På rømmen.

En dag på vei til jobb kl 7, ble vi midt i et drama. Politi så vi overalt på motorsykler og i tillegg noen politibiler. Bakeren vinket oss inn og fortalte at en mann ikke hadde kommet tilbake til fengslet etter påskepermisjon og han var sett her med våpen i hånd. Vi fikk beskjed om å være forsiktige og se oss godt for. Han skal ha bodd rett i nærheten av oss. Naboene fulgte jakten på nyhetene utover dagen. Tror det endte opp med at rømlingen klarte å komme seg over til tyrkisk side i stjålne biler.

Etter påske har vært på vent. Skolen er fortsatt i ferie og starter først på kommende mandag. Tilsammen brukes 2 uker i ferie fra undervisningen. Dette gjør at foreldre må være mer hjemme og byen er preget av mindre aktivitet.

Tidlig morgen på vent for tog til Kairo

Tirsdag hadde vi besøk av ei gruppe på 7 fra den svenske lutherske kirke. De hadde ferie i Aya Napa og kom i maxi-taxi for å treffe oss sammen med øvrig personale som var på jobb. De ville høre om arbeidet og om det som skjer i regionen.

Så har revisjonen startet og skal være ferdig til 8. mai. Da er jeg liksom også på vent for jeg må være tilgjengelig for spørsmål. Årsmøtet blir senere i Sverige.

Så kommer endelig sammenslåingen av de to store bankene på Kypros etter krisen i fjor vår. EU påla regjeringen å endre banksystemet til å være mer effektiv og ha solid egenkapital. For oss betyr det at vi blir overført til en ny bank. I den forbindelse skal all dokumentasjon igjen på plass i bankens arkiver angående styremedlemmer, ansvarlige, selskapets aktiviteter og eiere. I juni skjer selve starten av den nye banken men tiden brukes nå til forberedelse og alt må testes før daglig drift settes i gang.

På Kypros må vi klare oss selv, men på reiser er det godt med lokale som hjelper til.
Denne unge mann kjenner oss godt etterhvert.

Det skal snart bli laget en lang serie programmer. I den forbindelse kom en medarbeider som bor i Sverige, hit i går kveld. Han skal bruke kommende uke til å planlegge og forberede arbeidet til de andre medvirkende som kommer senere. Alt skal jo skje på arabisk og med målgruppens dialekt.

Påskefeiring.

Det er første påsken vi har holdt oss på Kypros. Etter reisen i Egypt, kom det besøk fra Sverige noen dager. Et nytt ektepar som vi regner med skal ta over lederoppgavene på kontoret, tok sin ferie her.
I tiden før påsken kommer, smeller det hver dag. Det er salutt og smell. De kaller det Judassalutt. I forbindelse med feiringen av påsken, er det laget bål i nærheten av kirkene og de brenner Judas. Dette er en påminnelse om Judas sitt svik mot sin Mester.

Judasbål i natten til 1. påskedag.

Påsken er den store kristne høytiden på Kypros. Langfredag deltok vi på en messe i en ortodoks kirke. Vi forstod ingenting av det som ble sunget og sagt. I nesten to timer holdt de på. Kirken var stappfull. Men da vi kom ut, var det minst like mye folk utenfor og ventet, tilsammen over 1000 stk. Slik er det i hver kirke på øya denne kvelden. Fram mot midtnatt, er det prosesjon i gatene. Det synges, bæres bilder og det minnes om Jesu lidelser. Etter endt prosesjon, er det tilbake til kirken der det er en slags begravelse. Klokken er da passert 12 på natten.

Neste natt er det på igjen. Da møter vi opp utenfor en annen stor kirke og venter på at forsamlingen og prestene skal komme ut og lys bli tent. Flammen er hentet med fly fra Jerusalem.
Samtidig brenner bålene. Når klokken er passert 12 og det er søndag, ropes det ut "Han er oppstanden" og hele folket svarer "Ja, han er sannelig oppstanden". Så tennes lysene. Det tar sin tid når det starter med en og denne bringer det videre og til slutt har alle fått del i flammen på sine medbrakte lys og lykter.
Vi ble bedt med inn på litt mat etter sermonien. De er naboer til kontorsbygningen. Nå er fastetiden over og på natten spiser mange kyllingsuppe før de legger seg.
Klokka er 2 før vi er klar for å legge oss.

