Tiden flyr

Tiden flyr, sier vi når alt går så fort. Slik kjennes det ut akkurat nå. Forrige uke gikk med til planlegging for høsten. Vi hadde besøk av IBRA folk fra Sverige samt nye medarbeidere som kommer hit til høsten. Skype er et godt hjelpemiddel for oss i et planarbeid. Kveldene måtte i bruk for å rekke på alt.
Og en stor begivenhet for oss er at Unni og Magnor kom på lørdag. De er viktige i vårt engasjement på Kypros og nå får vi gitt dem nær kjennskap til arbeidet og miljøet her i to uker.
Og i går ankom Ruben og Henrikke på sin ferie til oss. Det gikk rett i vannet for dem. Endelig sol, varme og bading for Bergensstudentene.

Søndag ettermiddag er det godt med strandliv. Magnor er uti sammen med Niklas og Ester.

Unni koser seg med Evelin.





I dag har alle besøkende kommet innom kontoret for omvisning og informasjon. Det er andre familier som også har besøk, så vi ble en hel flokk. Vafler ble servert, 25 årsdag ble feiret, bjølle utdelt og det ble tid til å bli kjent.

Ruben og Henrikke er på omvisning og sjekker ut vårt kontor.

 Unni og Magnor skriver i gjesteboka.

Det blomstrer så enormt i et tre utenfor blokka vår. Det er vakkert. Men når blomstene skal av, får eieren masse sopearbeid.

Den som har ører å høre med, hør !!

Det har vært en "stille" uke. I 3-4 dager gikk jeg med tette ører. Jeg hørte bare mine lyder som tygging og egen gjenklang. "He" sa jeg nok mest av om dagene eller "what" på engelsk. Jeg gav helgens bading skylden  med for mye saltvann og dykking for å kjøle seg ned. Men så gikk jeg til doktor på fredag fordi det måtte være andre ting enn vann. De kikket, satte på en ørevaskemaskin og ut kom voks som hadde lagt seg over trommehinna. Vips, der kom alle lydene tilbake og litt til. Det var som en foss inne i hodet når spylingen pågikk.

Jeg kom til å tenke på setningen "den som har ører å høre med, hør". Selvsagt "hører" man når man har friske ører. Men det er ikke slik alltid. Det kan være hindringer som stjeler lyder, oftest de fine og viktigste lyder og man hører bare det man selv holder på med. Det står også om å passe på hvordan man hører. Kanskje det er noe som må fjernes, før man kan høre og deretter forstå. Dette gjelder oss mens vi er her i oppdraget for Ibra, virkelig å høre alle lyder for å forstå og sette seg inn i saker.

Det skal lite til før man halter når noe setter seg under foten. Her er det kommet et kutt. Småsteiner og saltvann gjør at det svir. Men det gror fort.

Vi går inn i ei uke med planlegging og lange arbeidsdager. Nye medarbeiere kommer fra høsten, nye program og prosjekter skal skapes, det pågående skal pusses på og forbedres. Mediebransjen står aldri stille.

Det er varmt..

Det er ingen overraskelse; det er varmt på Kypros. Rundt 30 grader på denne tiden, er for oss to varmt. Man er svett før arbeidsdagen begynner. Heldigvis er det AC som gjør at det er god arbeidstemperatur inne.
Vi har nå hatt besøk. Fra Sandefjord kom Solfrid og Morten ei uke. De fikk med seg info om det arbeid som utføres. Det samme gjorde også Esther og Per fra Oslo som har besøkt oss denne uka. Det er flott å dele det vi opplever i jobben her samt at vi kan ha turer til heis, i byen og på stranda. Dagene er lengre nå, så vi kan være ute til halv 9.
Ellers er det "varmt" i regionen på andre plan også. Det er mennesker som trenger hjelp i de demokratiprosesser som foregår. Det er stadig forfølgelser, usikkerhet og vold. Men det kommer positive rapporter fra medarbeidere også.

En perfekt rose utenfor en butikk. Både var den flott å se på, men lukten var helt spesiell.

En dag med regn også. Sist søndag kom det en del regn i fjellet mens vi var og besøkte Kykkos klosteret. På heimveien kjørte vi en svingte vei som gikk gjennom helt øde daler. Med flott "norsk" sommervær med regn, tykk tåke og så drivende dampskyer, gjorde bare turen fin.

Inne på Kykkos klosteret er det masse utsmykninger. "Alle" turister som kommer til Kypros, får som regel tilbud om dagstur dit. Det er verdt en tur. Mye historie på klosteret og flott natur for å komme dit. Her vises et av mosaikkbildene med en båt på havet. Alle bilder har symboler eller historie direkte fra Bibelen.

Midt i all pomt og prakt i de ortodokse kirker og klostere, så virker det som om dette betyr mye for befolkningen. De kommer og besøker stedene og har stille stunder. De viser respekt. Det virker som dette sitter dypt i deres historiske røtter.