Aldri mer skal jeg klage på støvet på Kypros, tenker jeg. Når det ikke regner her på 6 måneder, så blir det støv som trenger inn nesten over alt. Under turen til flyktningeleiren i ørkenen ved grensen mellom Algeria og Vest Sahara, fikk støv en helt annen mening. De lever med sand og støv og må beskytte seg så best de kan. Da er hodeplaggene praktiske for både menn og kvinner.
|
Fargerike drakter og hodeplagg. |
|
Noen foretrakk svart også. |
|
Georg fant det praktisk og godt med en svart turban. |
Så er vi inne i siste uka før juleferien. Lørdag hadde vi fest for alle. Barn og unge koste seg sammen en hel kveld. Jeg kunne ikke la være å tenke på alle de vi møtte som vi gjerne skulle gitt bedre omgivelser ut fra vår målestokk. Men så er de sterke og gjør det beste ut av det i sine omgivelser. De lever i en lengsel etter sitt eget land i frihet,
|
Barna lekte med det de hadde og de likte å snakke med oss. |
|
Trille utslitte bildekk var topp. Og lekeplassen er kjempestor. |
Vi var sammen med en flokk på hundre barn i en tilnærmet SFO-ordning som en del kvinner organiserte frivillig. Når leken var slutt, lå støvskyen tett over uteplassen. Det regner jo ikke hvert år her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar