Juleavslutninger

Desember er tiden for mange fester og sammenkomster. Særlig når man har barn, så er det nok av tilstelninger før jul. Slik også på Kypros. Vi har fått være med på oppvisninger og avslutninger som skolene har hatt. Julespill, synging, drama og salg av "greier" til gode formål. Det er viktig å være med når barn opptrer. Personalets barn er litt våre barn også.

Her er vi på tur med Isak i en park.

Tirsdag fikk vi besøk fra Norge. En tidligere volontør tok med seg familien og hadde ei ukes ferie rett før jul. De benyttet anledningen til å besøke kontoret. Minnene kommer fort på for de som har vært her før.

Likeså har regionsleder vært denne uka og vi har jobbet med neste års budsjetter og prosjekter.

Høsten på Kypros er full av blomster. Når man går i gatene så dukker det plutselig opp store fargerike busker. Disse får minne oss om året som er gått. Men det kommer nye tider med nye blomster både på nye og gamle busker.



Sterke farger i en park.

Kunne ikke la være å ta bilde av dette husets store blomsterbusk.

En Hanekam blomst ved kontoret. Stilig fasong og den holdt seg lenge.

Vi ønsker alle god jul og godt nyttår.



Det er jul. Naboene pynter og viser fram både tre og baby.

Støv

Aldri mer skal jeg klage på støvet på Kypros, tenker jeg. Når det ikke regner her på 6 måneder, så blir det støv som trenger inn nesten over alt. Under turen til flyktningeleiren i ørkenen ved grensen mellom Algeria og Vest Sahara, fikk støv en helt annen mening. De lever med sand og støv og må beskytte seg så best de kan. Da er hodeplaggene praktiske for både menn og kvinner.

Fargerike drakter og hodeplagg.

Noen foretrakk svart også.

Georg fant det praktisk og godt med en svart turban.

Så er vi inne i siste uka før juleferien. Lørdag hadde vi fest for alle. Barn og unge koste seg sammen en hel kveld. Jeg kunne ikke la være å tenke på alle de vi møtte som vi gjerne skulle gitt bedre omgivelser ut fra vår målestokk. Men så er de sterke og gjør det beste ut av det i sine omgivelser. De lever i en lengsel etter sitt eget land i frihet,

Barna lekte med det de hadde og de likte å snakke med oss.

Trille utslitte bildekk var topp.  Og lekeplassen er kjempestor.

Vi var sammen med en flokk på hundre barn i en tilnærmet SFO-ordning som en del kvinner organiserte frivillig. Når leken var slutt, lå støvskyen tett over uteplassen. Det regner jo ikke hvert år her.

Til Algeria

Så har høstens lengste tur blitt en realitet. Vi reiste 6 stk til flyktningeleir for Saharawi  folket fra Vest Sahara.  Leirene ligger på Algeria's territorium i et område med bare ørken. Egentlig er det ubeboelig for folk. Formålet med turen var å gi medisinsk hjelp til folk og sosialt arbeid blant kvinner og barn. Vi var invitert av Polisario, organisasjonen som leder leirene. De tok vare på vår sikkerhet, gav oss transport til og fra flyplassen, ordnet overnatting og mat samt holdt vakt om natten.

"Hotell i ørkenen".  Vivi og Ingjerd gjør seg klar for første natta.

Under dagene ble mange pasienter behandlet. Vi fikk møte folk som fortalte oss om livet i leirene, behovene som fins, aktiviteter som er i gang og hva de prøver å få til for å holde livskvaliteten så god som mulig. De skal jo ikke være her. De er flyktninger og lengter tilbake til sitt land. Men konflikten er ikke løst. De har holdt til her siden 1975. FN har til nå mislykket i sine forsøk.

Sand og støv i en leir i ørkenen. Her ser man langt etter regndråper.

