Våren kommer..

Det har vært en travel periode bak oss. Vanlig arbeid, revisorer på plass, Egypt-tur for Vivi, retreat for de ansatte og regionsråd på besøk samt Sat 7 har hatt sin konferanse som har medført ekstra møter når så mange folk samles. Jobben blir ikke etter klokka i slike perioder, det blir livet. Natta må også i bruk for henting og bringing til flyplass. Vi deler på det blant de ansatte.
Så har vi besøk fra Moi denne uka. Det er jo en inspirasjon å få dele med venner, det vi er opptatt med. Folk ber oss alle ut på besøk og vi får noe å bite i.

Varmen er på gang. Blomstene strutter. Nå er det en fin tid før tørken tar over. Snart starter slåtten. Det er jo annerledes enn i nord.

Kypros mars 2012

Denne gang skal jeg ikke kommentere bildene noe særlig. Bare se på bildene, kjenn stemningen og tenk at du er i "syden" i mars.

Skiheisen i full sving. Folk kjører både brett og med slalomski.

Husene på fjellet er isolert av snøen.

Nesten som i Sirdal på en virkelig fin påskedag. Men her er alle på sommerdekk.

Supre forhold til ski, aking og vandring til fots.

Mer eller mindre kaos på Troodos Square.





Vi får neste helg besøk fra Moi. Så Ståle, Selma, Leif og Ester Beth kan bare kjøpe rompeakebrett, votter, luer, CD, hjemmelaget mat og alt mulig dill dall på plassen her, om de vil ha en snøtur.

Snøball og misforståelser

Vi har en svensk student på besøk i kontorfellesskapet vårt. Han skal ha 4 uker studier på Kypros med hjelpearbeid og bistand i praksis. Han følger en medarbeider tett og ser hva han gjør. Siste to uker kommer også hans fru. Når Vivi skulle spørre han når hun kommer, var det for å reservere plass i gjestehuset. Hun skrev i mail: " Når kommer din kone?" Han hadde aldri hørt det ordet før så han lurte veldig på hvorfor Vivi skulle ha rede på hans "ko"."Hvorfor skulle hun vite om jeg skulle ha med ei "ko" eller ikke". Nå vet han det.....

Det er ikke snøballkasting som Kypros er kjent for. Men for tiden er det mye snø på toppen av fjellet. På tur i de høyere områder, går man i snøen. Vi merker det i byen at det kommer kalt luftdrag nedover. Det er ennå en slags vinter her.

Deilig med litt snø under skoene. Tror ikke skaren ligger til St.Hans.

Cedar trærne står i snø i fjellområdene. Det skiltes for å fortelle navn på trær og planter.

To trær strekker seg høyere enn de andre. Nicosia sletten i bakgrunnen.

De fleste av oss har vært opptatt med de vanlig oppgavene denne uka. Kontakten med Sverige og Norge er nesten daglig. Skype er til stor nytte og koster ikke noe.
Vi har utfordringer på personellsiden. Det trengs teknikere til høsten, på lang tid og voluntørert til kortere perioder. Mer mediearbeid kan bli gjort, bare vi får rette personer til jobben og finanser på plass. Det jobbes med spørsmålet.

Angrep

Det er mange måter å angripe det eller de man ikke liker. Det gjelder å ødelegge, få tilfredsstillelse eller en følelse av å få gjort noe godt, ved å trykke andre ned. Noen blir provosert om andre mener noe de selv er sterk imot. Fysiske angrep er en ting, men en ny type krig er i gang. Det er i "sky", "in space". Sosiale medier, nettsider og annen elektronisk kommunikasjon blir forsøkt hacket og ødelagt av meningsmotstandere. I dette rommet der ute, foregår det mye. Det gir muligheter for å skape kontakt med mennesker som ellers blir avskåret fra omverden av det samfunn de lever i.
Vi får fra våre kontakter høre om forsøk på angrep på bla. web-sider. Noen ganger lykkes det og det må reparasjoner til. Kanskje en uke eller to med ekstraarbeid. Ny beskyttelse, ny serverplass eller andre typer mottiltak blir så forsøkt. I dagens nettliv, er man forberedt på at slikt kan skje.

Sist søndag var i en tur innom en skandinavisk messe. Vi fikk med oss informasjon om handel mellom særlig Sverige og Kypros. Jeg lette etter kontakt med proffe folk til hjelp mot byråkratiet på Kypros, om vi skulle trenge det. En film ble vist om Vasa skipet som gikk ned utenfor Stockholm på sin første tur. En merkelig historie om ingeniør-bom. Skipet tålte ikke sterk vind og det gikk rett ned med flagget til topps nærmest i havneområdet mens folk stod på land og så på..

Havet er stort. Fargespill når dagen avsluttes.

I denne uka har vi jobbet med forberedelsene til revisjonen i neste uke, ferdigstilt budsjett, planlagt retreat med personalet og regionrådet, hatt konsulentoppdrag, fått en gladmelding om arbeidstillatelse for personal, diskutert behovene framfor høsten mht teknikere, vasket ut i gjestehus, skrevet rapporter, fått mange behovsmeldinger fra lokale kontorer etc etc. Slik kunne vi fortsatt.

På siste Maltatur var det rene "bygdedagen" i byen da vi ankom. Bl.a. en binge med sau. Slik så de ut.
Ellers var det sang, salg av "husflid", hjemmelaget snop og opplegg for barna. 

Jeg blir sint...

Lidelse er en del av kirkehistorien. Det kjennes så urettferdig og dårlig gjort når noen skal straffes, likvideres eller miste alt de eier fordi de velger en annen tro enn den som samfunnet, slekten eller vennene har. I uka som har gått, har vi fått inn rapporter om dødsdom for en ung familiefar og om arrestasjoner av ungdommer.  Mennesket har fri vilje og velger selv. Slik er vi skapt. Ingen skal krenke den retten.
Vi satt sammen med en ung mann en kveld og fikk historien hans der han for 2-3 år siden måtte flykte fra sitt land og familie og lever med dødsdom over seg. Heldigvis har han fått nye venner, nytt statsborgerskap og er trygg så langt. Likevel er han forkastet og mye må skje før han kan gjenforenes med sin familie. Men ingenting er umulig.
Jeg blir så sint når noen skal måtte lide slik.

Noen får positive beskjeder også. I dag under gudstjenesten fikk vi hilse på en mann som har sittet 9 måneder i fengsel på Kypros. Som illegal på øya, ble han fengslet mens saken pågikk for å sende han heim. Det ville betydd døden. Mange jobbet for hans sak. Tilslutt fikk han medhold og får bli. Han slapp ut av fengsel denne uka. En sterk opplevelse å få del i denne mannens historie i dag.

Vi har vært en ny tur på Malta, bare en 3 dagers tur for å møte folk vi arbeider sammen med. Vi planlegger framtid, produksjoner og ser på hvilke muligheter som kan nyttes.

e m, et moi...?
Vi hoppet til første gang vi gikk forbi dette skiltet. Det er navnet på en butikk i byen. Det var som om vi fikk en følelse av å være heime på Moi et øyeblikk. Vi gikk inn og handlet noen klær på salg. Vi går gjerne dit igjen. Litt handling og litt MOI.