Bil og hund.

Det er mange flotte biler her. Noen sier kypriotene er så glad i bilene sine at de gjerne kunne hatt dem på soverommet. De er billige i innkjøp i forhold til det vi kjenner. Mercedez er hverdagskost, som folkevogna var i Norge før. De fleste biler har en del bulker fordi det er en del småkrasj som skjer.
Det fins ikke parkeringsplasser nok og derfor tas fortauet i bruk. Vi som går, må ut i veien og gå slalom mellom biler og trær.

Helt parkert på fortauet og tett i tett.


Det tutes mye. Er vi litt for sent i gang når lyset er grønt i krysset, så er det balauba. Og vi må være oppmerksome og alltid ha øyekontakt med de andre bilene hvis vi vil ut av et kryss som ikke er lysregulert.
Det er mye gummi og felger samt lydpotter som får gjennomgå når det ene hjulet skal opp på fortauet.
Bilskilt er det også mange varianter av. DAY 91 eller en annen KU1000 etc er eksempler.

 

Vi fikk nylig en e-mail fra en lytter til web-radioen vår som skrev at på hans arbeidsplass lyttet de til sendingene. Det gav dem inspirasjon til et ellers kjedelig arbeid og alle kollegaene likte å høre. Så det kom et stort takk. Denne hilsen var helt spesiell og ulikt alt annet. Ansvarlig for radioen syntes dette var oppmuntrende.

En far fortalte meg at barna hans øsnket seg hund. De ba både Gud og foreldre om en svart, liten hund og helst to. En dag i denne uka kom en telefon fra en mann som ville gi bort valper. Svart var fargen og han hadde to hvis de ville ha begge. Barna ble lykkelige mens far og mor så for seg alt arbeidet. Men dyr kan være viktig for barn og vel verd å satse på. Hunden er menneskets beste venn, sies det.

Uro og opprør

Nok en gang måtte en reise endres. Uroen i Midt-Østen utfordrer oss på sikkerhet både på oss selv og på våre samarbeidspartnere. Fra denne helg av måtte ledertrening i prosjektarbeid utsettes pga bomber og uroligheter rett i nærheten av kurslokalet. Det er leit for all forberedelse som er gjort og alle som har sett fram til dette, men nå er da virkeligheten slik her. Nytt tidspunkt må blinkes ut snart.

Mediearbeidet omfatter radio, TV og internett. Internett er stort og det vokser og brer om seg. Utrolig å se hvordan folk "lever på nettet". Mange sier at virkeligheten og venner på Facebook eller andre sosiale medier, er like stort og virkelig som "levende" venner. Generasjonen som bruker data og mobilen for alltid å være online, vil jo være bærere i samfunnene om kort tid. Derfor tar fler og fler organisasjoner dette på alvor og gjør noe. Dette gjelder ikke bare her i regionen, men over alt.

Jeg har aldri før sett skilt på en sti som viser en flukt rute. På vei til en foss, stod dette. Når jeg så på skotøy og klær enkelte gikk med, så kan jeg skjønne at noen må ha "escape route" tilbake. I bekker, myr og seig jord kan man ikke ha hvite tøysko og fine bukser.

Når flyet kommer innover Kypros, så ser det ut som om det går veier på kryss og tvers. Men mye av "veinettet" er branngater. Når det er tørke i flere måneder, er man redd for brann. Over topper og ned i daler er terrenget jevnet. Der kan man kjøre med 4WD og andre egnede kjøretøy. Øverst i et terreng, fins det ofte små hus for brannvoktere, såkalte "Fire outlook station".


På vei mot en topp i en branngate.



Alarm og trygghet

Vi har endret alarm i kontorbygningen. Nytt trådløst system gir oss litt mer trygghet. Sentralen passer på når lamper blinker. Vi oppgav normalarbeidstid, fra 8 om morgnen til 18 om kvelden. Det vi ikke tenkte på var at ansatte på alarmsentralen skulle passe slik på at vi blir sjekket om vi er utover normal tid. Og det er det nesten alltid noen som er, samt at vi har interne kurs- og møtekvelder. Slik kan det bli når man ikke kjenner firmakultur og tankegang fullt ut. Nå har vi kommet til endrede rutiner som passer våre behov.

Det er sikkert deilig å sove i vogna på bytur. Barn som stoler 100% på sine foreldre at de passer på, slapper av og "lader" opp mens bylivet støyer rundt dem. Slik skal det være ut fra vår tankegang og vårt ønske for barns oppvekst. Men det er ikke det for alle. Vi har fått hørt og lært om hvordan  mennesker i andre kulturer ser på barns levekår. Alle trenger trygghet.

Vi var i byen for noen uker siden og så på den årlige paraden. Barna storkoste seg over utkledninger, musikk og oppvisninger. Mange måtte opp på pappas trygge aksel for å kunne se. For oss var det fint å se hvorden alle generasjoner var med.

Vårt arbeid handler mye om å skape trygghet. De mange som gir respons og ønsker kontakt, søker oftest tryggheten gjennom tro. Men mange andre typer behov skal også dekkes.

Myggen biter i mars

Det våres. Kaldværet ser ut til å ha gitt seg. Nå kan vi ta siesta i solen ute igjen og snart kan vi skru av oppvarmingen inne. Regnet har gjort at det gror godt. Så dukker sannelig myggen opp i mars. Det hadde vi ikke tenkt på. Mygg i mars. Noe stort problem er det ikke, men går vi ut i skog og mark, så kommer de fram.


