To ulike eksplosjoner.

Som skrevet om i to blogginnlegg, så eksploderte det på Kypros mandag 9. juni. Ulykken på militærbasen får stor innvirking på Kypros i lang tid. De mangler strøm og det tar tid å få det bygget opp igjen. Politisk er det noe uro.
Det var innledning på en to ukers tid der jeg skulle være alene.
Fredagen 22. mens jeg pakker, får jeg nyheten om ny eksplosjon, en terroreksplosjon i Oslo etterfylt av nyhet om skyting på Utøya. Vel hjemme lørdag, siger det inn hva om har skjedd. Omfanget er enorm. Idèen bak er helt tragisk. At det går an!!

Eksplosjonen på Kypros var ulykke
Oslo eksplosjonen var planlagt for å ramme.

Den første eksplosjon bringer uro, økonomiske- og politiske konsekvenser.
Den andre ser ut til å gi samhold og forkynning om håp.

Jeg tok en kjapp titt innom nettaviser etc. Heldigvis ser jeg at det er fjernet mye stoff som er ren visvas, stoff om kjendisers liv og utskeielser etc. Livet er mer viktig enn å måtte bli foret på slikt ikke bare i en krise som dette, men ellers også.

Dette berømte utsagent går nå over hele verden : "Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen." (ein venn av Stine Renate Håheim).  Det er tid for samhold i Norge.

Bildene er tatt fra fjelltur i går. Det regnet, var grått og mye vann i elver og bekker. Det kjentes flott. Noe av dette regnet og vannet, skulle de hatt på Kypros. Der er det tørt og avsvidd nå på sommeren. Bare der det er vanningssystemer, fins det grønne marker og plener.

Fra nå og fram til slutten av august, skal vi være hjemme på ferie. Det vil bli kontakt med kontoret på Kypros for nødvendige saker som dukker opp. 

Engelsk i øst og vest.

Når jeg takket ja til oppdraget på Kypros, så følte jeg at å praktisere engelsk muntlig var min største utfordring. Og jeg tror det var med god grunn. Jeg har aldri tidligere vært tvunget til eller prioritert å vedlikeholde og utvikle språkferdigheter. Litt etter litt kommer dette seg. Men så oppdager jeg stadig at jeg er stort sett i samme båt med våre kontakter og partnere. Den ene etter den andre på offentlige kontorer og ute i felt, beklager sin engelsk. Skriftlig er det også mange feilskjær ute og går, men vi finner ut av meningen. Det er bedre å ta et kontrollspørsmål enn å tippe. I dag måtte jeg ta en telefon til Kypros sin Høykommisjonær  i Kenya, og det samme der også. Det er når engelskmenn og amerikanerne kommer at det ikke alltid er like lett å få med seg alt både på inn- og utpust.

Denne uka har vi fått merke at myndighetene er blitt strenge på visum-søknader. Tidligere enkle saker, krever myndighetene nå mer av garantier og dokumentasjon. Vi skal ha medietrening i august og de som kommer tilreisende, må vi gi garantier for at de forlater øya når uka er omme. Da er det å finne ut av nye formularer og ha nødvendige papirer på plass til rett tid, rett fax og rett e-mail. Og av og til originalt, sendt med expressfart.

I dag kl 05.30 våknet jeg av 5 minutters ulende sirene. Jeg spratt opp og kikket ut. Jeg så ingenting og roet meg. Senere fikk jeg forklaringen. Dagen markeres for å minne Kypros om tyrkernes invasjon på nord-siden i 1974.
Bildet viser grense mellom Nord-Kypros og Kypros i Nicosia, eneste delte hovedstad.

Sandsekkene og gjerdet viser tydelig at her er et skille. Det er en nøytal FN-sone før det blir rent tyrkisk område. Hus og bygninger er nedslitte og ser falleferdige ut. Det lønner seg neppe å investere i oppussing. Hvem vil ha dette senere? Kanskje det kan bli en attraksjon om noen år?

Det hele minner om en filmkulisse. Men dette er alvor. Skal man over, må man gjennom passkontroll og sjekk. Mange kyprioter i sør vil ikke over på nord. Følelsene for det som skjedde er sterke.
FN arbeider fortsatt med minerydding og prøver å få til løsning. Men konfliktene er mange i verden og denne virker ikke høyest prioritert og er dessuten vanskelig. Tiden får vise hva som er mulig.

Vassilikos is gone

I dag har det vært begravelse for de 12 omkomne etter eksplosjonen ved militærbasen.
Nå kommer mange spørsmål opp. Det er protester utenfor presidentpalasset med krav om avgang. 1000 mennesker har samlet seg og de vil fortsette.

Økonomien har gått mange steg tilbake. Kraftverket (Vassilikos) som nå er ødelagt, produserte 60% av Kypros sitt behov. De løsninger som nå settes i gang på kort sikt, er kostbare og strømforsyningene vil være ustabile. Kundene må betale for ny strømproduksjon som vil være dyrere enn det som nå forsvant.
Det fryktes at mange bedrifter vil få problemer både med produksjon og med nedgang i etterspørsel. Det males med svart penn vanskelige tider for mange.
Det arbeides med å fordele behovet for strøm. Det foreslås unntak for arbeidstidsbestemmelser slik at det kan arbeides mellom 8 om morgenen og halv ett om natten etter en modell som sentralbanken allerede har innført. Det skal være innlagt  pause mellom 5 og 8 om ettermiddagen. Alt for å spre belastningen på nettet.

Solnedgang i kveld over Limassol.

Jeg har kjørt igjennom en del av byen i dag og vært innom offentlige kontorer. Flere lyskryss er uten lys. Det sies at det allerede er økning i trafikkskader. På arbeidsgiveravgiftskontoret kunne de ikke jobbe når jeg var der. Uten strøm fikk de ikke gjort noe i EDB-systemet. Likeså virket selvsagt ikke AC-en og kontorene var glovarme. "Kanskje om en time eller to kan vi få komme igang igjen." Slik var det også på andre kontor. Større butikker er utstyrt med aggregatorer. Mindre butikker prøver så godt de kan å holde varmen ute og kjølen inne. Folk oppfordres til å bruke AC minst mulig.
Jeg merker meg at folk er redde for å bruke heisen. Ikke rart heller hvis plutselig strømmen går og man blir sittende der et par timer uten å kunne komme ut på skikkelig vis.
Men dette skal nok folket komme igjennom. Det sammenlignes med at hendelsen er et slag for Kypros på linje med da Tyrkia invaderte nord-siden i 1974.

Nå har jeg holdt en lang avhandling om Kypros just nå. Men mandag den 11. juli vil bli en historiedag for øya. USA har 11. september.

Heldigvis har vi i vårt bydistrikt blitt spart for strømbrudd til nå. Alt hos oss fungerer for tiden.

Eksplosjon

Mens jeg halvsov på morgenkvisten i dag , hørte jeg et drønn i det fjerne. Jeg lå og ventet på rystelser fordi jeg tenkte dette var jordskjelv. Det kom ikke. Men i stedet merket jeg at strømmen forsvant. Etterhvert fikk jeg informasjon om hva som hadde skjedd. Et lager av våpen og ammunisjon fra en konfiskert last fra et iransk skip på vei til Syria i 2009, gikk i luften ca 4 mil unna Limassol. Like ved militærbasen og lageret, lå et stort el-verk. Dette fikk store skader. 12 liv er foreløpig gått tapt og mange skadde fraktes til sykehus. En fiskelandsby like i nærheten fikk blåst inn alle vinduer og dører i bygningene. Jeg passerte landsbyen og militærbasen på lørdag på vei tilbake fra flyplassen.
Konsekvenser av dette merker hele øya. Det sies at 2/3 av strømmen ble slått ut. Banker, kontorer, fabrikker og butikker har problemer. Folk ble sendt heim fra arbeid. Mange lyskryss virket ikke og det var ikke politifolk nok til å dirigere trafikken, så litt kaos ble det.
På vårt kontor fikk vi tidlig strøm tilbake, men internettet virket ikke. Leverandøren av bredbåndet hadde ikke strøm til sitt anlegg. Vi fikk heller ikke ut nye sendinger pga dette. Men i leiligheten har jeg en annen leverandør av internett, og de gikk klar denne kolapsen. Så derfor var det best å jobbe hjemmefra i ettermiddag.

