Mens vi venter

Så er det jul igjen. Både er det et brekk i mørketiden med litt ferie og viktigst av alt påminning om Jesu fødsel. Det var noen som ventet på noe stort. Vismennene handlet når de så tegnet på en konge var født i Israel. Anna og Simon røpte høyt av glede til Gud da de så barnet. De forstod hva som var skjedd og som skulle skje videre. Men de lærde så ingenting. Kanskje ikke de rike og de med maktposisjoner heller. De passet mest på sitt eget.

Ser vi hav, himmel og klipper eller den tørre tistelen? Eller begge deler?

Vi fikk sist uke fortalt en historie om vennskap mellom en kristen familie og en muslim. De var naboer og utviklet et godt forhold. Så oppstod det en situasjon der kristne i området ble fengslet. En ble så torturert at han døde. Den kristne familien flyttet inn til den muslimske som beskyttet dem og avledet politiet på deres søken etter dem. Videre hjalp de dem med papirer og flytting til et annet trygt sted. Dette hendte i vår. Det er ikke bare fiendskap mellom kristne og muslimer på det personlige plan.

I dag venter mange på løsninger for fred for araberverdenen. Da skal alt bli bedre og det skal bli gode muligheter for å bekjempe terrorister verden over. Veien dit der fred skal utgå fra denne regionen, er vanskelig å spå. Men vi kan nok vente nye overraskelser underveis og kanskje på tvers av den oppfatning vi har trodd. Det gjelder å være våken og åpen som Anna og Simon. Og kanskje se etter "stjernen" som førte vismennene til stallen. 

Gode fiskemuligheter i opprørt hav. (Fra Marokko)

Fred og velsignelse over julen og det nye året.