Trygg reise

Så er en 5 dagers tur til Kairo unnagjort. Det er første gang jeg har vært boende i byen. Jeg visste at det ville bli urolige dager. 2-års dagen for revolusjonen skulle markeres og det var meldt om store demonstrasjoner. Det skulle være dom i rettssak mot de tiltalte etter fotballtragedien i fjor. 21 mennesker ble dømt til døden og nye voldsomme protester ble utløst. Tilsammen skal over 50 være drept de siste dagene og flere hundre skadet.
Hver dag måtte jeg ta taxi eller bli hentet i bil av de jeg skulle besøke. Vi tok alltid en omvei for å unngå sentrum og Tahiri Square.
Kairo er en by som må oppleves for å forstå. Miljøet i gatene er tettpakket med biler og trafikk, fartsdumper, støv og lukt, søppel, salgsboder, hunder, ulike slags bygninger, rungende bønnerop og folk i alle varianter. Fasinerende at dette funker på ett vis. Ikke lett å tenke seg vårt levesett inn i dette miljøet.

Men menneskene jeg møtte var varme og ønsket det beste for oss som besøkende og for Egypts framtid. Likeså var taxi sjåførene vennlige og ansatte på overnattingsstedet samt spiseplassene. Det er billig å ta taxi og billig å spise i forhold til det vi er vant med. Men for de som har 1000 til 2000 kroner i måneden i inntekt, er livet tøft nok.

Utsikt fra 7. etasje.

En 4 mnd gammel egypterjente.

Under mine samtaler med våre samarbeidspartnere, fikk jeg mange historier fra livet i landet. Det er ikke lenger tabu å snakke om tro og politikk. Revolusjonen har vist egypterne at det kan stilles spørsmål og det kan kreves svar. Selv om landet er i økonomiske, religiøse og politiske vansker, er det nye muligheter for den vanlige mann og kvinne. Drømmen om demokrati, menneskerettigheter og frihet fra de som startet revolusjonen, er i live ennå. Men det røyner på.....

Fra besøk i et studio

Redigering av TV-opptak av intervju med den nye leder i  den koptiske kirken.

UiO

Vi hadde besøk sist uke. Kristina og Tor Willy bodde på gjestehuset vi disponerer. De kom for å være sammen med oss og personalet samt treffe andre vi samarbeider med. Hver dag hadde et program med informasjon, samtaler og omvisning. De fikk møte mange lokale folk som fortalte om sitt arbeid og de oppgave de har. Selv fortalte de om sitt engasjement. UiO er en verdensvid organisasjon. De som har vært innom UiO opplever at de etterpå har "familie" nesten overalt.
Det ble tid til et par utflukter i og rundt byen. Gamle ruiner på søndag, saltsjøen med flamingoer en ettermiddag og en fjelltopp på lørdag før flyet gikk. Vi håper de sov godt på vei heim.

Kristina og Tor Willy på tur sammen med Emilia, Viktor og oss.

Utsikt over havet med spesielt sollys.

Under uka som er gått, har vi alle fulgt med på det som har hendt i ørkenen i Algeria. Det påminner oss om hvor fort det kan bli farlig. Selv om man er bevoktet og skal kunne føle seg trygg, så skjer det plutselig.
Det berører oss som nordmenn at landsmenn er involvert i slike tragedier. Vi er et lite folk i den store sammenheng. Og det er bra at vi tar vare på hverandre slik.
I denne delen av verden, foregår det tragiske hendelser ofte som ikke legges merke til. Nyhetsverdien er for liten. Det er en grense for hvor mye man kan absorbere.

Naboer kom på besøk i går til fenalår, kake og kaffe. Lille Elektra er selvsagt med.

Snøstorm og kalde dager.

Det har vært ei uke med mye vær med snøstorm og kulde over Midtøsten. Libanon hadde snø på sine strender. I høyden lavet det ned. Jerusalem ble dekket av tung snø. Det samme i Jordan. Syria fikk sitt. Til og med i ørken inn i Saudi kom det snø.

I alt dette er det mange som lider. Snø og kulde gjør livet vanskelig for flyktningene fra og i Syria. Når det ble varmere og snøen smeltet, ble det flom og regn kom i tillegg. De med ødelagte hus som bor i provisoriske skur og bygninger, har et hardt liv for tiden. Heldigvis er det hjelp på gang med klær og varmeovner.

I Limassol fikk jeg for første gang se at biler stod med is på rutene en morgen. Det var null grader og kaldt drag fra nordøst. Det sies at kulde fra Russland har blitt presset ned til Middelhavet.

I Libanon ble det lekt med snøen.

For noen timer glemte syrerne borgerkrigen og hadde heller snøballkrig.

Bildene er klippet fra lokale aviser.

I Jordan er det ikke uvanlig med litt snø i løpet av vinteren. Hovedstaden Ammen ligger høyt i et sletteland. Når snøen kommer, stopper all trafikk opp. Ingen brøyter. Det ventes til snøen smelter. I mellomtiden får folk fri skole og arbeid og de leker i snøen sammen. Vanligvis blir det maks en dag før livet er normalt igjen.

For å skape litt ekstra varme inne i kontorbygningen vår, har vi fyrt i peisen denne uka. I tillegg til varmen så blir det god stemning av vedfyring. Det går med noen kubber av oliventre. Og når Vivi så en dag serverer grovt hjemmelaget brød med brunost i pausen, stiger stemningen enda et hakk. Det er viktig med fellesskap og teambygging for at vi skal jobbe godt sammen.

Nytt år og litt gammelt.

Så er 2013 begynt. Vi er kommet igang igjen med arbeidet. Alle familier begynte på mandag med vanlig rytme igjen med barna på skolen, de minste i barnehage og foreldre på jobb. Slik er det også blant våre ansatte.

Ny medarbeider er begynt. Denne uka går med til opplæring og orientering. Vi er flere som deler på det. I februar blir det enda 3 nye medarbeidere.

Det kommer også besøkende. Først ut vil være et lærerpar fra UiO i Norge. De skal være med oss ei uke for å lære om mediearbeid og få innblikk i hva som gjøres. Deretter kommer det besøk fra England et par dager i slutten av måneden.

Januar er alltid en måned med fokus litt i det nye året og litt i det gamle. Noe skal sluttføres for 2012 samtidig som 2013 skal påbegynnes. Rapporter skrives, brev og informasjon lages. Nye planer skal sluttføres i henhold til de mål som er satt.

Ferietiden hjemme gikk med til julesamlinger med familier og venner, litt jobb, mye besøk og feiring av livet. Vi fikk med oss 70 års festen til bror Kjell i Grimstad lørdag kveld. Nesten på direkten fra den flotte festen, fløy vi tilbake hit søndag morgen.

70 år. Kjell er fortsatt hårfager.

Tale av Anne Marie til og om vår bror.

Kjell får all oppmerksomhet av sine egne.

 

Julekveld på Ualand. Litt bilder må til når man først er i finstasen.

Festbordet på kjøkkenet.