Fellesskap

Vi har i 2 år vært med i ei husgruppe. I går kveld hadde vi siste samling før sommeren. Gruppen har blitt delt en gang fordi den ble for stor. Dvs i stedet for ei gruppe på 10-12 stk, er vi nå to grupper på omtrent det samme.
Vi har vært åpne for alle som har hatt behov for et mindre fellesskap. Så vi har folk med bakgrunn i ateisme, buddisme, islam, kristen bakgrunn og fra mange nasjonaliteter. Poenget er at ut av forskjellig referansebakgrunn, så lærer vi mye av hverandre. Men midt i alt er det ett budskap og en person som holder oss sammen i tillegg til et godt menneskelige fellesskapet.

Noen deltakere i gruppen på en utflukt.

Krisen i Irak viser igjen hvor lett ting kan komme ut av kontroll. Nå er hele beltet fra Syria og ned til Gulfen gjennom Irak en stor krigssone. I tillegg er nabolandene som  Libanon og Jordan samt Iran, berørt. Og Tyrkia i nord følger med og Israel må være på vakt.

Vi så nettopp en oversikt angående verdens flyktninger. Aldri har antall flyktninger i verden vært høyere siden andre verdenskrig. Tallet er nå over 50 millioner på verdensbasis. Og de nasjoner som bærer tyngste byrder nå, så er det nettopp Libanon på topp og deretter følger Jordan. De har "krig" som naboer. Og ressursene de har er svært begrenset. Dette gjør at disse landene også lett kan destabiliseres.

Mennesker på flukt fra borgerkrig og ødeleggelse i eget land.

For tiden er ei gruppe samlet for å se etter muligheter for nye programmer rettet mot de som lider i krig og er flyktninger. Da er valg av programinnhold og hvordan dette skal sendes viktig. Og så trengs det friske midler.

Sommerfest

Grillkveld, sommerfest og avslutningsmarkering. Torsdag kveld hadde vi fest for nåværende ansatte med familier, gjester og noen tidligere ansatte. Vi tar med noe hver og da blir det alltid mat nok. Quiz ble laget av en av de unge.
Det viktigste med en slik kveld, er at familiene får møtes og kjenne på fellesskap.

Roser og grønt fra hagen.

En valp var yngste deltaker.

Før festen skulle begynne, måtte jeg en tur i banken. Etter krisen i fjor med bankkonkurs, er nå endelig steget tatt fullt ut med å skape en ny bank. Alle våre kontoer, internettbanken og kontaktpersoner, er nå endret. Alt dette skaper nye underskrifter, endring av logoer og opplysninger, man skal bli vant med nye systemer og det må testing til. Det vil gå bra etter hvert.
Tilbake igjen på kontoret kunne festen begynne...........

 

Fellesskap og mat. 

Barna hadde vannkrig med vannballonger.
Med over 30 grader er denne aktiviteten bare topp.

Denne jenta fikk kake og sang pga 2-års dag. 

Ingrid og Sten avslutter sin tjeneste i sommer.
De ble takket for tiden de har vært i teamet

Solnedgang og skilpadder

Vi har hatt Ruben og Henrikke på besøk siden onsdag sist uke. De har lånt bilen og klart seg selv på dagene. Vi har brukt tid sammen om kvelder og i helgen.
Samtidig har gjestene fra Egypt også fått møte dem. Det har blitt samtaler og tur i lag. Ikke dumt å høre personlig om det arbeid som gjøres, om kall og prøvelser.

Søndag tok vi 4 en tur til en strand ute på Akamas, på vestparten av Kypros. Det gikk såvidt an å kunne kjøre dit. Det spesielle er at dette er en plass havskilpadder bruker til å legge sine egg. Det fantes mange reir som var merket for at de skulle kunne være i fred. Det er ikke lov å overnatte der og man må forlate området en time før solen går ned.

Havskilpadder kan være vakre.
De blir gamle, er seint kjønnsmodne,
men legger mange egg når de går i land.

Ruben snorklet i området. Vannet er krystallklart.
Skilpaddene kommer inn til land om natten
så det er bare fisk å se om dagen.

Her under ligger en haug med egg.
De klekkes ved hjelp av varmen som
solen gir til sanden.

Småfisk å fange..

For å komme fram, måtte vi kjøre på en humpete veistrekning som tok tid. Minnet oss om å være på safari blant ville dyr og steppelandskap.

Lara Bay.
En strand uten turisme. Et beskyttet område for å hjelpe havskilpaddene.

Ruben og Henrikke er klar for middag, med utsikt  .....

mens solen forsvinner i havet.

Tyver og andre ærlige.

Når vi reiser og besøker våre kontakter, er vi alltid påpasselig med våre mest viktige eiendeler som pass, mobiler, PC, bankkort etc. Til nå har vi ikke vært utsatt for noe tyveri. Mandag denne uka måtte jeg til flyplassen og hente gjester fra Egypt. To dager etterpå oppdaget jeg at kredittkortet var borte. Selvsagt hadde Vivi lånt det, tenkte jeg. Men det var ikke tilfelle. Før jeg får gjort mer, ringer banken i Norge meg. Kortet er funnet og en ærlig finner vil gjerne gi meg det. Jeg får adresse og telefonnummeret. Banken hadde da allerede sperret kortet for bruk. Vedkommende kypriot bodde i Limassol. Godt det fins mange slike ærlige mennesker.

Men våre gjester fikk en annen opplevelse. Første dag på Kypros, var de på besøk på kontoret fra kl ett. Da kom tyver til gjesteleiligheten, saget opp låsen og brøt seg inn midt på dagen i 3. etasje. Det har skjedd mellom ett og to. Så fort kan det skje. PC og penger ble stjålet. Personlige verdier for ca 7000 kr forsvant. Ikke et hyggelig møte med Kypros. Det ble politibesøk, arabisk tolk og skriving av rapport. Det viser seg at det ble begått mange innbrudd den dagen.

Kunne vært bra med en vakthund.
Her er Turbo.

Skyggen av en vaktmann?

De andre beboerne i blokka, ble enige om å sikre inngangspartiet med mer sikker dør og overvåkingskamera. De ble alle oppskaket over at dette kunne skje midt på lyse dagen.

Huseier har allerede fått forespørselen. 

For kontorets gjester, er denne uka den eneste ferie de kan ta i sommer. I Egypt jobber de hardt og lenge de som har jobb. Dette paret feirer også 5 års bryllupsdag og de har ansvar for over 100 medarbeidere med et stort sosialt arbeid og "outreach". 

Vi gikk en tur ved stranden om kvelden etter innbruddsopplevelsen.
Dagen etter fikk de en hel dag her med topp service, mat og kvile.
Helter trenger også omsorg.

Ruben og Henrikke kom natt til onsdag. De vil ta turer på øya, bade og ha feriedager.

I Irak skjer det nå dramatiske ting. Vi følger nyheter og vi får inn informasjon fra våre kontakter. Dette er noe som ikke bare berører området Irak-Syria, men er en trussel for hele Midt-Østen. Politisk er dette en ny hodepine for land og ledere ikke vare her i regionen, men i hele verden.

Blant bomber i Syria.

Under oppdraget i Kairo, fikk vi anledning å prate med en familie som bor i Syria. De har vært der noen år men skulle nå ha ferie i Egypt. I den sammenheng er Egypt fredelig. De er glad i dette hardt prøvede folk og de vil stå sammen med dem også nå når det er vanskelige tider. De forteller om flyalarm, bomber og ødeleggelser. Mens vi sitter sammen, kommer et jagerfly lavt over byen og han reagerer med en gang. Han var umiddelbart tilbake i Syria med pågående borgerkrig.

I Alexandria er teppeselger på flyttefot og barna slapper av på lasset.

Det var få utlendinger å se og møte. Under en tur i gatene, hørte min medreisende som kan arabisk, at noen snakket sammen og lurte på "hva gjør han her" med blikket mot meg. Så vi skiller oss ut og må være forsiktige.

På veien tilbake til Kairo, passerte vi mange overlastet biler.
Alt går an.

I Kairo deltok vi på møter med våre kontakter. En dag tok vi et team ut av byen for å gi dem en dag i "grønne" omgivelser og som en retreat.

Tilbake på Kypros igjen, måtte vi pakke igjen for å reise til begravelse. Bror min, Kjell, fikk 71 år. Vi ville være med familien i en slik stund. Å miste en bror, er spesielt. Vi var 3 søsken, men nå er vi "bare" 2. Hans minne vil leve i oss videre. 

Fra begravelsen