Ferskentrær i blomst

Det er dramatikk for tiden. Japan opplever katastrofe. Jordskjelvet skaker en hel verden. Bilder og film sjokkerer oss over de krefter som er i sving.
I Libya er det i krig nå. Jemen har fortsatt uro. Baharain er ustabil. Tunisia og Egypt her ennå lang vei å gå for å finne styreform som fungerer og som folk respekterer. Det er et jordskjelv dette også. Hvem kunne tenkt seg dette for et halvt år siden?

Vi har hatt besøk denne uka av personer som har arbeidfelt utover i regionen. Historier fortalt av folk som selv har opplevd forfølgelse og fengsel, kan man ikke bare skyve vekk. Det er helter i dag som lider urettmessig, blir misforstått og må betale en høy pris for sin trofasthet og overbevisning. Disse heltene kommer ikke på førstesider i aviser. De jobber heller i det stille og hjelper andre videre i livet. Noen har evner som brukes i film og andre medier.


Vestsiden av Kypros har mye fjell og daler. Mange flotte utsiktspunkt.



Jordan

Vi landet i Amman, kun en times flytur fra Kypros. Hovedstaden i Jordan er på nesten 2 millioner mennesker. Et sletteland på en høyde på ca 8-900 moh. Første morgenen kom snøen på tvers i byen. Flaggene blaftret heftig. Dette har vært det kaldeste jeg har opplevd så langt her nede. Legger snøen seg på veiene, stopper byen opp. "Alle" går ut og leker, ble vi fortalt. Nå skjedde ikke dette denne gang.


Amman

Vi var invitert til å besøke nye mulige samarbeidspartnere, samt vi traff "gamle".
Vi kunne ikke la være å legge merke til at i dette landet betyr kongen mye. Bilder hang overalt. Gatenavn, hoteller etc var oppkalt etter kongefamilien. Noen protester forekom, men det var forløpig beskjedent. Kongens innstilling er at landets største ressurs, er "people". De har ikke olje. Vann er det også knapphet på. Folk og turister er viktig. Da må man innrette seg slik at turister kommer og at innbyggerne kan få være med og skape sin velferd selv.



Utsikt nedover mot Jordanelven.

Vi gjorde en liten tur til Mount Nebo siste dag. Det var fjellet som Moses satt på og så inn i landet som han selv ikke fikk komme inn i. Utsikten var upåklagelig. Jordansletten, Dødehavet, Jeriko og skimt av Jerusalem. Det er som å se innover jordens sentrum. Hvor mye har ikke skjedd her? Og det kommer helt sikkert til å skje mye framover også.

Snøsmeltingen i gang....

Det er alltid spennende når en ny vår kommer i Norge. Snøen skal vekk. Markene og trærne skal igjen bli grønne. Slik er det jammen her også. Snøen smelter på Troodos-fjellet, vann samler seg i dammene, fuglene synger, temperaturen stiger, trær får nye blader. Se på disse bilder. Dagtemperaturen er nå rundt 20 grader. De første har allerde badet i år...


Vakker blomst i hagen. 

 

Kirsebærene blomstrer



Vill "Paul i øye"



Smeltevann fra fjellet.



Vakker gammel bro

 Vil man bry seg om andre, blir man ikke arbeidsledig. Denne uka fikk vi et stekt opprop om å være med på å gi hjelp til sigøynere. En av våre partnere vil hjelpe en folkegruppe som ingen vil ha. Sigøynerne er oftes statsløse, har få eller ingen rettigheter og blir sett ned på av "alle". Mange av dem lever under uverdige forhold. Men de er jo like mye verd som andre. Vi skal reise ut og treffe dem som vil hjelpe og få høre mer.

Jeg fikk en mail denne uka med spørsmål fra en tidligere medstudent. Han lurte på hva jeg gjorde på Kypros. "Graver du etter gull ?".  Jeg svarte "ja" til det, men gullet er i mennesker. Det fins ingen høyere verdier her på jord, enn et menneske.

Mars

Denne uka begynte med tema kveld om menneskerettighetene. Kan de noen gang bli gjeldene i et muslimsk land? Hvordan er synet på liv, menneskeverdet, likestilling, tro og demokrati? Disse spørsmål er viktige nå når omveltningene skjer. Vi ser allerede at det ikke er lett å kaste noe for så å få alt bedre snarest mulig. Det vil ta tid, kanskje generasjoner. Hva skjer så underveis og hvilken retning tar dette? Det dukker opp krav om at "styresmaktene" skal gjøre mer for befolkningen, men det er vanskeligere å tenke seg hva den enkelte må gjøre for at den nye friheten kan bygges.

En ung mann bestemte seg for å delta på Tahir plassen i Kairo. Han ville gi vann og mat til folk der. Midt i sitt arbeid ble han rammet av ei kule som gikk inn på skrå under øyet. Faren jobber her på Kypros og han klarte å få sønnen sin til England for behandling. Vi håper det går bra. Det var millimeter om å gjøre før han hadde vært død.



Musikk og trommer må til i et opptog som dette.


I Limassol tenkes det karneval nå. Den årlige festen varer i over ei uke. Den innledes med grillkveld. "Alle" spiser kjøtt for dagen etter går man inn i fastetid før påsken. I den tiden skal det spises frukt og grønnsaker. Midt i denne tradisjonen, kommer det karneval i byen. Mange arrangementer holdes. Barneparaden var søndag og neste søndag er det hovdparaden. Byen stenger hovedgaten for å gi plass. Det kommer visst folk fra hele øya for å være med på dette.