UiO

Vi hadde besøk sist uke. Kristina og Tor Willy bodde på gjestehuset vi disponerer. De kom for å være sammen med oss og personalet samt treffe andre vi samarbeider med. Hver dag hadde et program med informasjon, samtaler og omvisning. De fikk møte mange lokale folk som fortalte om sitt arbeid og de oppgave de har. Selv fortalte de om sitt engasjement. UiO er en verdensvid organisasjon. De som har vært innom UiO opplever at de etterpå har "familie" nesten overalt.
Det ble tid til et par utflukter i og rundt byen. Gamle ruiner på søndag, saltsjøen med flamingoer en ettermiddag og en fjelltopp på lørdag før flyet gikk. Vi håper de sov godt på vei heim.

Kristina og Tor Willy på tur sammen med Emilia, Viktor og oss.

Utsikt over havet med spesielt sollys.

Under uka som er gått, har vi alle fulgt med på det som har hendt i ørkenen i Algeria. Det påminner oss om hvor fort det kan bli farlig. Selv om man er bevoktet og skal kunne føle seg trygg, så skjer det plutselig.
Det berører oss som nordmenn at landsmenn er involvert i slike tragedier. Vi er et lite folk i den store sammenheng. Og det er bra at vi tar vare på hverandre slik.
I denne delen av verden, foregår det tragiske hendelser ofte som ikke legges merke til. Nyhetsverdien er for liten. Det er en grense for hvor mye man kan absorbere.

Naboer kom på besøk i går til fenalår, kake og kaffe. Lille Elektra er selvsagt med.