En oase i ørkenen.

Anafora senteret ligger noen mil ut av Kairo. Midt i ørkenen har dyp vannboring gitt godt og nok vann. Senteret er en oase med trær og frukt, dyrking av grønnsaker og det har eget husdyrhold. Alt drives for eget bruk og til noe salg. Dette gir arbeidstrening og hjelp til folk som trenger en håndsrekning. På denne plass som ledes av biskop Thomas, var Vivi ei uke på seminar og konferanse.

Området er stort med mange forskjellige bygninger til ulike aktiviteter.
Og godt beskyttet.



Alt er hjemmelaget; mat, møbler, tepper, stoler, leker etc.
Her fra bibliotek med god lekeplass for barn.

I dag avslutter den intensive perioden med innspillinger. 12 arabisktalende tilreisende pluss våre egne har deltatt. Egyptisk, hjemmelaget mat er servert som avslutning og stemningen er god. Nå starter redigeringen, tilrettelegging og detaljer ang sendeplan.

Mandag var fridag. Kypros feiret gresk nasjonaldag. Vi tok formiddagen på jobb likevel mens ettermiddagen ble det turgåing i flott høstvær.

Electra er klar for søndagsskole for andre gang.
Hun storkoser seg med andre barn.

Vakre høstfarger i saltsjøen ved Limassol. Litt regn har frisket opp fargene.

En enslig vekst kravler seg opp av den salte og tørre leirmassen.
Imponerende når alt ellers er tilnærmet dødt.

Jeg rakk en fotballkamp mens Vivi var i Egypt. Sammen med naboen og
en italiener, så vi lokale Apollon mot Lazio fra Italia. 3000 biler i lang kø
fra Limassol til Nicosia for å se 0 - 0 kamp en sen kveld.

PS. Har du ikke oppdaget det før, dobbelklikk på bildene, så blir de store. ESC tar tilbake igjen til normalen. Det samme gjelder mobilen også. Google sine bloggmal er god på smarte mobiler.

IRL og AFK.

12 kvinner og menn med forskjellige bakgrunner er samlet for å dele livet med hverandre og sin tro. Det er ikke alt som er perfekt. Noen har sykdommer å bære, noen brutte relasjoner i familielivet, andre har lidd mye fordi de har dødsdom over seg og vært i fengsel i perioder. De lever et enkelt liv. Disse mennesker har som oppgave sammen å lage 26 program som gjenspeiler det virkelige liv for mennesker i regionen og bidra til at folk kan dele og hjelpe hverandre i mindre fellesskap. Vanlig kirke eller menighetsliv er ikke mulig for mange. Det er mindre husfellesskap som gjelder.

Hender kan vises, men ikke ansikter.

Innspillingene har vært denne uka og vil fortsette ut neste uke. I tillegg har besøkende kommet fra Sverige og England.

IRL (in real life) er et uttrykk som brukes om livet i virkeligheten. For mange er IRL blitt på nett. Andre blåser av dette og sier IRL er når man kan fysisk være tilstede med andre mennesker. Sosiale medier (som Facebook) er IRL for mange. Der skriver man om det man gjør og opplever, deler tanker og bilder og på den måten holder kontakt med andre (FB venner).
Jeg var på middag en kveld med en kypriot og en engelskmann. De hadde jobbet sammen i et annet land. De mimret om mennesker de møtte og den ene sa : "Jeg tror jeg er venn med henne på FB ennå".
Venner skal man kjenne, undret jeg. Jeg tok en sjekk. Jeg fant kjapt en som hadde 1352 venner, andre 3-400 etc. Da er ikke venneoversikten enkel.

Blir man hektet på FB, andre sosiale medier eller internett generelt, trengs bevisthet om AFK (Away From Keyboard). I verste fall må et avveningskurs til for å være AFK og trenes opp i IRL uten PC. Internett og media påvirker våre liv og er en del av virkeligheten.




IRL. To kvinner deler livet

 

På middagsbesøk i et telt er video bra for å vise litt fra Norge.

Når hjemlandet er stengt

Vi satt til langt på natt i går og lyttet til historien til et ungt par. Pga politisk aktivitet måtte hjemlandet forlates. I Europa fikk de et nytt livssyn og tro. Etter noen år med utdannelse og jobb, kom kallet til å jobbe på Kypros for å nå sitt eget folk og språkgruppe. I dag er de med og produserer program for barn og unge på TV som sendes til områder med 150 mill mennesker.
På spørsmål om de lengter hjem til sitt eget land og folk, kommer tårene og hun sier: "Ja, jeg kjenner meg syk når jeg slipper tankene til. Men vi kan ikke fordi vi er svartelistet".

I helgen skal jeg møte en annen som har en lignende historie. Han måtte flykte fra familien sin og landet og han har i dag borgerskap i et europeisk land. Han skal være hos oss i to uker og delta i et programprosjekt. Jeg møtte han sist for 2 år siden og vet han lengter tilbake, men kan ikke pga skifte av tro. Ensomheten kan være stor og brutal for de som er avskåret fra å komme "hjem". Det er viktig at de finner nye venner og ny "familie" der de blir etablert.

Det er ikke alle som kan reise dit de aller helst vil iblant, hjem til sine egne,

Når vi har besøk av mennesker som kommer fra flat ørken og sand eller fra overfylte byer, prøver vi å vise litt av Kypros sin varierte natur. Når man ikke er vant med høyder, klar og frisk luft, er Troodos et fint reisemål. Det må alltid tas bilder og sendes hjem slik at familien kan få del i opplevelsen. Det er godt å ha noen å dele med. Men alle har ikke det lenger.....

En god og frisk tur i 2000 moh for en som bor i Kairo.

Nabotreff

Det er gildt når naboer kommer på besøk. Og særlig når de finner veien til oss nå mens vi bor på Kypros. Kai Arne med familien brukte en av dagene sine til å besøke oss under sitt ferieopphold på Kypros. Det ble besøk i leiligheten, kontoret, strand og en kamelpark sammen.

Sara Lovise og Anette på kamelryggen..........

og her er det Vivi og Kaia som er på plass.

                         

Gutta sin tur, Kai Arne og Tollak på ryggen av ørkenens skip.

Et arbeid som vi gjør nå, er en livsstil. Vi følger en daglig rytme fra kl 8 om morgenen, men det blir en del utenom på kvelder og helger. Vi har hatt viktig besøk denne uka fra England ang prosjekter. Det ble 2 hektiske dager med møter og planer samt sosialt på kveldene. Og når ekstra ting dukker opp blant personale eller en partner, må vi bare være på. Slik har denne uka vært.

Lørdag var satt av til en lang dagstur sammen med våre turvenner fra Sverige. Det er vår beste rekreasjon. En sti er merket opp mellom broer som ble brukt av kameler til å fraktet ut malm fra gruver inne i fjellområdet for flere hundre år siden. Mellom to av disse er det 7 km og det er en tur som er variert og i flott natur. Fram og tilbake gir en god dagstur i varmt vær. Vi fant et område med druer fra en nedlagt gård som ingen høstet. Vi fikk også se Muflon, en slags geit som er viltlevende på øya.

Flotte dyr,

Søte og gode druer gir god energi på turen.

Jordan, et stort veikryss

Jeg måtte til Jordan i 2 dagers besøk. Nye mulige prosjekter skal utredes og det er da viktig å treffe samarbeidende parter.
Jordan ser ut som de unngår mye av uroen som andre land i området gjennomgår. Likevel, de tar imot flyktninger fra Syria, mange irakere oppholder seg i landet, palestinere er i stort antall og ei gruppe fra Jemen bor der. Av egne grupper er beduiner og drusere minoriteter.
Amman er blitt en moderne by med mye utbygging av forretningslokaler og hoteller. Siden sist tur er ny flyplass på plass og 3 felts motorvei er nå halvveis ferdig inn til byen.
Jordan er nødt til å være venner med alle. De er som et stort veikryss klemt mellom land som har interne konflikter. I en av rundkjøringene i byen så vi biler med skilt fra land som Irak, Syria, Saudi-Arabia, Libya og Israel.

En del av byen sett fra hotellvinduet.

For tiden kan man ikke unngå å snakke om flyktningene fra Syria. Det følger mange utfordringer med en flyktningestrøm som kamp om jobber, nød, prostitusjon, interne konflikter, tragedier, savn etc. Mange hjelper til og jeg møtte et team fra Sør-Afrika som gav en måned til å bringe hjelp og gå på besøk til flyktningfamilier..

Matpakker, tepper og telt til flyktninger som trenger det.
Fattige jordanere får også hjelp slik at ikke unødige konflikter oppstår.

Jeg fikk også tid til et besøk på et lokalt trykkeri. Det jobber over 30 stk der og det gikk for fullt hele tiden. Det kan trenges trykksaker, så det måtte sjekkes ut.

I dette tilfelle var traktater og bøker gratis til utdeling i forsamlingshus og skoler.