Gjennom Kairo's gater

Det gikk bra denne turen til Egypt også. Litt forsinkelser må man alltid regne med. Men når det er med i beregningen, så går det bra.
Etter sommerens hendelser politisk og volden som har vært etterpå, var det synlig mye mer politi og militære ute i gatene. Egentlig virket det trygt. Folkelivet syntes gå som før. Men tog er innstilt pga faren for terror. Metroen er i lange perioder og spesielle steder stengt. Så alle måtte ut på veiene og gatene for å forflytte seg. Det er bare trangt i en by som har 4 ganger Norges befolkning.

Fruktmarkedet fungerer som før.

Levende mat eller fersk mat er best.

Trafikken er noe man må være med på for å virkelig forstå. Reglene er så som så. Når alt går godt så betyr ikke det så mye. Folk vandrer rett i gatene mellom bilene på en 4-felts vei. Denne gang så jeg en moped kjørte på ei dame og hun ble tydelig skadet i foten. Mens jeg satt og snakket med en av de jeg besøkte, kom det melding om at en av vennene deres hadde mistet sin kone i en trafikkulykke.

Far og sønn ute på motorsykkel. Dette er av den bedre sorten både når det
gjelder kjøretøyet og sikkerheten.

Så har vi besøk av May denne uka. Søstrene deler dagene mellom jobb, litt tur og ut på besøk.

Under åpen himmel

Damene bestemte på fredag. Mennene måtte være med og passe på. Damene skulle absolutt sove ute ei natt. Det kunne jo komme både mennesker, krypdyr og slanger som var farlige. Plassen skulle være på en topp utenfor byen. Halvannen time å gå med sovepose og liggeunderlag, nattmat og frokost. Stearinlys, gasskoker og vann var også viktig. Turen opp i solnedgangen var svett og varm for oss to par.
Men natten ble som en drøm. Flott temperatur, vindstille, en klar halvmåne og masse stjerner som gjorde oss helt betatte. Under oss lå Limassol og lyste opp til oss. Vi sov noen timer, men vi måtte være våkne når solen steg opp av havet.

På vei opp til 700 m.o.h.

Solen går ned bak fjellene litt over sju.

Campen med god utsikt over byen.

Soloppgang i det fjerne. En ildkule rett opp av havet.

Etter frokost er det tid for å gå "heim".

Det er viktig å gjøre noe spesielt og helt annet i blant for å kunne koble av. Neste utenatt blir på ei strand med bølgeskvulp og kanskje ei havskilpadde. Før den tid er det mye som skal skje med besøk, reiser og nye medarbeidere skal på plass.

Denne uka har norske og svenske turister lagt turen innom oss og fått omvisning og informasjon. "Dette ble høydepunktet på ferien" fikk vi kommentar på etterpå. Vi leste bl.a. opp noen av tilbakemeldingene som har kommet de siste dagene. Da blir alt mer levende og forståelig hva TV, radio og internett kan brukes til.

Peace at home, peace in the world

I besøk på Nord-Kypros står dette utsagn av det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa K. Ataturk. Han la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han regnes som landsfader for Tyrkia. I dag er Tyrkia en av de 20 største økonomier i verden og er medlem av G20.

Skiltet står i byen Kyrenia i Nord-Kypros som er under Tyrkisk kontroll.

Grekerne og kypriotene er ikke spesielt glad i tyrkerne. Under konflikten i 1974 tok Tyrkia 1/3 del av Kypros. Sårene er dype enda. Når vi besøker den del av øya, er det lett å merke forskjell i kultur og at det ikke er altfor mye samarbeid. F,eks slutter mobilen å virke, kart og skilt matcher ikke fordi sør nekter å skrive de stedsnavn som tyrkerne har satt opp. Første gang jeg skulle lese kart, fant jeg ikke noen ting for kart og terreng stemte ikke.

To duer i Kyrenia. Kanskje fredsduer?

Fred er noe som er sterkt framme i nyhetene. Syria bekymrer også her. Nylig kom syriske jagerfly over Kypros og britiske fly gikk på vingene straks. Det ble ingen dramatikk, men likevel et varsko.
Vi har merket oss den verdensomspennende bønnekampanjen for fred. På nyhetene sendte paven oppfordringen ut og det ble en internasjonal aksjon.

Som avslutning på "Kick-Off" ble det kjøpt inn ferdige pizza.

Tirsdag avsluttet vi høstens 2 "Kick-Off" dager. Om kvelden ble kontoret gjort om til spiseplass og lekeplass for barn.

Innelåst

Så er ny sesong i gang. Etter en flott august i Norge, er vi tilbake til varme arbeidsdager. I neste uke er alle tilbake på kontoret. Vi vil få nye medarbeidere fra Sverige, men de kommer først i andre uka i oktober.

I løpet av ferien har kontoret blitt betjent hver dag. Noen dager har det kun vært en person på jobb. En dag brakk nøkkelen til toalettdøren. En bit stod igjen inne i dørlåsen og det var umulig fra innsiden å få den ut. Rommet er lite, av betong og uten vindu. Det ble ropt, banket og gjort forsøk på å sprenge seg ut. Mobilen lå på skrivepulten. Ingenting nyttet, ingen hørte, døren var solid. Det ble dårlig med luft. Man kan få panikk av mindre.
Omsider, etter en time kom det folk innom kontoret. Det ble en stor lettelse når de klarte å få lirket ut resten av nøkkelen fra utsiden og fant en ny til å få låst opp.

Gamle porter kan være riktig fine, oppmalt eller ikke og pyntet med blomster.

En fredet dør i en vernet bydel. Slike porter kan være sjarmerende.

Ting tar tid. Å få orden på papirer og oppholdstillatelse på Kypros, kan  være en lang prosess og gi overraskende vendinger. Det har en av våre egyptiske medarbeidere erfart. I august måtte han være igjen mens kone og sønn kunne reise og besøke familie. Uten godkjent arbeidstillatelse hadde han ikke fått lov å komme tilbake. Men nå skal dette komme på plass. Han føler det som han har vært innelåst på øya i sommer.