Det har vært en "stille" uke. I 3-4 dager gikk jeg med tette ører. Jeg hørte bare mine lyder som tygging og egen gjenklang. "He" sa jeg nok mest av om dagene eller "what" på engelsk. Jeg gav helgens bading skylden med for mye saltvann og dykking for å kjøle seg ned. Men så gikk jeg til doktor på fredag fordi det måtte være andre ting enn vann. De kikket, satte på en ørevaskemaskin og ut kom voks som hadde lagt seg over trommehinna. Vips, der kom alle lydene tilbake og litt til. Det var som en foss inne i hodet når spylingen pågikk.
Jeg kom til å tenke på setningen "den som har ører å høre med, hør". Selvsagt "hører" man når man har friske ører. Men det er ikke slik alltid. Det kan være hindringer som stjeler lyder, oftest de fine og viktigste lyder og man hører bare det man selv holder på med. Det står også om å passe på hvordan man hører. Kanskje det er noe som må fjernes, før man kan høre og deretter forstå. Dette gjelder oss mens vi er her i oppdraget for Ibra, virkelig å høre alle lyder for å forstå og sette seg inn i saker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar