Livet begynner og slutter....



Besøk og tur. Mor og datter på Troodos.

 Søndag fikk vi beskjed om at mor døde. Hun ble 91 år gammel. Telefonbeskjeden fikk vi mens vi gikk tur med Dina og Kenneth som har vært på besøk denne uka. Akkurat det var godt at vi var sammen da. Nå har vi endret på planer. Møter er utsatt og arbeid er forsert slik at vi får noen dager til å komme heim til begravelse.



I en liten, gammel by, fant vi denne blomsterveggen.


Søndag kveld besøkte vi familien Anderås som hadde fått baby. Da jeg holdt den nyfødte i armene, så jeg livslengden. Noen fødes, andre dør. Dette er livets ytterpunkter som vi er nødt til å forholde oss til. Alt i livet er ikke roser eller flotte blomster.



Denne uka har vi hatt fokus på den arabiske halvøya. Vi har lært om skikker og kultur, blitt informert om utviklingen og dagens situasjon. Internett har åpnet opp for befolkningen til å si sin mening. På internett merker IBRA at folk tar kontakt mer og mer.

Vi feiret i dag at nå er det snart advent. Bildet viser en del av personalet som i "fika" spiser lussekatter, pepperkaker og samtidig ei gebursdagskake.

Ute snør det........

Tørreste november til nå siden 1901 sies det. Det varsles snart vannrasjonering. Kypros er avhengig av vinterregnet slik at vannmagasinene kan fylles opp. Og det hadde vært deilig med godt regn som kunne skyllet bort tørt støv og fått markene grønne igjen før det på ny blir tørt.


Solbriller, termos og litt tea.

 I går fikk vi anledening til en tur på stranden om ettermiddagen. Vi ventet vårt første besøk, Dina og Kenneth. Vi brukte formiddagen på vask og forberedelser. Mens vi lå i kortbuksa, tikket en melding inn : "Nå letter vi snart. Ute snør det." Slik var det i Oslo. Så forskjellig kan det være på samme tid. Dette er det ikke vanskelig å forstå eller akseptere.
Men det er andre urettferdigheter som opprører. Hvorfor skal noen måtte lide eller gi slipp på familie, venner og til og med livet, for sin tro og overbevisning? Hvorfor har noen så dårlige livsvilkår, at hver dag er en kamp for å få nok mat, klær og varme? Slik kunne man fortsette å regne opp forskjeller mennesker imellom på den samme klode. "Ute snør det " blir en enkel forskjell mellom Norge og Kypros akkurat nå.

Middelhavet er blått og flott. God temperatur ennå.



Til denne helgen har det vært storstilt pynting til jul i butikker, gater og veikryss. Nisser, juletrær, pingviner, reinsdyr, stjerner, krybbe, Jesus, lys og alt mulig. Så er det bare å kjøpe pynteting og pynte juletreet. Eller om man heller vil kjøpe et ferdig pyntet tre som det er bare å slå opp i stua på 1-2-3. Plastikktrærne leveres mest grønne, men det selges hvite også. Litt unormalt nervøse er kanskje butikkene når salget på juletrær starter allerede 20 november!! Kypriotene er fortsatt nervøse pga finansuroen. De merker at det kommer færre turister. Mange byggeprosjekter har stoppet opp. Og de er nært knyttet til Hellas som jo er inne i en dyp uro og problemer i landets økonomi.

Fredag fikk vi besøk fra England. IBRA jobber sammen med engelsk organisasjon med radio Sotak. De kommer her ca hver andre eller tredje måned for bl.a. å møte vår tekniker som bistår i utvikling og drift.
Jeg kjørte vår prosjekt-facilitator til flybussen, kledd i lange bukser og varm skjorte. Han skal til Sverige og der er det kaldt. Han skal møte alle PMU ansatte. De skal vurdere sitt arbeid og de sosiale prosjekter som er på gang der hvor SIDA, PMU og svenske forsamlinger samarbeider.
Jeg var innom live sendingen over internettradioen på kvelden. To personer snakker, chatter, skriver e-mail eller er på Skype med lytterne i to timer. 180 henvendelser ble registrert, noen av dem flere ganger. Det er intenst for dem som sitter der på direkten. Det krever konsentrasjon og god forberedelse.

Kortleken

Det er noen artige forskjeller mellom vår væremåte og Kypros. En av dem er kortleken. Visittkort er viktig her. Det må alltid være i lomma eller i lommeboka. Vi hadde ikke tenkt særlig på det før vi flyttet. Men jeg måtte bestille ganske fort til oss. I går besøkte vi revisorne, PWC. Vi skulle i møte med dem. Det møtte 4 stk og det første som skjedde var at vi fikk utdelt 4 kort, en fra hver. Så da måtte jeg også finne mine, men jeg hadde bare 3 i lommeboka. Litt dumt at to av dem måtte dele ett. Men slik er det og vi får bare kode det inn i våre rutiner.

Det er tidlig kveld her. Og det virker som familiene legger seg tidlig. Så tidlig at vi har banket på i ni-tia om kvelden og da er nattøyet på. Det er mer en nattdress som man kan rusle rundt i om kvelden og stupe rett i senga uten å "våkne" opp igjen ved at man må ta en omkledning. Praktisk, men uvant. Så skal det sies at de er tidlig oppe. Det er lyst kl 6 om morgenen og helt mørkt kl 6 om kvelden. Rytmen blir derfor litt annerledes automatisk.

På øya her er det også forskjell mellom nord og sør. I nord var f.eks husene mer fargerike. De malte dem i forskjellige farger, gjerne sterke farger. Her på gresk side går det mest i hvite eller lyse farger.

I nord fins ville esler. De er beskyttet av myndighetene. Da folk forlot gårdene sine i 1974 under krigen, slapp bøndene eslene løs og flyktet selv. Etter det har det vært en vill stamme helt i øst.

Sauer er det også. Kypriotene liker godt lamme- og sauekjøtt. Og de lager ost av sauemelken. Det er stort her med Hallomi-ost. Den grilles litt og spises varm. Blir den for lenge på varmen, ja da får man en seig klump å kjempe med. Sauene på bilde går på tørt beite. Bonden er nødt å se til dem, gi vann og jeg tror de gir dem litt tilskuddfor. På veien østover kunne det ligge sau i veien og sove, gjerne med et esel eller to som på avstand betraktet flokken.

Vi besøkte gamle bydel i Farmagusta. De hadde en løve liggende utenfor fengslet som passet på. Vi hoppet over til den og fikk et bilde der. Hvis vi stod der og så når løven gapte opp en sjelden gang, så kunne vi komme med et ønske. Dette iflg turistboka. Men vi gav opp det prosjektet...

I dag har vi besøkt en av samarbeidspartnerne som har tilhold her på øya. De har et stort apparat i gang for sending av TV programmer. Vi skal mer dit senere fordi IBRA samarbeider med dem. Vivi har vært på sykehuset i ettermiddag. Vår webdesigner har født en gutt. Ellers gjør våre daglige arbeidsoppgaver oss travelt opptatt og kvelden kommer fort. Denne uka fokuserer vi på Israel og Jordan. Nå gleder vi oss til besøk fra Norge til helgen.



Solbriller må til på dagtid. Det er varmere enn normalt til årstiden å være og stort sett solfylt. Men snart skal det komme regn og vinterstid sies det. Vi får se på det når den tid kommer........



"I don't want to loose time"

I dag våknet jeg til denne setningene. Den ble uttalt av en ung kypriot (29) i går kveld mens vi pratet sammen i et bursdagsselskap hos våre naboer. Vedkommende er lærer, driver med sykling i fjellene og hjelper sin far på en olivengård. X-factor fra Hellas blinket i TV-ruta og han kom så med denne uttalelse. Slikt brukte han ikke tid på. TV var det kun evt nyheter og litt dokumentar. Alt annet var "to loose time".

Tiden er kostbar. Den kommer til oss hele tiden og så må vi prioritere bruken. Er det nyttig det vi gjør, kunne vi gjort noe mer fornuftig eller er vi ikke herre over tiden selv?

Uka har gått så fort på jobb. Vi har fått innspill fra konferanse i Dubai og konsentrert oss om Syria og Libanon samt vi har fått nye meldinger fra Irak om angrep på kristne. I løpet av 14 dager er rundt 50 drept. Fortvilelsen er stor hos mange. Hvem roper høyt om denne urettferdigheten? Hendelsene skaper også sosiale behov hos de pårørende. Det fins heldigvis organisasjoner som forsøker å hjelpe. "Don't loose time".

Det hender at veien ikke er helt tydelig. Bildet viser vei til en ei strand der det også var servering. Det var ikke en tydelig vei men man så det hadde kjørt biler. Eieren fant da ut det kunne være bra å opplyse med et nytt skilt "OK for cars".

Jeg var en tur i byen i dag og det pyntes til jul med nisser, juletrær og glitter. Julenisseene nikket og smilte slik at lysten til å handle skulle bli stor og musikk spiltes. Det stemmer ikke helt med vårt bilde av jul og julestemning. 25 grader ute, mange går i kortbuksa og handler og snøen er i alle fall helt utelukket. Men er man i et annet land, så er det jo deres tradisjoner og forhold som følges. Vi innflyttere får finne oss det.

På tur til "verdens ende".

Endelig ei helg vi kunne slippe alt vi er opptatt med og dra på tur. Sammen med to par svensker, drog vi lørdag morgen til Nord-Kypros (under Tyrkisk okkupasjon). Vi måtte passere grensepost, vise pass og få visum. Vi ankom Farmagusta og kikket rundt i spøkelsesbyen. Farmagusta forsvant fra turistkartet når Tyrkia tok kontrollen over denne delen av Kypros. Det var hit turistene drog før. Stranden er

super, nydelig sand og flott vann.

Bildene viser stranden og en rekke med tomme hoteller. Man kan bare ane hvor fint det var her før med yrende liv og moderne bygninger. Utbomba og ødelagte hoteller stod nå som symbolder på hvordan krigen kan etterlate seg store sår.

Neste stopp var Salamis. Her gikk Paulus i land på sin første misjonsreise og gikk så til fots over hele Kypros til Phfos. Salamis er nå en utgravet by med hus, teater, idrettsbane og bad. Videre gikk turen til Ayios Philion, ei gammel romersk kirke hvor det også var overnattingsmulighet. Stedet var nesten ytterst i øst på nordsiden. Det var enkelt men flott natur.

Målet for turen var St.Andreas Kloster. Dit skal apostel Andreas ha kommet. Dette er det mest hellige sted for den kypriotisk ortodokse kirke. Folk kommer i busser for å besøke stedet.  De tente lys når de gikk inn i kirkerommet . 

Til slutt tok vi de siste kilometerne helt til ytterenden i øst før vi satte kursen tilbake igjen, nesten 20 mil. For i dag er jobb igjen. Nye kontaker, sjekke saldoer, regne på at alt kommer på plass og tenne håp i mennesker som trenger det.

Citrustid

Det gjelder å spise citrus for tiden. Hver morgen plukker vi en stor skål med mandariner fra tre i hagen og har stående på bordet slik at alle kan forsyne seg. Vi må spise dem ferske før de blir overmodne. De er kjempegode når de er ferske. På fortauene står det også tre av forskjellige sorter. Det er bykommunen som eier dem og de er til for fellesskapet. Noen er pyntetre mens andre er fruktrær. I tillegg til trærne så er det parkeringen som gjør at vi for det meste må gå i veibanen. Byen er bygd ut med så lite parkeringsplassen at de er nødt til å ta i bruk fortauet også. Kypriotene ler litt selv av dette og de vet at i andre land hadde man blitt bøtelagt for slikt. Her kunne det vært mye jobb for Oskar og Arild.