På søndag ble jeg med naboen på tur til nord- siden av Kypros. De som bor der kaller det for Nord-Kypros. De har eget flagg men ingen andre enn Tyrkia godkjenner dette. På gresk side står det alltid på kartene "Area under Turkism occupation since 1974". Gresk-kypriotene har dårlige følelser ved å krysse grensen til nord fordi de føler de blir kontrollert og må betale for å besøke sitt eget land. Tyrkia står ikke særlig høyt i kurs.

 Vi besøkte St Hilarion Castle som ligger rett opp i fjellene bak byen Keryneia. En flott fjellkjede ligger langs nordkysten. Borgen er Walt-Disney sitt motiv da Snøhvit og de syv dverger ble skrevet. Det var en flott opplevelse å se denne borgen som voktet sletten langs kysten og hadde kontroll langt utover havet. Det kunne bo mange mennesker der fordi området var stort. Egen kirke hadde de innenfor murene, samt fengsel.

Fra et av vinduene, er det perfekt utsikt over byen. Nå er det også montert lyskastere i terrenget rundt borgen og toppen slik at området lyses opp i mørket og blir et landemerke i området.

Saltsjø

Litt ut av Limassol er det en saltsjø. Vi bestemte oss for å finne ut av den. Lørdag ettermiddag i steikende sol, men med en frisk vind, gikk vi. Saltsjøen vokser om vinteren og minker om sommeren. Det er ikke utløp på denne innsjøen. Heller vet jeg ikke om innløp, men noe tilsig er det nok. Likevel er det regntiden som fyller opp området med vann og når tørken kommer, damper sjøen nesten helt inn. Det flate store området rundt sjøen, blir lett å gå på. Både sand og vann er svært saltholdig.

Noen fugler liker seg i dette spesielle området, og det er flamingoene. De beiter på noen dyr som oppholder seg i saltvannet og sanden. Fuglene kommer utpå vinteren og er der ennå. Ellers er det ulike typer ender og vadefugler som holder til i denne spesielle biotopen.

I saltsanden er det lett å lage spor og de forsvinner nok ikke før neste regntid.

I Trodosfjellet starter denne uka en ungdomsleir. Vi har invitert ungdom fra bl.a Egypt til å delta. Ellers kommer det folk fra øya her og leiren varer nesten ei uke. Et flott tiltak som sveier ungdom sammen på en positiv måte.

Iran har vi lest mye om i det siste og vi har fått meldinger om fenglinger, dødsdommer og vanskeligheter for kristne. Også UD i Norge har fått øynene opp for at Iran er spesiell og vil vurdere søknader på nytt. Nå gjelder det å slå ring om disse og gjerne be myndigheter legge press på Iran på høyeste nivå. Det er viktig at slik informasjon kommer ut.
Nå er vi ikke mange på jobb. Ferien er over oss. Da blir det til at vi som er igjen, må gjøre "alt" når noe ekstra dukker opp. Og så har vi besøk av Oskar fra Sverige som leter etter bosted og bil før familien kommer flyttende hit i august.

Sommeren kommer..

Nå går det mot ferietid. Kontoret vårt blir betjent hele sommeren, men det er jo selvsagt preget av ferietid og redusert bemanning. Kick-off for høsten skjer i begynnelsen av september. Da skal 3 nye medarbeidere være på plass. 2 stk avsluttet sitt engasjement nå i juli og drog tilbake til Sverige.
Denne uka har vi fått mye respons fra den arabiske halvøy. Internett gir folk muligheter til å følge med ute i verden og dermed kan de finne svar på mange av de spørsmål de har og som deres land og kultur ikke tillater blir diskutert. En SMS kom med budskap om takk for programmene fordi de har gitt nytt mot og hindret plan om selvmord.
Så har vi som nevnt sist hatt gleden av å ha besøk fra Norge. De har fått treffe mange av våre kontakter og fått med seg god informasjon.

                                                                                                                                                              Vi har delt en flott helg sammen på tur. Både bading og fjelltur har det blitt. Kypros er mye natur. Troodos fjellområde er flott. Som ofte nevnt i vår blogg, vi må ut å gå. Det er likså en del av livet vårt.

Vi hadde lunsj i en lite landsby. Kypriotisk mat smaker som regel veldig godt.

Sammen med våre besøkende fikk vi være med på samtaler om forfølgelser som pågår. Det er i enkelte land verre enn på mange år. Dette er en kamp som gjelder oss alle, ikke bare de som utsettes for denne urettferdighet.