Utenfor kirken venter folk på å få tent lysene og feiret oppstandelsen.

Her er våre lys tent sammen med en egyptisk familie.

På søndagen er alt stengt på Kypros. Vi fortsetter feiringen i vår lille internasjonale forsamling, en 1. påskedag med gudstjeneste kl 10.
2. påskedag blir det en tur til et arkeologisk område. På Unesco sin verdensarvliste, er Kypros med med bosettinger fra steinalderen (ca 6000 f.kr.). Videre gikk turen til 2 landsbyer med gammel bebyggelse og vi endte opp med en annen utgraving av samme sort som den første.

Bosettingene fra steinalder. Alle bygninger er runde. Den største 8 m i diameter.

På siste stopp er det laget overbygning som beskyttelse.
I bakgrunnen sees kraftstasjonen som ble ødelagt i eksplosjonen i juli 2011.

Den ortodokse kirken stammer helt fra urkirken. Det er mye gudstro og ærefrykt for sin kristne tro og tradisjon i befolkningen. Den kristne identiteten er som en beskyttelse for det trykk denne øya har vært utsatt for i perioder fra muslimsk frammarsj. Det synes som om det er mye respekt for Gud og Jesus. En annerledes påske er nå slutt for oss.

Tidligere ørkenområde.

Det er vann som er mangelvare i mange land i Nord-Afrika og Midt-Østen. Når det omtrent ikke kommer nedbør i mange måneder, blir det tørt og ørkenen overtar.
Et eksempel på at tilføres vann i sanden, så gror det, fikk vi vare med på. Vi avsluttet Egyptreisen med å delta på en konferanse som ble holdt på et senter ute i et ørkenområde. Stedet var gitt som gave til en menighet og etter ei tid valgte de å utvikle området et et leir- og konferansesenter. I tillegg fins det rehabilitering for rusmisbrukere (mest narkotika).

Grønn plen der det før var bare sand og ørken.

Solsikker, bønner og squash vokser i sanden bare det får nok fukt og litt gjødsel

Bassenget på området er populært. Det pumpes vann fra grunnen.

Mangotrærne vokser fort.

Arbeid og rehabilitering. Denne gjengen traff jeg i den store frukthagen.

Området skaffer jobb til mange. Det er god terapi å jobbe fysisk i frisk luft og man ser et flott resultat.

Idrettsarenaen gir plass til store møter og andre aktiviteter.  Banen er dekket for solen med åpninger i alle ender. Vanlige selskap har nå begynt å leie anlegget når de skal ha spesielle aktiviteter for sine ansatte.

Viktig arena for møter, konserter og aktiviteter.
Her er det skygge som er viktigst. Regn er ikke tema.

Når det blir grønt og aktiviteter skjer, kommer det dyr og fugler også flyttende. Her, langt ut fra Kairo, ble senterets mange bygninger en flott plass for bla. gråspurven. Gråspurvene ser like ut som i Norge og på Kypros. De har tilpasset seg menneskene. Der de bor, der finner man gråspurv.

En gråspurvhunn. Med mat i nebbet, er den på vei til reiret sitt og ungene.

Upper-Egypt

Å reise til Kairo er greit nok, men til Upper-Egypt er ikke det man gjør uten videre. Området er stort og ligger sør for Kairo ned mot Sudan. Det tar en hel dag med tog. Men vi valgte bil gjennom en ørkenvei som er laget de siste 5-10 årene. Framme ved målet bar det ned mot Nilen og grønne sletter. På den måten kom vi raskere fram og slapp unna spørsmål for hva vi skulle gjøre. I lang tid har vi hatt stående invitasjon. Vi skulle besøke ulike kontakter vi har hatt gjennom de åra vi har bodd på Kypros.

En rasteplass for å få kjøpt arabisk kaffe og flaskevann. 

Sand og stein. Her er det litt svart ørken også.
Vi ble spurt hvorfor vi syntes ørkenen var så facinerende
"for det er jo bare sand" .

Framme i byen vi skulle overnatte de første nettene, ble vi varmt mottatt. Vi satt til langt på natt og pratet prosjekter og om behovene som fins.
Dagen etter fortsatte vi inntil lunsjtid. Da fikk vi tid til litt andre ting. Vi ble med til et hjelpesenter for barn og til grotten hvor Josef, Maria og Jesus oppholdt seg under flukten til Egypt. Til denne plassen valfarter halve byen til fots den 21. august hvert år for å minnes hendelsen og ta del i feiringer. Det var et imponerende område med god oversikt over slettene ved Nilen.

Utsikt fra plassen utenfor grotten og kirkebygningen mot slettene ved Nilen

I dette rommet i grotten bodde Jesus og Maria. Josef hadde sitt eget rom. 

Veggen i kirken var dekorert med maleri av familien som ankommer.
Fjellet i bakgrunnen er likt slik det så ut i virkeligheten.

Siste dag dro vi videre sørover. Det gjorde sterkt inntrykk å se og høre om fattigdommen i denne delen av landet. Behovene for omsorg og hjelp er stort. Mange gjør en flott innsats, men det er mer behov for hjelp enn den som tilbys. Vi skulle treffe et medieteam i en kirke og mens vi ventet kom vi midt i et møte hvor det ble delt ut klær til trengende. Alle som skulle få hjelp, var registrert og plaggene var pakket i plastposer. Det var et nøye system. Vi ble ønsket velkommen og måtte komme med en hilsen.

Denne gamle oppløftede hånden får representere
både takknemlighet og for materielle behov.

En typisk landsby med miks av tok-tok, esel, kjerre med grønnsaker til salgs,
støv og slitte bygninger.

Barn på et barnehjem som fikk mye omsorg og stell.

Varme og takknemlighet ble vi møtt med hvert sted vi kom. Den indre styrke er det som gjør inntrykk, og det på tross av mange materielle behov. Det var ikke bare på to og tre sider man skulle gi klem. Her ble det opp til fire. Men da kjentes det nok ut.
Før vi tok toget tilbake til Kairo igjen, overnattet vi i en båt omgjort til et slags hotell på Nilen.

Tomme stoler

I konferanser og samlinger gjennom mange år, har alltid ett land i Nord Afrika ikke vært representert. Situasjonen har vært vanskelig og lukket. De andre land har hatt lokale representanter og de har fortalt om sin hverdag.
Men nå har vi fått fylt opp de tomme stoler. Vi har hatt besøk og trent et ektepar i mediavirksomhet. De hadde av politiske årsaker flyktet for en del år siden og fått asyl i Europa. Der kunne de fritt stille alle sine spørsmål og lete etter svar. I dag har de et nytt livssyn og ny tro og de vil dele sine kunnskaper og erfaringer ved bruk av media. De skal inngå i et team og utvikle arbeidet videre. Det var en stor glede for oss å være vertskap disse dagene.

De tomme stoler er nå ikke tomme lenger.

Ellers er det vår. Det er masse blomster i hagene, parker og langs veiene. Bare på strekningen fra leiligheten til kontoret, så kan man se mange farger og kjenne mange lukter fra blomstringen. Og temperaturen er nå passelig, litt over 20 grader.

Det er blitt lysere kvelder nå når sommertiden er begynt. Vi får en god time etter arbeidstid  med sol og lys. Da kan det være godt med en liten tur.

Her er vi på kveldstur med Electra og naboene. 

Nøkkelen til postkassen ble plutselig borte for et par uker siden. Jeg har vendt opp ned på alt i leiligheten, sett gjennom skuffer på kontoret, i vesker, i jakker og på alle tenkelige og utenkelige plasser. Jeg visste jeg kunne ikke skylde på Vivi heller fordi jeg husket jeg hadde tak i den sist. Jeg gav opp og måtte bestille ny i dag. Men så skulle treningsbuksa til vask før neste ukes reise og der i en liten lomme skranglet det. Vips var nøkkelen på plass. Avbestilling er gjort.