Sammen igjen

Ei uke kan gå fort. Vivi har vært i Egypt ei uke og jeg alene igjen. Hun hadde mange timer å fortelle når hun kom tilbake på fredag. Det var en viktig og opplevelsestur sammen med ass. regionsleder Anne.
Det er visst slik at alle tror vi menn nesten dør når vi må være alene noen dager. Lunch- og middagstilbudene haglet. Jeg hadde ingen nød, men jeg kunne jo klart å fylle magesekken selv også. Nå er det ikke selve maten som er avgjørende, men fellesskapet ved et måltid er viktig. Og det settes pris på.

Denne uke har det regnet. Ei natt høljet det i noen timer. Luft, gater og vekster ble rensket for sommerens støv. Etterpå har det kommet noen skvetter til. I fjellområdene har det kommet mer nedbør enn her ved kysten.

Lokomotiv i Egypt. Togreiser gikk supert.

Kjøttstykke henger i kiosken. Det er som å være i en helt annen verden når man er i Egypt.

I formiddag har vi vært i kirken vi går mest i, ICF. Jeg tror det må være mellom 20 og 30 nasjoner representert. Det går på engelsk og sangene er jo kjente fra før. Alle gudstjenestene avsluttes med kaffe og kaker, dvs et måltidsfellesskap. Da går praten og mange kontakter skapes. Nå planleggges det å opprette er fond for å sette av penger til nytt og større lokale. Ungdoms- og barnearbeidet blomstrer.