Bildet viser Vivi som må gå midt i veien fordi bilene opptar fortauet.

Denne tilhengeren er søt. Den minste jeg har sett og gammel må den være. Den er i bruk og de har kjørt ved med den en hel stund nå. Vi går forbi her om morgenen. Selvsagt parkeres den på fortauet.

Men arbeidet opptar oss selvsagt mest. Bildet viser en søyle med  brev. I arkivrummene ligger det tusenvis av brev. Det fortelles at det meste de husker at det kom på en dag var 800 brev. Normalt lå det mellom 3-500 pr uke. Det satt mange personer og svarte på brevene. Det ble lagt ned en stor jobb. Ennå kommer det brev, men i langt mindre målestokk. Alle brev blir scannet og distribuert elektronisk til den som får ansvaret for oppfølgingen. I dag er kontakten mest på mail og chatting direkte på nett. Så tiden forandrer seg og man må følge med. De siste to dager har vi fokusert på Irak. Folket trenger all støtte de kan få fordi det er mye vold og usikre tider i landet. Det er  kontakt og respons derfra hele tiden.

Rydding og regnskap....

November har begynt med utrolig fine dager. Litt kjølig om natten, dvs 16-17 grader. Strålende sol og fine dagtemperaturer. Men kypriotene har funnet fram vinterklær. Butikkene selger sommertøy på salg og henger ut tykke genserer og jakker. Vi fra Sverige og Norge synes dette er ypperlig temperatur og går med kort skjorte. Vi skiller oss dermed ut litt. Nå når klokken er stilt tilbake en time, så er det mørkt når vi slutter jobb. Og julenissen er allerede på plass i butikkene.

Vi er her for å gjøre en jobb for menneskene i Midt-Østen og Nord Afrika gjennom å bruke de evner og den kompetanse vi har. IBRA har en lang historie og har arbeid i store deler av verden. Denne delen skiller seg ut med med at man i 1995 startet en spesiell aksjon, kalt Aksjon Ibrahim. Et eget kontor  koordinerer arbeidet og hjelper partnerne i landene i regionen der det trengs.

Dagen i dag har gått med til mye rydding for Vivi og en del til av staben. Jeg har jobbet mest med regnskap og rapporter som snart skal være klar. Vi har også konsentret oss om informasjon om Iran og de utfordringer som folket der har. Iran er er et stort folk, ca 75 mill mennesker og er en regional stormakt. Regimet er dyktige til å forstyrre bruk av media slik at folket skal få minst mulig input utenfra.

Bildet viser en tur på stranden sist søndag. Jeg passet bagene våre mens Vivi gikk noen kilometer langs stranden. Det var dagens mosjon og jeg gikk etterpå. Jeg kunne la tankene gå mens jeg kikket på bølgene som aldri gav opp. De rullet jevnt og trutt mot stranden.

November

Så har vi tipper over i november. Dagen begynte med en tur ut i hagen der jeg plukket en haug med mandariner. Appelsinene modnes også og nå er det bare å spise.
For alle som måtte like å "kite" var det ypperlige forhold på søndag. Det blåste kraftig og bølgene skummet. Vi lå i le bak noen sandhauger ei stund og slappet av på en strand, men ører, hår og alle mulige plasser ellers var fylt av sand.


Det daglige arbeidet startet med morgensamling. Vi fikk rapport fra konferanse i Sør-Afrika (Lausanne 3). Dagen fylles med gjøremål som skriving av brev, regnskap, personalsamtaler, kontakt med samarbeidspartnere og planlegging av storstilt rydding. Etter at klokken ble stilt tilbake i natt, så er det helt mørkt når arbeidsdagen er slutt...