Juleavslutninger

Desember er tiden for mange fester og sammenkomster. Særlig når man har barn, så er det nok av tilstelninger før jul. Slik også på Kypros. Vi har fått være med på oppvisninger og avslutninger som skolene har hatt. Julespill, synging, drama og salg av "greier" til gode formål. Det er viktig å være med når barn opptrer. Personalets barn er litt våre barn også.

Her er vi på tur med Isak i en park.

Tirsdag fikk vi besøk fra Norge. En tidligere volontør tok med seg familien og hadde ei ukes ferie rett før jul. De benyttet anledningen til å besøke kontoret. Minnene kommer fort på for de som har vært her før.

Likeså har regionsleder vært denne uka og vi har jobbet med neste års budsjetter og prosjekter.

Høsten på Kypros er full av blomster. Når man går i gatene så dukker det plutselig opp store fargerike busker. Disse får minne oss om året som er gått. Men det kommer nye tider med nye blomster både på nye og gamle busker.



Sterke farger i en park.

Kunne ikke la være å ta bilde av dette husets store blomsterbusk.

En Hanekam blomst ved kontoret. Stilig fasong og den holdt seg lenge.

Vi ønsker alle god jul og godt nyttår.



Det er jul. Naboene pynter og viser fram både tre og baby.

Støv

Aldri mer skal jeg klage på støvet på Kypros, tenker jeg. Når det ikke regner her på 6 måneder, så blir det støv som trenger inn nesten over alt. Under turen til flyktningeleiren i ørkenen ved grensen mellom Algeria og Vest Sahara, fikk støv en helt annen mening. De lever med sand og støv og må beskytte seg så best de kan. Da er hodeplaggene praktiske for både menn og kvinner.

Fargerike drakter og hodeplagg.

Noen foretrakk svart også.

Georg fant det praktisk og godt med en svart turban.

Så er vi inne i siste uka før juleferien. Lørdag hadde vi fest for alle. Barn og unge koste seg sammen en hel kveld. Jeg kunne ikke la være å tenke på alle de vi møtte som vi gjerne skulle gitt bedre omgivelser ut fra vår målestokk. Men så er de sterke og gjør det beste ut av det i sine omgivelser. De lever i en lengsel etter sitt eget land i frihet,

Barna lekte med det de hadde og de likte å snakke med oss.

Trille utslitte bildekk var topp.  Og lekeplassen er kjempestor.

Vi var sammen med en flokk på hundre barn i en tilnærmet SFO-ordning som en del kvinner organiserte frivillig. Når leken var slutt, lå støvskyen tett over uteplassen. Det regner jo ikke hvert år her.

Til Algeria

Så har høstens lengste tur blitt en realitet. Vi reiste 6 stk til flyktningeleir for Saharawi  folket fra Vest Sahara.  Leirene ligger på Algeria's territorium i et område med bare ørken. Egentlig er det ubeboelig for folk. Formålet med turen var å gi medisinsk hjelp til folk og sosialt arbeid blant kvinner og barn. Vi var invitert av Polisario, organisasjonen som leder leirene. De tok vare på vår sikkerhet, gav oss transport til og fra flyplassen, ordnet overnatting og mat samt holdt vakt om natten.

"Hotell i ørkenen".  Vivi og Ingjerd gjør seg klar for første natta.

Under dagene ble mange pasienter behandlet. Vi fikk møte folk som fortalte oss om livet i leirene, behovene som fins, aktiviteter som er i gang og hva de prøver å få til for å holde livskvaliteten så god som mulig. De skal jo ikke være her. De er flyktninger og lengter tilbake til sitt land. Men konflikten er ikke løst. De har holdt til her siden 1975. FN har til nå mislykket i sine forsøk.

Sand og støv i en leir i ørkenen. Her ser man langt etter regndråper.

Det er ulike meninger mellom generasjonene hva som bør skje. Noen av de unge er utålmodige og kan tenke seg å gripe til våpen. Det skjer jo ikke noe ellers, hevdes det. Men flertallet synes fremdeles at fredelig, ikke voldelig arbeid er det som skal føre fram. Det jobbes fortsatt i FN med saken og ny rapport ventes i nær framtid
Vi hadde med medisinsk utstyr og en del andre ting vi hadde fått beskjed om som trengtes. Dette deles ut av lokale som vet hvem som trenger det mest. Vi er glade for alle som engasjerte seg både i Norge og i Sverige,
Vi møtte mye vennlighet. Skulle bare hatt spansk eller arabisk språkferdigheter så kunne kommunikasjonen vært enda bedre. Vi hadde alltid med oss engelsk tolk.

Skjerf, solbriller og votter er viktig for å beskytte seg mot sol og sand.

Gutter på tur. Sitter på biltaket og har god sikt.

Det er igangsatt radio- og mediatrening for ungdom. Hver leir har sin lille sender og sitt dekningsområde samt at det fins en hovedsender som når alle leirer. Selv ble vi invitert til hovedstudioet og sendte en hilsen via radio.

Soloppgang i Sahara

SMART

Det er nå gått ei uke med reising og travle kontordager etterpå. Når jeg kom til leiligheten onsdag kveld, var det 11 stk samlet til celle-gruppe. Det var kyprioter, indere, svensker, en tysker og en hollender. Virkelig forskjellige bakgrunner. Alle har tilhold på Kypros for tiden. Noen har vært i mange år, andre er just kommet. Og slik er fellesskapet vi deltar i på fritiden. Det er søndagens tekst i gudstjenesten, som gjennomgås i gruppa.

Vi handler en del mat og drikke i en butikkjede som kalles SMART. Vivi fikk noen gratislodd for ei tid siden. De hadde en kampanje for ett eller annet. Så vant hun førstepremien, et TV, selvsagt et helt nytt Smart-TV, LED kvalitet, 40" og masse mer benevnelser. Så da var det bare å ta imot. Heldigvis har vi folk på kontoret som kan sette dette opp for oss. Vi har ikke behov for å lese de lange bruksanvisningene hvis vi ikke må.

Den første i Limassol som har vunnet noe i SMART. Det var stas i butikken på fredag.

Nå kommer et par uker med mye reising for personalet. Selv blir vi borte i over ei uke. Noen er allerede ute i oppdrag mens andre drar senere ut i uka. Det er mye som skal gjøres på slutten av året.