England

Denne uka har det blitt noen dager i England. Et samarbeidsprosjekt har vært utredet og forslag til avtale er utferdiget.
Etter første dags lange møter, skulle vi se litt i byen Worthing, spise og handle noe begge hadde glemt å ta med. Jeg manglet tannbørste og Niklas tannkrem. Vi fant det vi trengte. Jeg stod der og betalte min børste og Niklas ved siden og betalte sin tannkrem. De smilte og lo bak disken uten å si noe. Så kom vi på at det kanskje var fordi de så to menn kjøpe en børste og en tannkrem og skulle ha det på fellesen? Norsken og svensken.

 

Det er mange land å forholde seg til. Når man overordnet forholder seg til en region, må man samtidig kunne være fokusert på mindre områder. Det er dette som denne avtalen vi inngår, gir seg uttrykk i. Ressurser slås sammen og sammen er vi sterkere.



Det har vært ekstra besøk fra Sverige. En elev fant ut at å ha sin arbeidsuke på Kypros skulle han prøve. Skolen godtok hans søknad og vi tok imot han. Elektronisk arkivering av gamle program, ble hans hovedoppgave. Nå har han gjort det og bodd her ei uke sammen med sin mamma. Rapport skrives fra arbeidsuken. Han ønsker seg tilbake for å jobbe mer så snart skolen tar sommerferie. Dette var spennende.

Bildet viser ei jente som kikker på flaggene.

Har man ikke anledning til barnepass,

må barna være med foreldrene.

Småkirker

Det er mange kirkebygg på Kypros. De fleste er gresk-ortodokse. Det finn store kirker som rommer tusen, men det fins noen små som er nesten som en enmannskirke. De små står åpne slik at folk kan bruke dem når de har behov. Det trengs stille stunder også i hverdagen.
Vi har vært innom flere slike. Midt i drueåker område finnes de, andre er helt avsides eller ved inngangen til en liten landsby.

Denne lille kirken står åpen. Lys kan tennes og folk kan kan ha en stille
og reflektert stund når man vil.

Under besøk på Kypros for trening, utbrøt en av deltakerne fra Egypt: "Jammen det fins jo kirker overalt, og langsmed alle veier". Det som var størst for vedkommende, var den frihet byggene signaliserte.

Det som skjer i Midt-Østen opptar oss. Det kjennes som en ny test på de store spenningene som fins mellom araberlandene og Israel. Tiden vil vise konsekvensene dette har for utviklingen videre.  Det er vondt å se de menneskelige lidelser som krig medfører uansett hvor det er. Vi kan alle være med og be om fred.
Men så er plutselig Syria forsvunnet fra nyhetsoppslagene. Der er det ikke stopp på krigshandlingene ennå, men nå kan media og oppmerksomheten gå til noe nytt.

En tomannsprat i skiheisen en varm sommerdag, er et godt egnet "rom"
hvor man kan ha fellesskap og en god prat.
Her er det Ruben og Magnor som utnyttet muligheten.

Dubai og berømte bygg.

Skal man gjøre forretning eller avtaler, er ikke første skritt å innkalle til et forhandlingsmøte for så å tro at man har en ferdig signert avtale straks. Man må først bli venn, lære den andre part å kjenne, bruke tid på å spise sammen og bygge tillit. I den arabiske kulturen må man kunne stole på den andre før noe annet kan skje. På Kypros er det også viktig.

Jeg har møter med vår huseier iblant. I stedet for å ha et enkelt møte rett på sak, så blir det ut på middag om kvelden. Saker jeg ønsker å ta opp, gjør vi unna i bilturen fram til spisestedet. Resten av kvelden prates det og bygger vennskap.

I sist uke inviterte han meg og en engelsk venn ut. Begge de andre er arkitekter. De har jobbet sammen i prosjekter på Kypros, men mest kjent er deres oppdrag i Dubai. De har hatt ansvar for verdens høyeste byggning samt skianlegget i byen. Selvsagt kom minnene opp for dem.

Arkitekter er skapende. Musikk er også skapende og disse hadde slike gener. Fiolin og gitar er min kypriotiske venn mest god på. Hans sønn er nå i fiolinorkesteret på Kypros. Han er også arkitekt, men det er bare på si for å kunne spe på inntekten.


Denne helgen har vi en medarbeider i Dubai. Det er et årlig treff for de med arbeid rettet mot den arabiske halvøy. Det har vært høye bygninger før i den regionen (Babels tårn) og et ønske om å nå helt til topps, som har rast sammen.

Det kom på akutte tekniske behov som gjorde at vi måtte sende tekniker avsted denne uka. Man må pakke koffert, bestille billett, ordne overnatting og være på farten i løpet av kort tid. Noen elsker slike kjappe utfordringer.

Fra skianlegget i Dubai.

Nye skritt

Det er ikke hver dag man blir pastor for første gang og er 71 år. Våre trofaste medarbeidere, Luther og Ruth fra Libanon, flyttet den 31.okt til Frankrike for å bli pastorpar for en armensk menighet. Mandag hadde vi fest og takket dem for 10 års tjeneste. Det er tomt just nå etter dem. Vi jobber med å finne ny medarbeider til oppgavene de har hatt.

Luther får en gave.

Luther fikk en liten bil. I fjor ble han stoppet av politiet fordi han kjørte for fort. Men han overbeviste dem om at han ikke hadde kjørt for fort, det var nedforbakken som gjorde at bilen kom over fartsgrensen. Han slapp bot. Men i Frankrike regner vi med de er mer strenge. Han fikk sparebøsse for å få startet sparing til ei fartsbot.

Ruth til venstre sammen med en av gjestene.

Når uka var over på fredag, bestemte vi oss for å ta ei rolig helg. Det ble lange dager og kvelder gjennom uka. Med mye folk og mange samlinger og møter, kunne det være godt med ro.
Dagen begynner så tidlig nå når sommertiden er over. Allerede kl 5 mørkner det. Så skal man på tur eller på strand, må vi ikke drøye for lenge utover dagen.

Slik starter november. Varmt, sol og god badetemperatur i helgen.