Kjentfolk, oi...

Kjentfolk?

Det hender jeg skvetter til når jeg møter folk enten her på Kypros eller i andre land. Plutselig ses noen fjes jeg har sett før, eller et ganglag, oppførsel eller stemme. Sannsynligheten er liten for å treffe noen hjemmefra, men selvsagt kan det skje hvor som helst. Jeg har snudd meg for å sjekke om det var Knut Thunheim, Lars Sigve, Jannike, Svein Arne, Inger, Bjarne, Ståle, Peder, Gro, Emil m.flere. Men nei, ikke noen slike overraskelser til nå. Det hadde vært en opplevelse om det hendte.

For tiden står det store figurer utstilt på gater, kryss og rundkjøringer. De minner om at tiden for Limassol's karneval er i gang. Hovedparaden blir neste helg. Mange kulturelle arrangementer vil finne sted i løpet av de 10 dager dette varer.

Vokter banken og venter på karnevalstiden.

Vi hadde personalsamling denne uka. Bl.a. fikk vi rapport fra besøk i en flyktningeleir. Juleaften på Moi ble det samlet inn penger til barna der. Vi fikk se leker, dataspill og annet som ble kjøpt inn og gitt. Barna fikk leke sammen med de voksne og de ble vist omsorg. Medfølgende lege og sykepleier tok seg av helsehjelp.

Flyktningeleiren er midt i en stor ørken. Livet er i sand og med stor himmel. Hvis vi sier "Moder Jord" sier de "Vi har vår sand". Livet i en slik ørken er som å være i en stor sandkasse. Det kan på samme tid virke som et fengsel også. Det er farlig å ferdes utenfor leiren på egen hånd uten kjøretøy (bil eller kamel). Sandstorm eller brennende sol tar liv. Livet blir ensformig. Muligheter er få. Vann, mat og helsetjenester er mangelvare. Heldigvis er det noen som ser dem og gir hjelp. Dette er et av våre sosiale prosjekt.