lørdag 18. oktober 2014

Ved frokostbordet

Frokost er et viktig måltid. Sist uke fikk jeg en fersk historie fra frokostbordet til et ungt ektepar. De satt på mitt kontor og fortalte om sine planer for sitt prosjekt. Men så måtte jeg høre på dagens hendelse. De hadde for ei ukes tid siden invitert ei mor hjem til seg fordi hun kom til Kypros for å være nær døtrene sine som satt i fengsel. De hadde samme hjemland. Det gikk lenger tid enn tenkt før saken kom opp til retten. Mora ble deprimert av å være alene i et fremmed land og det var da hun ble invitert hjem for å bo der.
Under samtaler fortalte de hverandre om sine liv og den vandring de har hatt. