Avtaler

Å få til avtaler, handler mye om relasjoner. Den menneskelige kontakten og tilliten er helt nødvendig for å få til noe, oppnå et salg eller få gjennomslag for en produksjon. Dette har jeg fått være med og sett denne uken. Vi har hatt samtaler om et utvidet samarbeid med en organisasjon fra England. De har samarbeidet med IBRA i regionen i flere år. Nå tenker de å spisse sine sterke sider og heller søke samarbeid der andre kan det bedre. Tiden vil vise om vi kan få til mere sammen enn hver for seg. Vi går i "tenkeboksen" en stund.
Likeså har vi tegnet 7 TV-avtaler og flere kan det bli over nyttår. Dette vil bety mye for IBRA de neste 2 år og for våre team som skal lage produksjonene. Det er så viktig at programmene er målrettet, på riktig arabisk dialekt og med lokale personer i rollene. Sammensetningen av språk, kultur, kvalitet og personer skal ikke være tilfeldig. Alle land og språkgrupper kan ikke tas under en kam. Og for å få til dette, handler det om relasjoner som er bygget over mange år.

Relasjoner mellom mennesker kan gjerne bygges over en kopp arabisk kaffe i Egypt f.eks.

Oktober står for døren. Det blir mye reising for vårt personale. Det er medietrening, produksjonsutvikling, konferanse og oppfølgingsarbeid. Vi har unge volonrører som også får være med for å se og lære. Jeg kunne gjerne ønsket flere norske ungdommer (eller voksne) som har interesse og lyst til å lære og få se regionen på nært hold. Vi snakker her ikke om turisme. Det er virkeligheten og det som foregår på godt og vondt man får innblikk i.

Granatepler

Granatepler er noe jeg ikke er vant med. De fins i butikken hjemme, men å ha eget tre i hagen er topp. Frukten består av mange små søte kjerner. 613 stk skal finnes i hvert eple. Egentlig ser det mer ut som en kloning mellom eple og bringebær. Frukten er brukt siden oldtiden og har blitt regnet som rene medisinen. Den er verdsatt over hele verden der den vokser. Den spanske byen Granada er oppkalt etter den.
I fjor råtnet nesten hele frukten. Vet ikke om det var fordi ingen hadde stelt med treet i fjor. I alle fall så har jeg beskåret treet, vannet og passet på i år. Så nå er frukten helt topp og vi kan kose oss med frukten enten i pausen ("Fikan") eller hjemme om kvelden i salat sammen med yoghurt eller passende kake.

Det skjer ting i regionen. Siste nyhet er at kvinner får stemmerett i Saudi-Arabia om 4 år. Dette oljerike og mannsdominerte landet har opplevd protester fra aktivister og intellektuelle som krever at kvinner skal bli  mer verdsatt. Internett har spilt en stor rolle i denne kampen som synes å ha vært stille. Hvem vet hva som blir neste overraskelse? Ingenting synes lenger umulig. Det er noe som skjer overalt.
Vi får en del besøk denne uke. Jeg er ikke involvert i alt, men en del avtaler om produksjoner, sendinger og samarbeid skal undertegnes.

Sammen igjen

Ei uke kan gå fort. Vivi har vært i Egypt ei uke og jeg alene igjen. Hun hadde mange timer å fortelle når hun kom tilbake på fredag. Det var en viktig og opplevelsestur sammen med ass. regionsleder Anne.
Det er visst slik at alle tror vi menn nesten dør når vi må være alene noen dager. Lunch- og middagstilbudene haglet. Jeg hadde ingen nød, men jeg kunne jo klart å fylle magesekken selv også. Nå er det ikke selve maten som er avgjørende, men fellesskapet ved et måltid er viktig. Og det settes pris på.

Denne uke har det regnet. Ei natt høljet det i noen timer. Luft, gater og vekster ble rensket for sommerens støv. Etterpå har det kommet noen skvetter til. I fjellområdene har det kommet mer nedbør enn her ved kysten.

Lokomotiv i Egypt. Togreiser gikk supert.

Kjøttstykke henger i kiosken. Det er som å være i en helt annen verden når man er i Egypt.

I formiddag har vi vært i kirken vi går mest i, ICF. Jeg tror det må være mellom 20 og 30 nasjoner representert. Det går på engelsk og sangene er jo kjente fra før. Alle gudstjenestene avsluttes med kaffe og kaker, dvs et måltidsfellesskap. Da går praten og mange kontakter skapes. Nå planleggges det å opprette er fond for å sette av penger til nytt og større lokale. Ungdoms- og barnearbeidet blomstrer.

Fugleliv i byen

Det er mye mer dyreliv i byen enn man skulle tro. Av kjæledyr er det masse små hunder som synes vi er skumle. De gjør seg så morske som de kan men blir oftest redde bare vi ser på dem. Katter er "hellige" og de er til for å ta mus, rotter og slanger. Jeg har ikke sett noe slikt ennå så de gjør jobben sin bra..

Av fugler er det mange duer og spurver samt en del rovfugler.

Mandag morgen mens jeg var på badet, hørte jeg et høyt fugleskrik som virket som om det kom fra stua. Jeg listet meg inn og der på vinduskarmen satt en tårnfalk. Jeg var en halv meter fra den. Dens farger var helt utrolig flotte. Så ble den redd og fløy sin vei. Jeg tenkte jeg skulle hatt Leo en måned her med film- og fotokameraet. Det er mange rovfugler som jakter mellom husene. Det gjelder bare å se dem og vite litt om fugler. Tårnfalken er perfekt jeger mellom bygningene fordi den kan stå helt stille i luften og stupe ned på byttet når anledningen byr seg.

Tårnfalk i flukt.

Jeg får rapport fra Vivi i Egypt hver kveld. Hun farter rundt på besøk der turistene ikke finnes. Da får man oppleve livet som det er for en egypter; menneskene, trafikken, støyen og varmen.
Jeg er mest opptatt for tiden med å komme ajour etter sommerferien. "Heime" i leiligheten leser jeg i Broder Andreas sin bok "Secret Believers". Den anbefales varmt for å få en beskrivelse hvordan mennesker i regionen kan oppleve hverdagene. For meg er det bekreftelser på de rapporter vi får fra våre kontakter i dag.

En finne og en russer.

Det er mye man kan komme bort i. På butikken en dag trengte jeg hjelp. Jeg så at bruksanvisning også var på norsk. Butikkdama oppdaget at jeg leste norsk og sa hun var fra Finland. Etter 16 år på Kypros kunne hun si : "Jeg hater Kypros, altfor varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. I Finland kan vi om vinteren sitte inne i varme hus i bare T-skjorte. Her fryser vi i murhusene på 10-15 grader."
Jeg spurte ikke om hvorfor hun ikke bare reiste tilbake. Men ofte er historiene slik at det har vært forelskelse og giftermål med en kypriot. Helt enkelt blir ikke det alltid. Å komme inn i en famliekultur fra nord til sør, skaper ofte spenninger. På Ibsens Cafe i byen er vi fortalt at det fins mange fra nord som er skilt og alene igjen på øya. Men av hensyn til sine barn velger de forsatt å bo her.
I går traff jeg et ungt par i en begravelse der hun var russer og han armner. De jobbet med språkoversettelse. Hun sa at det hun savnet fra Russland, var hvit vinter og skigåing. Men ellers var øya her veldig god å bo på. '

Så forskjellig kan det bli. Hvert menneske har sine egne opplevelser av samme ting.

Denne uka har igjen gått altfor fort. Jeg har ikke rukket alt jeg hadde tenkt og har brukt formiddagen i dag på kontoret for å få i vei rapporter. Vi var i Nicosia og Larnaca hele torsdag på ulike besøksoppdrag. Nå er Vivi i Egypt og blir ei uke.
Våre nye medarbeidere er i full gang. Vi hadde grillfest i hagen og innbød hele familiene. Vi trenger ikke ha værforbehold. Det er enkelt slikt sett med utefest på Kypros.

Grillmat for store og små.

Helter

Uken er gått med til planlegging, samtaler, informasjon til nye medarbeidere og møter med samarbeidspartnere. Kick-Off dag på fredag ble alle bedre kjent med hverandre og familiene. Øvelser innen samarbeid og kommunikasjon hørte også med.

Å være helt, er en drøm for mange. Tenk å bli skrevet om med store positive bokstaver! Men jeg har sett og hørt om mange helter her nede som det ikke skrives om i aviser og blader. Les dette :

Det fins mange glemte folkeslag og grupper som verden ikke ser ut til å bry seg om eller vier oppmerksomhet. En folkegruppe i Vest-Sahara har i mange år levd i flyktningeleir, uten mulighet til å dyrke eller skaffe sin egen mat. Det fins ikke arbeidsmuligheter. Vann fins ikke. Alt må fraktes inn. Håpløsheten er menneskelig sett, uendelig. I denne leiren arbeider en kvinne fra Sør-Amerika i samarbeid med svenske forsamlinger for å bedre forholdene. Hun er også med i vårt nettverk og vi skal treffe henne snart. I 10 år har hun nå gitt hele sin tid til dette. Hun er ennå ung og ofrer seg helt for å lindre nøden og bygge opp tro og håp for fremtiden blant disse. Hun har fått respekt og er høyt aktet av folket. Hun lærer dem enkle ting innen matlaging, hygiene, klær etc. Hun forkynner uten ord og mange har fått nytt håp gjennom henne. Hun er en helt. Det fins flere slike helter.

Fra en av de viktige vanndammer på Kypros.

Vi hører om at det regner mye i Norge. Kypros sparer på hver dråpe vann fordi dette er en mangelvare. Overfor ser dere bilde fra en slik dam som forsyner Limassol med ferskvann. Det har ikke vært nedbør her siden i begynnelsen av mai.
Av natur fins det neppe finere enn det vi har i Norge. Fjell, fjord og daler pluss vann nok, gir en perfekt natur.

Vakker elv fra fjellturen i sommer i Sirdalsheiene.