Jeg blir sint...

Lidelse er en del av kirkehistorien. Det kjennes så urettferdig og dårlig gjort når noen skal straffes, likvideres eller miste alt de eier fordi de velger en annen tro enn den som samfunnet, slekten eller vennene har. I uka som har gått, har vi fått inn rapporter om dødsdom for en ung familiefar og om arrestasjoner av ungdommer.  Mennesket har fri vilje og velger selv. Slik er vi skapt. Ingen skal krenke den retten.
Vi satt sammen med en ung mann en kveld og fikk historien hans der han for 2-3 år siden måtte flykte fra sitt land og familie og lever med dødsdom over seg. Heldigvis har han fått nye venner, nytt statsborgerskap og er trygg så langt. Likevel er han forkastet og mye må skje før han kan gjenforenes med sin familie. Men ingenting er umulig.
Jeg blir så sint når noen skal måtte lide slik.

Noen får positive beskjeder også. I dag under gudstjenesten fikk vi hilse på en mann som har sittet 9 måneder i fengsel på Kypros. Som illegal på øya, ble han fengslet mens saken pågikk for å sende han heim. Det ville betydd døden. Mange jobbet for hans sak. Tilslutt fikk han medhold og får bli. Han slapp ut av fengsel denne uka. En sterk opplevelse å få del i denne mannens historie i dag.

Vi har vært en ny tur på Malta, bare en 3 dagers tur for å møte folk vi arbeider sammen med. Vi planlegger framtid, produksjoner og ser på hvilke muligheter som kan nyttes.

e m, et moi...?
Vi hoppet til første gang vi gikk forbi dette skiltet. Det er navnet på en butikk i byen. Det var som om vi fikk en følelse av å være heime på Moi et øyeblikk. Vi gikk inn og handlet noen klær på salg. Vi går gjerne dit igjen. Litt handling og litt MOI.