Det er ulike meninger mellom generasjonene hva som bør skje. Noen av de unge er utålmodige og kan tenke seg å gripe til våpen. Det skjer jo ikke noe ellers, hevdes det. Men flertallet synes fremdeles at fredelig, ikke voldelig arbeid er det som skal føre fram. Det jobbes fortsatt i FN med saken og ny rapport ventes i nær framtid
Vi hadde med medisinsk utstyr og en del andre ting vi hadde fått beskjed om som trengtes. Dette deles ut av lokale som vet hvem som trenger det mest. Vi er glade for alle som engasjerte seg både i Norge og i Sverige,
Vi møtte mye vennlighet. Skulle bare hatt spansk eller arabisk språkferdigheter så kunne kommunikasjonen vært enda bedre. Vi hadde alltid med oss engelsk tolk.

Skjerf, solbriller og votter er viktig for å beskytte seg mot sol og sand.

Gutter på tur. Sitter på biltaket og har god sikt.

Det er igangsatt radio- og mediatrening for ungdom. Hver leir har sin lille sender og sitt dekningsområde samt at det fins en hovedsender som når alle leirer. Selv ble vi invitert til hovedstudioet og sendte en hilsen via radio.

Soloppgang i Sahara

SMART

Det er nå gått ei uke med reising og travle kontordager etterpå. Når jeg kom til leiligheten onsdag kveld, var det 11 stk samlet til celle-gruppe. Det var kyprioter, indere, svensker, en tysker og en hollender. Virkelig forskjellige bakgrunner. Alle har tilhold på Kypros for tiden. Noen har vært i mange år, andre er just kommet. Og slik er fellesskapet vi deltar i på fritiden. Det er søndagens tekst i gudstjenesten, som gjennomgås i gruppa.

Vi handler en del mat og drikke i en butikkjede som kalles SMART. Vivi fikk noen gratislodd for ei tid siden. De hadde en kampanje for ett eller annet. Så vant hun førstepremien, et TV, selvsagt et helt nytt Smart-TV, LED kvalitet, 40" og masse mer benevnelser. Så da var det bare å ta imot. Heldigvis har vi folk på kontoret som kan sette dette opp for oss. Vi har ikke behov for å lese de lange bruksanvisningene hvis vi ikke må.

Den første i Limassol som har vunnet noe i SMART. Det var stas i butikken på fredag.

Nå kommer et par uker med mye reising for personalet. Selv blir vi borte i over ei uke. Noen er allerede ute i oppdrag mens andre drar senere ut i uka. Det er mye som skal gjøres på slutten av året.

England

Denne uka har det blitt noen dager i England. Et samarbeidsprosjekt har vært utredet og forslag til avtale er utferdiget.
Etter første dags lange møter, skulle vi se litt i byen Worthing, spise og handle noe begge hadde glemt å ta med. Jeg manglet tannbørste og Niklas tannkrem. Vi fant det vi trengte. Jeg stod der og betalte min børste og Niklas ved siden og betalte sin tannkrem. De smilte og lo bak disken uten å si noe. Så kom vi på at det kanskje var fordi de så to menn kjøpe en børste og en tannkrem og skulle ha det på fellesen? Norsken og svensken.

 

Det er mange land å forholde seg til. Når man overordnet forholder seg til en region, må man samtidig kunne være fokusert på mindre områder. Det er dette som denne avtalen vi inngår, gir seg uttrykk i. Ressurser slås sammen og sammen er vi sterkere.



Det har vært ekstra besøk fra Sverige. En elev fant ut at å ha sin arbeidsuke på Kypros skulle han prøve. Skolen godtok hans søknad og vi tok imot han. Elektronisk arkivering av gamle program, ble hans hovedoppgave. Nå har han gjort det og bodd her ei uke sammen med sin mamma. Rapport skrives fra arbeidsuken. Han ønsker seg tilbake for å jobbe mer så snart skolen tar sommerferie. Dette var spennende.

Bildet viser ei jente som kikker på flaggene.

Har man ikke anledning til barnepass,

må barna være med foreldrene.

