Det er som å komme til en eventyrverden og en slumtilværelse på samme tid. Det er mye historie og stolt fortid i Egypt og i Kairo, men dessverre mye som skulle vært bedre i dag.
Flyplassen er moderne. Det er god vei inn til bysentrum. For tiden er det mange sjekkpunkter og bevoktet områder og bygninger. Fartsdumper, både bygde og slitasjehull, gjør at det må kjøres forsiktig i all trafikken. Det virker som om alle biler gir lyd fra seg. Kjøringen koordineres både med lyd, lys, blikk-kontakt og hender ut vinduet. Det fungerer. Men det hender farten blir litt stor og sikk-sakk kjøringen mellom kjørefeltene kjennes i kroppen. Å si til seg selv "Vær rolig, de har kjørt her før", hjelper på nervøsiteten.
 |
| Av kjøretøyene fins det alle sorter. Nye fine og andre er godt bulket. |
Så er det alle som må krysse disse trafikkerte gatene. Med hender og god timing, så går det. Vi har lært å se i ansiktet på sjåførene og bruke hender for å gi tegn. De tar da hensyn og man kan sno seg over en 4 felts vei ganske greit.
 |
| Tett folkemengde på fortau. Man er aldri alene i hovedgatene. |
Støvet og eksosen er en sak for seg. Klimaet er tørt og varmt. I byen synes det normalt å være lite vind og trekk. Langs Nilen som går gjennom byen, er det friskere luft. Når kvelden kommer, er det nokså svart det som kommer etter en naseblås i lommetørkle.
Det er mye søppel i gatene. Det fins renovasjonsvesen, men det virker som det produseres mer enn det tas unna. Vi tar et hopp der det trengs for ikke å trø i "sop". Ellers dukker det opp folk med esel og kjerre som kjører bort søppel og finner ting de kan bruke.
 |
| Gatene kan være smale og det bor tett med folk. |
 |
| En etablert "gård" på toppen av en blokk. Sau, høne og kalkun. Helt vanlig i byene i Egypt. Og nytt bygg skyter opp kloss i de andre. |
For første gang har jeg kjørt metroen i Kairo. Togene går hvert andre minutt. Så det er bare å hive seg på. For 1 krone kan man reise tvers over hele byen. I rushtiden er det overfylt med folk og bare ståplass. De som ikke får plass inne, kan stå mellom vognene. Det så i alle fall ikke trygt ut.
 |
| Metroen er som en hovedpulsåre for byen. Uten den blir det kaos når så mange mennesker skal forflytte seg samtidig. |
Hele vår reise og våre oppgaver denne gang gikk etter planen. Vi er takknemlig for å få anledning til å møte mange flotte mennesker. Vi blir inspirert av det de forteller om sin hverdag og sine utfordringer. Og vi håper at det vi kan støtte med, gir nødvendig hjelp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar