Fastetid

Nylig startet fastetiden for muslimer. Vi har ikke dette på kroppen her. Men det kommenteres og merkes stort i de land der dette er påbudt. Folk er farligere i trafikken fordi konsentrasjonen er lavere og blodsukkeret er lavt. Tålmodigheten svekkes. Det er flere ulykker enn vanlig i denne perioden. De som har en annen tro i slike områder, opplever ofte vanskeligere tider. I fasten skal kroppen renses og det er jo en bra ting. Men faste og varme og uten drikke, det kan være direkte farlig for noen. Faste skal i vår tenkemåte være frivillig og helst skal ingen vite om det. Det er en personlig sak.
Fasten i Ramadan varer en måned og det spises og drikkes ikke fra solen står opp og til den går ned. Det blir til at de som kan, snur døgnet. De som jobber må jo avsted og klare dagens krav. Leste også at i OL som nå begynner, er dette et problem for en del utøvere.

Under fastetiden kan man ikke ha et slikt bord stående.
Bildet er fra bryllupet til Tora og Lodve i juni.

Ellers nærmer det seg vår ferie. Alle unntatt to medarbeidere avvikler ferie i august. Før den tid er arbeidsdagene travle for oss begge. Det har vært besøk, møter, forberedelse til høsten, kontakt med samarbeidspartnere, bønnebrev, regnskaper, halvårsrapporter etc.

Vi får rapporter fra krigen i Syria. Det er vanskelig for mange grupper som blir klemt mellom de stridende parter. Nylig ble viktige kristne ledere utsatt for angrep og drept. Ingen vet hvem som stod bak. Så hvilken vei dette tar for videre utvikling, tør ingen å spå selv om de fleste tror at det blir endringer i styresettet. Noen tror også at landet vil bli delt i to. Uansett, det er oftest vanlige folk som lider mest i krig. Og jeg tenker spesielt på barna som opplever denne utryggheten, hatet, motsetningene og uhyggen krigshandlinger medfører.

En vridd uttørket furu på Troodos.

Det er for tiden for varmt til å gå på tur på dagtid, bortsett fra i fjellet nær 2000 moh. Der er det svalere og fin temperatur. Kypriotene trives der i helgene, gjerne i telt i egne tilrettelagte områder. Vi har vært oppe med besøkende og gått litt et par helger i juli. Det er en fin måte å få vist fram øya på.

Ungdomsleir

Sommertid er leirtid. Slik er det også på Kypros. Et ektepar driver en leirplass i Troodos-fjellet. For en rimelig penge kan man leie telt og være på camping. Området har de faciliteter som trengs. Luften i høyden er mer behagelig nå om sommeren for aktiviteter som ballspill, turgåing og klatring.
I 10 dager har 45 ungdommer vært samlet til undervisning og aktiviteter. De fleste er fra øya men det deltok også unge fra 3-4 nasjoner. Vi tok søndag kveld turen opp og var med på avslutningen om kvelden i et ute-amfi. Ungdommer fortalte om uka som var gått og de hadde oppvisning. Etter endt samling så ble de hentet av foreldre eller pårørende. Vi "samlet" inn 3 fra Egypt som hadde kommet over for å delta. De overnattet i vår gjesteleilighet før turen fortsatte til sitt heimland.

Sang og oppvisning fra deltakere på leiren.

Paraplytid

På en måte kjennes det som om vi er mer inne nå om sommeren enn ellers i året. Varmen gjør at det gjennom arbeidsdagen er best innendørs og air-condition på. Det er når man kan gå til stranden, gå tur eller når man ikke trenger å bry seg om man svetter mye, at solen og sommeren kan nytes. Er det klart og lite vind, kjennes solen stikkende. Jeg forstår at mange har funnet fram paraplyen. Den beskytter mot solen og vi ser flere med paraply nå enn ellers i året. Paraplytid betyr ikke regntid på Kypros.

Solskinn og paraply.

Vi har hatt besøk av regionslederne i 2 uker. De reiste i dag tilbake til regnet og flom i Sverige. For dem var dette perfekt. De fikk tid også til å få lade opp solbehovet. Nå hadde de fred for den "kløa" resten av sommeren.

Ellers har vi tatt avskjed med Algot. Han har vært volontør med vaktmesteroppgaver og barnepass hos sin bror's familie. Det er ikke alle 24 årige menn som glir så flott inn med barn og samtidig er snekker av yrke. Han har fått gjort mye praktisk vi ikke kan få tid til til vanlig. Han uttrykker at det har vært et flott avbrekk å få et halvt år på Kypros, både i jobbmiljøet vårt og i ungdomsmiljøet i menigheten.

Algot i sving. Hardt å skilles fra en gutt man er blitt helten til.

I helgen søkte vi opp i fjellet, opp mot 1900 m høyde. Der er det 10 grader svalere og helt perfekt for en lørdagstur. Etter ei uke med møter og bare innearbeid samt oppdrag på kvelder, ja da "skriker" kroppen etter å få bevege seg. 14 km rundt toppen gir god energi og en fin turopplevelse. Sammen med venner får man tid til å reflektere og snakke om andre ting også enn det hverdagen fyller livet med for tiden.

Ennå er det masse blomster på toppen. I fjellet kommer det oftere regn.

Fat Boy's og iskrem.

Noen sier det direkte. Når vi så isbilen med navnet "Fat Boy's" så forventet man en stor mann bak disken. Eller er navnet tenkt at isen man kjøper gir et slikt resultat bare man kjøper mye nok. Uansett, is går unna for tiden når varmen har kommet.

Isbil i vamen.

Siste to uker har vi rukket mye. Vi har vært i Norge i bryllup, gått fottur i Femundsmarka, deltatt på Hedmarktoppen og besøkt familie i Grimstad. Det har vært mest ferie/avspasering og litt jobb. Tilbake igjen på Kypros så er det rett i møter med besøkende og hele juli er tett belagt. Regnskap og ajourføring av juni må til samt rapport på halvåret skal snart sendes ut.

Så glad blir man når noen spanderer is !!