Småkirker

Det er mange kirkebygg på Kypros. De fleste er gresk-ortodokse. Det finn store kirker som rommer tusen, men det fins noen små som er nesten som en enmannskirke. De små står åpne slik at folk kan bruke dem når de har behov. Det trengs stille stunder også i hverdagen.
Vi har vært innom flere slike. Midt i drueåker område finnes de, andre er helt avsides eller ved inngangen til en liten landsby.

Denne lille kirken står åpen. Lys kan tennes og folk kan kan ha en stille
og reflektert stund når man vil.

Under besøk på Kypros for trening, utbrøt en av deltakerne fra Egypt: "Jammen det fins jo kirker overalt, og langsmed alle veier". Det som var størst for vedkommende, var den frihet byggene signaliserte.

Det som skjer i Midt-Østen opptar oss. Det kjennes som en ny test på de store spenningene som fins mellom araberlandene og Israel. Tiden vil vise konsekvensene dette har for utviklingen videre.  Det er vondt å se de menneskelige lidelser som krig medfører uansett hvor det er. Vi kan alle være med og be om fred.
Men så er plutselig Syria forsvunnet fra nyhetsoppslagene. Der er det ikke stopp på krigshandlingene ennå, men nå kan media og oppmerksomheten gå til noe nytt.

En tomannsprat i skiheisen en varm sommerdag, er et godt egnet "rom"
hvor man kan ha fellesskap og en god prat.
Her er det Ruben og Magnor som utnyttet muligheten.

Dubai og berømte bygg.

Skal man gjøre forretning eller avtaler, er ikke første skritt å innkalle til et forhandlingsmøte for så å tro at man har en ferdig signert avtale straks. Man må først bli venn, lære den andre part å kjenne, bruke tid på å spise sammen og bygge tillit. I den arabiske kulturen må man kunne stole på den andre før noe annet kan skje. På Kypros er det også viktig.

Jeg har møter med vår huseier iblant. I stedet for å ha et enkelt møte rett på sak, så blir det ut på middag om kvelden. Saker jeg ønsker å ta opp, gjør vi unna i bilturen fram til spisestedet. Resten av kvelden prates det og bygger vennskap.

I sist uke inviterte han meg og en engelsk venn ut. Begge de andre er arkitekter. De har jobbet sammen i prosjekter på Kypros, men mest kjent er deres oppdrag i Dubai. De har hatt ansvar for verdens høyeste byggning samt skianlegget i byen. Selvsagt kom minnene opp for dem.

Arkitekter er skapende. Musikk er også skapende og disse hadde slike gener. Fiolin og gitar er min kypriotiske venn mest god på. Hans sønn er nå i fiolinorkesteret på Kypros. Han er også arkitekt, men det er bare på si for å kunne spe på inntekten.


Denne helgen har vi en medarbeider i Dubai. Det er et årlig treff for de med arbeid rettet mot den arabiske halvøy. Det har vært høye bygninger før i den regionen (Babels tårn) og et ønske om å nå helt til topps, som har rast sammen.

Det kom på akutte tekniske behov som gjorde at vi måtte sende tekniker avsted denne uka. Man må pakke koffert, bestille billett, ordne overnatting og være på farten i løpet av kort tid. Noen elsker slike kjappe utfordringer.

Fra skianlegget i Dubai.

Nye skritt

Det er ikke hver dag man blir pastor for første gang og er 71 år. Våre trofaste medarbeidere, Luther og Ruth fra Libanon, flyttet den 31.okt til Frankrike for å bli pastorpar for en armensk menighet. Mandag hadde vi fest og takket dem for 10 års tjeneste. Det er tomt just nå etter dem. Vi jobber med å finne ny medarbeider til oppgavene de har hatt.

Luther får en gave.

Luther fikk en liten bil. I fjor ble han stoppet av politiet fordi han kjørte for fort. Men han overbeviste dem om at han ikke hadde kjørt for fort, det var nedforbakken som gjorde at bilen kom over fartsgrensen. Han slapp bot. Men i Frankrike regner vi med de er mer strenge. Han fikk sparebøsse for å få startet sparing til ei fartsbot.

Ruth til venstre sammen med en av gjestene.

Når uka var over på fredag, bestemte vi oss for å ta ei rolig helg. Det ble lange dager og kvelder gjennom uka. Med mye folk og mange samlinger og møter, kunne det være godt med ro.
Dagen begynner så tidlig nå når sommertiden er over. Allerede kl 5 mørkner det. Så skal man på tur eller på strand, må vi ikke drøye for lenge utover dagen.

Slik starter november. Varmt, sol og god badetemperatur i helgen.

Til millionbyen

En tur til Egypt og spesielt Kairo, gjør inntrykk. Denne uka hadde Vivi tur sammen med to andre. Dagsprogrammene var fullt belagt med alt som skulle gjøres.
Det å ta seg fram i en by som aldri står stille, er en utfordring. Taxi er det mange av, men ikke alle er i like god stand. Morgentaxien som fraktet gjengen til første stopp, hadde ikke lys nok slik at når gatelyset tar slutt, så ble det ganske mørkt. Plutselig var en stein i veien og taxien humpet videre de siste metrene med skadet hjul. Likevel, taxi i Kairo er billig og som regel trygg transport.

Det er mørkt om morgenen når man skal fram til stasjonen.
Litt fyr med et bål i gata, gir litt ekstra lys og varme.

De som bor i Kairo kjenner ikke sin egen by. Det er umulig med 18-20 millioner mennesker og tusenvis av gater og steder. Taxisjåførene kjenner heller ikke til alt. Derfor må man helst vite noen holdepunkter selv eller man må gi telefonen til de som skal besøkes, så veien kan bli forklart på direkten. GPS ser ikke ut til å være en brukbar greie ennå.


En fin seng til å sove på.  Finn et slik sted og prøv selv.

Midt i all trafikk, fins det et liv rett ved. Det kan være som bildene viser, noen sover, dyra finner en plass å beite (?), selgerene legger ut alt sitt de vil vi skal kjøpe og barn kan gjerne leke rett ved siden mens foreldrene er opptatt med sitt salgsarbeid.

Beitende og sovende dyr midt i trafikken.
Fredag var det feiring i Hajj med slakting av 1000-vis av dyr i Kairo og helst ute på gaten.

Gateselgere er det mange av.

Det er utfordringer nok i dette store landet. Det politiske jordskjelvet som skjedde i fjor og valget som er gjennomført, må ha tid for å få vist sitt sanne ansikt, om det blir bedre kår for folk flest eller om utviklingen blir verre.
Det er hardt å være på reise slik. Skal alt klaffe, alle avtalene holdes, logistikkplanen treffe og være i møte med mennesker hele dagen, så må konsentrasjonen må være på topp. Men det gir mye tilbake. Og det er viktige besøk.

"Hater varmen"

Jeg var med vår nyansatte tekniker, Viktor, fra Sverige og skulle finne sofa. I en av butikkene spurte de hvor vi var fra. De misunte oss Skandinavia, med flott natur og at vi ikke hadde det så varmt. "Vi hater sommer og varmen. Vi skjønner det er bra å komme hit et par uker på sommeren, men å leve med varmen, liker vi ikke." Jeg har hørt det før. Mange av de lokale liker ikke sommeren. 

Så gikk vi neste dag og skulle få registrert Viktor på arbeidskontoret. De kikket på han og sier :" Det er vel bedre i Sverige med arbeid?" Litt spøkefullt ble det sagt. Arbeidsledigheten er nå 12 % og 25% av de under 25 år er uten arbeid. Hellas sine problemer smitter over til øya her. De har ganske nære forbindelser, da særlig bankvesenet.

Vi venter nå et skifte i været. Det skal komme regn og temperaturen skal synke. Om høsten pløyes det og det er såtid snart. Vinterregnet gir håp om grønne marker igjen og ny slått i mars/april neste år. 

Men just nå er det perfekt. Passelig både morgen og kveld. Ikke trenger vi AC eller ha på varme. Rett og slett godt T-skjorte- og kortbuksevær. På kontoret under arbeidsdagen, er det selvsagt ordentlig antrekk. 

På denne benken i 1600 moh kan man sitte og speide etter skyer og regn.

Når regnet har kommet, vil markene bli like grønne som her på Østrem i sommer.
Grønn vinter på Kypros og det høstes om våren.

En av snøkanonene på Troodos er klar til innsats igjen.
Skianlegget var overfylt i helgene sist vinter.

Malta turen vår gikk etter planen. Nye oppdrag venter både i arbeidet ved kontoret og i regionen. Vi skal ansette ny lokal medarbeider som vil kunne være svært viktig for arbeidet. Rett person på rett plass med rett innstilling søkes.

Og vi har fått besøk og får flere de nærmeste dager. Gjestehuset er fylt opp. Andre gjester må bo privat. Det skal være planlegging og det skal produseres spesielle program.

Fotball og "seil"

Når først Norge spiller landskamp på Kypros, må jeg få det med. Alle nordmenn som skulle på kampen, ble guidet inn i egen inngang adskilt fra kypriotene. Når kampen var over og vi skulle ut, måtte vi vente i ekstra minutter før vi slapp ut. Politi med skjold og våpen passet på at alt gikk rolig for seg. God stemning etter 3-1 seier til Norge.

Nordmann klar for kamp i drakt og supporterklær.

En del av de norske på tribunene.

På vei til en samtale vi skulle ha, gikk vi forbi en bil som noen ville selge. Om stavingen var for å skape oppmerksomhet eller om det var ren skrivefeil, vet jeg ikke. Plakaten fikk i alle fall min oppmerksomhet. Jeg håper selger fikk napp og at bilen ble solgt. Ikke like enkelt alltid å være utlending og skal skrive på et annet språk enn morsmålet.

Kunne vært skrevet av en nordmann eller ??

Vi har medarbeidere som er på reise. Denne uka er derfor ei rolig uke på kontoret med hensyn til folk. Selv står vi på farten for å reise en tur til Malta på oppdrag. Der skal vi være sammen med en familie som har vært i sitt oppdrag i flere år.

Liten plass

I byene er det ofte liten plass. I Kairo kan det være trangt i trafikken, så trangt at det i en 4 felts vei gjerne kjøres 6 felt. Det er ikke mange centimeter mellom speilene. Og så er de fleste biler passelig bulket.

I Limassol er det litt bedre plass. Jeg har kommentert parkeringsvanene før. Ved fotballkamper er sidebanen på motorvegen full av biler og alle midtrabatter humper bilene opp på og finner sin plass. Politiet ser bare til at det er passasje. Slik fungerer det her. Det hadde blitt bøter i fleng i Norge.

I Jerusalem er det også trangt, både innenfor muren og i de nyere strøk utenfor. Se på denne parkeringen. Det skal ikke kunne gå an uten å skrape opp bil og mur. Men noen får det til :

Denne bilen stod parkert slik på vei opp til Oljeberget.
Maks 1 cm klaring mellom bil og muren.

Ikke bare trangt i gamlebyen, men også trapper må forseres når
traktoren skal hente søppel.

Nå er vi inne i arbeidsuker som fokuserer på utvikling av tekniske løsninger både for radio og TV-program. Medarbeidere har fått nye programvarer og maskiner for bedre å kunne redigere. Det trengs tid til opplæring og å forske ut bruken av ny teknikk.
På lørdag var alle på jobb og vi hadde Skype informasjon til en konferanse i Sverige direkte fra hver arbeidsplass. Det fungerte bra og vi hadde god kommunikasjon med deltakerne som kunne stille spørsmål til oss.

Til jordens navle.

Det har vært to hektiske uker som ligger bak. Mange besøk, møter, planer og rapporter er unnagjort. Da var det en glede å kunne sette seg på flyet og reise kun en time for å komme til sentrum i Midt Østen og verden forøvrig. Vi landet i Tel Aviv og det gikk kjapt med maxi-drosje opp til Jerusalem. Der hadde vi bestilt overnatting hos venner på NPAI sitt gjestehus.

Gamle Jerusalem, sett fra Oljeberget.

Vi hadde avtaler som skulle holdes. Men når det var gjort, brukte vi tiden i gamle byen. Mandag var første dagen i Løvhyttefesten. Da stod busser stille og butikker var stengt. Vi hadde ingen avtaler før om kvelden. Vi fikk tak i taxi og kom oss til Damaskusporten hvor vi besøkte gravplassen som ligger like ved. En stor gruppe fra Sør-Amerika var på tur og de hadde en egen konsert og preken på portugisisk  (tolket til engelsk) foran den tomme graven. Det var mye takk og jubel på sør-amerikansk vis. Da de var ferdige med sitt arrangement, fikk andre slippe til.

Konsert foran graven

Viktig budskap på døren inn til graven.

En tur til Betlehem ble det også tid til. Stall og hyrdemarkene ble besøkt. Da vi gikk derfra ble vi ønsket "God JUL". Litt tidlig i forhold til tidspunktet vi feirer jul på og måten vi gjør det. Men det mektige budskapet ble forkynt av engler der på noen små marker med hyrdene som gikk i vei noen skritt og fant krybben etterpå. De hadde fått høre et budskap som gjelder hele jorden.

I Betlehems gater traff vi på denne flokken på vei gjennom byen.

Sau og hyrde hører med til Betlehem.  

Da vi etter 4 hele dager reiste tilbake, kjente vi oss rike på inntrykk. Både de folk vi har møtt og de steder vi fikk besøkt, vil huskes. Jerusalem er ikke som andre byer. I gamlebyen møtes kristendom, jødedom og islam i en miks der alle gjør krav på sine hellige steder. Man hører ropene fra minareten, kirkeklokker som ringer og prester som synger sanger og har sine handlinger. Røkelse siver ut fra bygninger. Det er bare å la seg undre over mangfoldet. Barna leker i de trange gatene. Og de vil gjerne ha kontakt og tøyse litt.

Disse to stilte gjerne opp for å bli fotografert, 

Electra

Electra er født. Hun kom til verden 9. august og hun er alt med på å "farge" bygget vårt. Det er gildt med nye verdensborgere og at vi får være så nær.
Foreldrene til Electra flyttet inn samtidig som oss og vi har delt mye sammen. De er ca 30 år gamle og har fått sitt første barn. Hun er fra Hellas og han fra Kypros. Vi har alt vært barnevakt litt og det skal vi få være når det trengs. I går hadde de en sermoni i kirken og vi hadde en kaffe nede ved stranden om kvelden.

Electra sover godt

og sover videre....

Dessuten har vår medieansvarlige også fått ei jente i august, Nora. Det er en miks av Sverige og Nord-Irland i og med han er svensk og hun irlender.

Vi har også unge par som jobber i av våre team ute i regionen, som har fått baby i sommer. Det er ikke kostnadsfritt å fø på et sykehus.Vi har formidlet støtte til noen av dem fra folk som har gitt midler til slik omsorg. Det hjelper godt på en familieøkonomi som ofte er stram fra før. Og fødselspenger kan man se langt etter. Man aner ikke hvor mange sosiale goder man har i Norge som er helt ukjent i andre land, fritt sykehus, fødselspenger, vern om arbeidsplass og permisjonsregler for å nevne noen. 

I alt dette får Vivi være litt helsesøster. Hun har gitt råd og tips til nybakte foreldre enten de er på Kypros eller i Midt-Østen ellers. Det er alltid godt med noen erfarne og som har faglig tyngde som kan hjelpe til i spørsmålene som dukker opp.

Over en kopp kaffe.

Så har vi vært igjennom ei uke med Kick-Off, planlegging, tatt imot nye medarbeidere og møtt mange besøkende. Gjesthuset ble fylt opp og vi måtte selv ta inn gjester i vår lille leilighet. Men slik er gildt og det er viktig for miljøet og det arbeidet vi driver. Midt i alle samtaler og felles oppgaver vi gjør, er det tid til en kopp kaffe.
I slike anledninger involveres resten av familiene med ektefelle og barn, til et felles måltid. I år satt vi under et druetre der desserten var ferske druer kuttet rett fra treet.

En kaffe til å bli glad av før man smaker på den.

I helgen har vi tatt med våre nye svenske arbeidere til kirke og ut på bytur, strandtur og annet sighting. En kopp kaffe gjør alltid godt for fellesskapet.
Neste uke nærmer seg det normale igjen. Men de nye trenger å få orden på bankonto, leilighet, bil og oppholdstillatelse.
Urolighetene i Midtøsten denne uka har ikke påvirket oss direkte ennå. Men ved reiser må man ta ekstra forhåndsregler. Vi følger med på hva som våre partnere opplever. De sender oss informasjon når noe står på.

Golden Oak

Det er viktig å sjekke ut alle sider. Jeg lurte på hvorfor er tre hadde navnet Golden Oak. Da jeg fant ut at det kom av at på baksiden av bladet så det ut som gull, forstod jeg. Treet ser grønt ut som alle andre, men går man under treet og ser opp, ser man gull.  Et flott tre og et flott bilde på at alle sider av en sak må sees for å få god innsikt.

Golden Oak

I morgen begynner skolehverdagen igjen. Da vender alt tilbake til "normalen" og høstsesongen er i full gang. I går hentet jeg en ny medarbeider, tekniker, som nå flytter til Kypros og skal være med og utvikle radio (inkl web-radio) videre. Han har i en årrekke jobbet i Sverige med lyd og teknikk. Globen har bla vært hans arena under konserter.
Til uka kommer en mediastudent som skal ha ett års praksis.

Tilbake igjen.

Så er september i gang. Ferietiden er slutt. Arbeidet starter opp med full tyngde.
August er den varme måneden og den som folk flest på Kypros har ferie i. Skolen starten igjen den 6. og så er rytmen satt framover.
På reisen med flyet i går, ble jeg sittende med en kypriot og en amerikaner på hver side. Den ene sov med hodet bøyd mot setet foran. Den andre satt bakoverlent og snorket. Til slutt tok jeg meg også en blund etter at jeg hadde lest i ei bok om historien til araberne og deres profet. Da ble det tre sovende menn "utslitt" etter ferie.

 Det er fint på KLM sine fly. Flymaten er uansett så som så. Denne gang ble det kjøttboller med ris. Det var bare det at når "veien" var litt humpete, så havnet mye av risen i fanget og på setet. Min kypriotiske nabo fant en neve med ris når han reiste seg opp.

Det er mange slags lyder på ei flyreise. Når man har gjort det tilstrekkelig mange ganger så er det mest viktige å få tiden til å gå. Er man trøtt nok, kan en dupp gjøre godt.    

I dag har det vært første dag. Det skal forberedes til nye medarbeidere som kommer. August må tas igjen. Det må hentes inn informasjon om saker som har hendt. Nå gjelder det å være våken framover.

Midt i ....

Det er august. Vi er midt i vår ferie, midt i august. August er varm på Kypros og det er ferie for de fleste. Kontoret betjenes hele måneden med de viktigste funksjonene. Vi er også påkoblet  slik at vi mottar informasjon hvis noe skjer og vi besvarer henvendelser som ikke kan vente til neste måned.
Heime er det tid for familie, oppussing og maling på hus, natur, venner, naboer etc. Kort sagt er ferie å gjøre noe annet enn det man gjør til vanlig.
Vi har vært sammen med ansatte, styreleder og daglig leder i IBRA sist helg i Mosjøen. Godt å få ansikter på alle navn. Vi fikk også tid til å besøke andre venner som er engasjert i arbeid for innvandrere og i IBRA's arbeid ut fra Kypros.


Hvor går det hen? Er toppen nådd må man ned for å komme til neste topp.
Dina jubler for utsikt og fint vær.

Vi er spente på arbeidsåret som kommer. Det er så mye som skjer. Endringer har kommet brått. Men just nå er vi midt i............