planlegges der vi holder til. Nye mennesker skal vi stifte bekjentskap til. Mennesker med andre erfaringsbilder fra sin oppvekst og fra sine nåværende omgivelser. Vi har alle noe å lære av andre.

Regn, regn, regn......

Så kom regnet vi har ventet på. Ikke bare regn, men regn i store mengder. Det ble såpass mørkt at bilistene måtte skru på lyset på bilene. Mange fikk seg nok en skikkelig vanndusj av biler som passerte.

Byen vi bor i ligger skrått oppover fra havnivået. Det gjør at all nedbøren må nedover og vannet samler seg i gater som blir som en elv før det finner et slags avløp eller et leie. Siden det meste av overflaten i byen er fast dekke, ja så blir det skikkelig overflatevann.

Når en sidevei er som en elv og kommer inn på en annen som har nok med seg selv, da blir det mer enn vann nok som skal finne sin vei. Jeg måtte ut med kameraet og gå litt i uværet. Det var friskt, vilt og godt også. Nå slipper vi i alle fall å vannet på ei stund og sope støv. Mer regn er i vente.

                                                                                     Det ble en utfordring å komme seg inn og ut av biler uten å bli gjennomvåt. Vindusvisker måtte også sjekkes. Den har nesten bare vært pynt til nå.

I uka som ligger bak oss, har vi vært oppslukt av arbeidet. Vårt fokus ligger fortsatt i gulf-området. Det er flere små land eller kongedømmer som har sin spesielle historie og sine utfordringer. Hele gulfen har mange frammedarbeidere som stort sett er fra Asia.

Vi har hatt besøk fra Norge med  omvisning og orientering om IBRA sitt arbeid.



Regn og julenisser

Tørt over alt.

I natt kom det litt regn. Og det meldes mer utover i uka. Det trengs fordi øya er tørr. Dammene som fins, er langt nede og det snakkes om restriksjoner på drikkevann. Men kommer regnet i store mengder, vil det fort fylles opp igjen.
Støv blir det nok av når regnet uteblir. Det sopes overalt. Fortau og uteplasser førsøker man å holde fri fra for mye støv og sand. Nå når det regner, blir alt rent og støvet holder seg i ro. Det sies også at Kypros får sandstøv fra Sahara. Avstanden er lang men når sandkornene er små, "flyr" de med vinden.

Julenissen i den stor rundkjøringen i byen, er et landemerke. Rundkjøringen har 6 gater som gå inn. Dimensjonen på denne skapningen er ikke liten. Bilene som skimtes blir heller små. Gavepakningene er ikke akkurat de minste de heller.

Men det er likevel utrolig varmt for årstiden. Bare noen få hundre meter fra denne nisserundkjøringen, finner vi folk som koser seg i kortbukse og fisking. Og seilbåter trener rett utenfor. Vannscooter freser forbi og noen utlendinger bader. Kyprioter flest går tykkere påkledd og synes at nå er det vintertid.

Vi fikk med oss en adventsgudstjenste i Svenska Turistkyrka på lørdag. Vi var eneste nordmenn. Vi sang så godt vi kunne på de svenske julesangene.

Første dag denne uka er alt over. Arbeidsdagen går fort fortsatt. Det er nok å passe på. Og vi venter nye besøk i løpet av uka. I dag har det vært ekstra sendinger "live" med mye respons.

Klokka, tiden og sauene.

Nå er vi tilbake på Kypros etter noen dager "heime" på Østrem og Moi. Begravelsen til mor/svigermor og forberedelsen til den, er en viktig hendelse. Alle øyeblikk i livet er ikke fylt med smil og latter. Det kjennes godt å få dele sorgen sammen med familien og venner.

Vi fikk med oss klokka til mor ned igjen til vår leilighet. Den får minne oss om at tiden går nøyaktig likt om man er i sorg (og tiden synes å gå langsomt) som når dagene er lyse og gode og tiden ikke strekker til (tiden går likevel nøyaktig det samme). Det er opplevelsen av tiden som gjør forskjellen. Følelsene våre om at minuttene går seint eller fort, er en annen sak.
Det er jo lett å forstå tiden med timer minutter og sekunder, men å forstå TIDEN i en større sammenheng, krever litt mer. Når jeg ser tilbake 100 år og tar inn over meg utviklingen på alle plan, så får jeg en tanke om at dette kan ikke være tilfeldig og den utviklingen vil nok ikke fortsette 100 år til. Det er noe som haster. Det er noe som modnes. Kanskje TIDEN nærmer seg for at noe helt spesielt skal skje.

På gården er det for tiden ikke mat til sauene. Mark, skog og hei er snødekt og frosten har satt seg. Sau og lam trenger inneforing og lufting om dagen. Samme situasjonen er det her på Kypros også, bare det at årsaken er tørken og varmen. Sau og lam trenger foring fordi alt gras er visnet for lenge siden. Markene er helt brune og de fleste bønder må også kjøre til vann.

De to dagene vi har jobbet på kontoret denne uka, har gått med til møter av ulike slag. Det har vært personalsamtaler, "staff"møte, FuP møte, mulig kjøp av dataprogramvare, ledermøte etc. Likeså har vi fokusert på land på den arabiske halvøy. Vi trenger kunnskaper om folk og kultur. Våre medarbeidere merker tydelig at internett er viktig for befolkningen. De tar kontakt og forteller sine historier og de spør.