Nå er vi tilbake på Kypros etter noen dager "heime" på Østrem og Moi. Begravelsen til mor/svigermor og forberedelsen til den, er en viktig hendelse. Alle øyeblikk i livet er ikke fylt med smil og latter. Det kjennes godt å få dele sorgen sammen med familien og venner.
Vi fikk med oss klokka til mor ned igjen til vår leilighet. Den får minne oss om at tiden går nøyaktig likt om man er i sorg (og tiden synes å gå langsomt) som når dagene er lyse og gode og tiden ikke strekker til (tiden går likevel nøyaktig det samme). Det er opplevelsen av tiden som gjør forskjellen. Følelsene våre om at minuttene går seint eller fort, er en annen sak.
Det er jo lett å forstå tiden med timer minutter og sekunder, men å forstå TIDEN i en større sammenheng, krever litt mer. Når jeg ser tilbake 100 år og tar inn over meg utviklingen på alle plan, så får jeg en tanke om at dette kan ikke være tilfeldig og den utviklingen vil nok ikke fortsette 100 år til. Det er noe som haster. Det er noe som modnes. Kanskje TIDEN nærmer seg for at noe helt spesielt skal skje.
På gården er det for tiden ikke mat til sauene. Mark, skog og hei er snødekt og frosten har satt seg. Sau og lam trenger inneforing og lufting om dagen. Samme situasjonen er det her på Kypros også, bare det at årsaken er tørken og varmen. Sau og lam trenger foring fordi alt gras er visnet for lenge siden. Markene er helt brune og de fleste bønder må også kjøre til vann.
De to dagene vi har jobbet på kontoret denne uka, har gått med til møter av ulike slag. Det har vært personalsamtaler, "staff"møte, FuP møte, mulig kjøp av dataprogramvare, ledermøte etc. Likeså har vi fokusert på land på den arabiske halvøy. Vi trenger kunnskaper om folk og kultur. Våre medarbeidere merker tydelig at internett er viktig for befolkningen. De tar kontakt og forteller sine historier og de spør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar