Bryllup

Når ekteskap inngås på Kypros eller i regionen, utspiller det seg andre ritualer og tradisjoner. På Kypros ber man inn hele nabolaget eller omgangskretsen for både foreldre og de som gifter seg. Det kan komme opp i 1000 gjester. Men selve festen er enkel. Noen utesteder er spesielt egnet til dette. De som kommer, har med seg gave (helst penger) for å gi de nygifte en startkapital. For foreldre er det en dyr greie å servere mat til så mange.
Så var vi på Nord-Kypros en tur denne uka. Der kom vi midt i et bryllup i en moskè vi passerte. Og etterpå satt vi på en uterestaurant og da slo brudeparet seg ned ved siden sammen med fotograf og noen gjester. Enkelt og greit.

Bilen pyntes til transport av de nygifte.

I flere land vi har besøkt, er det foreldre som bestemmer det meste ang hvem man skal gifte seg med. Når vi snakker om dette, er det mer naturlig enn vi kunne tenkt oss. Det er slik det er. Men så har vi fått historier om når unge jenter giftes til mye eldre menn og det ikke blir bra. Det er økonomi og familiebånd som styrer. Ulykkelig ekteskap og skilsmisse er ikke uvanlig. Men det er det jo heller ikke i vårt "frie" valg og system. Det sies heller at man respekterer den andre og lærer å elske den man er blitt gift med.

Norsken, dansken og svensken.

Det egentlige oppdrag i Nicosia og Nord Kypros, var å besøke SAT7. Etter møtene tok vi et fiske måltid sammen til lunsj. Det ble nordisk samling fra Danmark, Sverige og Norge.
Vi lærer av hverandre. Når andre har gjennomført noe vi tenker å gjøre, så hjelper vi hverandre.

Feiring av 30 års dag. 

Vi har også hatt besøk av journalist fra England. Da vi fant ut at hun fylte 30 år en av dagene, gikk en del av oss sammen og feiret dagen med en middag om kvelden.

Selvopptatt

Sitter og leser i aviser. Sidene er fylt med OL-stoff. Seirer og skuffelser, smørebom og syndebukk fyller sidene. Iblant kommer en artikkel om hendelser om krig og urettferdighet. Ingen andre enn vi nordmenn og svensker på vårt kontor, bryr seg om hva som skjer i Sochi-OL. Det er jo en stor lekegrind for sportsinteresserte og egentlig ikke så viktig. Vi får ikke anledning å se direktesendinger pga rettigheter til utlandet. 

Under lengre tid har jeg gitt hjelp til unge voksne som starter opp et arbeid blant sine egne. Dvs de drømmer om å bidra til at ungdommer får tro på seg selv og at de kan være med og skape en bedre framtid. Fattigdommen er stor i området det gjelder og fattigdom skaper lett vold, utrygghet og håpløshet. Ved sosiale innsatser, undervisning, mediearbeid og felles omsorg for hverandre, kan samfunnet og egen framtid påvirkes. Selv har disse engasjerte unge fått tro på egne ferdigheter og påvirkningskraft og nå vil de gi samme inspirasjon videre. Helt risikofritt er dette heller ikke. 

Her kommer en stripe om selvopptatthet. Ganske godt illustrert. 

Klikk på stripen (bildet) så blir den større.

Det har vært en uke med mye jobbing på kontoret. Mange har vært innom og bidratt i programmene vi kjører. Det er viktig å veksle på stemmer og ha forskjellige innslag.

På lørdag kom det heldigvis litt regn, men søndag så havnen slik ut.

Reven er en figur i vårt Barne-TV program. Her smiles det til fotografen.

Bror min lyver alltid

Vi har samarbeid med TV-selskapet SAT7. De har hovedkontor i Nicosia og ellers avdelinger i Libanon og Egypt. I fjor hadde vi besøk av en SAT7-gruppe. De fikk omvisning og informasjon om vårt radioarbeid og vår internetsatsning.

På fredag gikk vi i gjenbesøk. Det var informasjon om studioet, scener og kontrollrommet. Tilslutt fikk vi være med på direktesendt barneprogram på språket farsi. De når til områdene Iran, Afgahnistan og Tadsjikistan.

Temaet under dagens timelange sending, var om å lyve og det var anledning for barn å ringe inn. En 9 år gammel jente ringer inn og forteller: "Jeg liker ikke når noen lyver. Det er så dumt og ikke er det fint. Ærlig talt så lyver jeg aldri, MEN bror min lyver alltid." På kontrollrommet fikk vi oversatt samtalen. Så ekte og rett fram er barn. Programlederne taklet dette fint og de samtalte med jenta om temaet på direkten.

Programlederne forbereder seg godt. 

Etter direktesendingen, går programmet i reprise 2 ganger i løpet av de neste 3-4 dagene.
Det var stor konsentrasjon før tiden for sendingen. 29 sekunder før programmet kunne sees på TV-skjermene, måtte sendingen starte. Det trengs de 29 sekunder å få signalene via internet til satellittsender og ned igjen til mottakerne.

Kontrollrommet styrer hva som kommer på lufta.

Foruten programlederne, var 11 personer i sving. Det var teknikere på kontrollrommet, kameramenn, hjelpere, telefonvakt etc. TV er krevende og spesielt direktesendinger.

Tre ulike kameraer er i sving for å få et variert og spennende bilde på skjermen.

Vi satt musestille under sendingen. Ingen ekstra lyder må forstyrre og heller ikke lysendringer. Alt skal være nøye oppsatt og under kontroll for å få et godt bilde og god lyd ut til seerne.

DNA

Jeg var på en busstur for litt siden. Koreaneren ved siden av meg fortalte om sitt virke. Sjåføren lytter og spør plutselig: "Hvorfor er så mange fra Korea sendt ut til andre land?"

Svaret som kommer er interessant. "Det er fordi det ligger i alle kristne i vårt land sitt DNA, en arv fra de som brakte budskapet til Korea-halvøya. Mange gav sitt liv for oppgaven. For å betale tilbake noe av dette, skylder vi å gjøre det samme. Derfor er bevisstheten så stor om å dra ut til hele verden."

Vi har truffet mange fra Sør-Korea og de er utrolig målbevisste. De har også hjerte i det de driver med og det de støtter. Vi har partnere som støtter oss i det vi gjør. De vet at regionen her er viktig.

Helgens vind gav surfere en flott helg.

Noen havner i vannet og må begynne på nytt igjen.

Søndag var det dåp igjen. Ei dame fra Libanon ønsket å bli døpt. Vind og bølger var ingen hindring. Vi var mange som fulgte handlingen på land. Hun har katolsk bakgrunn.

Ut i bølgene for å la seg døpe.

Det har også vært programtrening i forrige uke. 10 kvinner og menn deltok. Undervisningen var på arabisk. Deltakerne representerte 3 land fra regionen.