Upper-Egypt

Å reise til Kairo er greit nok, men til Upper-Egypt er ikke det man gjør uten videre. Området er stort og ligger sør for Kairo ned mot Sudan. Det tar en hel dag med tog. Men vi valgte bil gjennom en ørkenvei som er laget de siste 5-10 årene. Framme ved målet bar det ned mot Nilen og grønne sletter. På den måten kom vi raskere fram og slapp unna spørsmål for hva vi skulle gjøre. I lang tid har vi hatt stående invitasjon. Vi skulle besøke ulike kontakter vi har hatt gjennom de åra vi har bodd på Kypros.

En rasteplass for å få kjøpt arabisk kaffe og flaskevann. 

Sand og stein. Her er det litt svart ørken også.
Vi ble spurt hvorfor vi syntes ørkenen var så facinerende
"for det er jo bare sand" .

Framme i byen vi skulle overnatte de første nettene, ble vi varmt mottatt. Vi satt til langt på natt og pratet prosjekter og om behovene som fins.
Dagen etter fortsatte vi inntil lunsjtid. Da fikk vi tid til litt andre ting. Vi ble med til et hjelpesenter for barn og til grotten hvor Josef, Maria og Jesus oppholdt seg under flukten til Egypt. Til denne plassen valfarter halve byen til fots den 21. august hvert år for å minnes hendelsen og ta del i feiringer. Det var et imponerende område med god oversikt over slettene ved Nilen.

Utsikt fra plassen utenfor grotten og kirkebygningen mot slettene ved Nilen

I dette rommet i grotten bodde Jesus og Maria. Josef hadde sitt eget rom. 

Veggen i kirken var dekorert med maleri av familien som ankommer.
Fjellet i bakgrunnen er likt slik det så ut i virkeligheten.

Siste dag dro vi videre sørover. Det gjorde sterkt inntrykk å se og høre om fattigdommen i denne delen av landet. Behovene for omsorg og hjelp er stort. Mange gjør en flott innsats, men det er mer behov for hjelp enn den som tilbys. Vi skulle treffe et medieteam i en kirke og mens vi ventet kom vi midt i et møte hvor det ble delt ut klær til trengende. Alle som skulle få hjelp, var registrert og plaggene var pakket i plastposer. Det var et nøye system. Vi ble ønsket velkommen og måtte komme med en hilsen.

Denne gamle oppløftede hånden får representere
både takknemlighet og for materielle behov.

En typisk landsby med miks av tok-tok, esel, kjerre med grønnsaker til salgs,
støv og slitte bygninger.

Barn på et barnehjem som fikk mye omsorg og stell.

Varme og takknemlighet ble vi møtt med hvert sted vi kom. Den indre styrke er det som gjør inntrykk, og det på tross av mange materielle behov. Det var ikke bare på to og tre sider man skulle gi klem. Her ble det opp til fire. Men da kjentes det nok ut.
Før vi tok toget tilbake til Kairo igjen, overnattet vi i en båt omgjort til et slags hotell på Nilen.