Til millionbyen

En tur til Egypt og spesielt Kairo, gjør inntrykk. Denne uka hadde Vivi tur sammen med to andre. Dagsprogrammene var fullt belagt med alt som skulle gjøres.
Det å ta seg fram i en by som aldri står stille, er en utfordring. Taxi er det mange av, men ikke alle er i like god stand. Morgentaxien som fraktet gjengen til første stopp, hadde ikke lys nok slik at når gatelyset tar slutt, så ble det ganske mørkt. Plutselig var en stein i veien og taxien humpet videre de siste metrene med skadet hjul. Likevel, taxi i Kairo er billig og som regel trygg transport.

Det er mørkt om morgenen når man skal fram til stasjonen.
Litt fyr med et bål i gata, gir litt ekstra lys og varme.

De som bor i Kairo kjenner ikke sin egen by. Det er umulig med 18-20 millioner mennesker og tusenvis av gater og steder. Taxisjåførene kjenner heller ikke til alt. Derfor må man helst vite noen holdepunkter selv eller man må gi telefonen til de som skal besøkes, så veien kan bli forklart på direkten. GPS ser ikke ut til å være en brukbar greie ennå.


En fin seng til å sove på.  Finn et slik sted og prøv selv.

Midt i all trafikk, fins det et liv rett ved. Det kan være som bildene viser, noen sover, dyra finner en plass å beite (?), selgerene legger ut alt sitt de vil vi skal kjøpe og barn kan gjerne leke rett ved siden mens foreldrene er opptatt med sitt salgsarbeid.

Beitende og sovende dyr midt i trafikken.
Fredag var det feiring i Hajj med slakting av 1000-vis av dyr i Kairo og helst ute på gaten.

Gateselgere er det mange av.

Det er utfordringer nok i dette store landet. Det politiske jordskjelvet som skjedde i fjor og valget som er gjennomført, må ha tid for å få vist sitt sanne ansikt, om det blir bedre kår for folk flest eller om utviklingen blir verre.
Det er hardt å være på reise slik. Skal alt klaffe, alle avtalene holdes, logistikkplanen treffe og være i møte med mennesker hele dagen, så må konsentrasjonen må være på topp. Men det gir mye tilbake. Og det er viktige besøk.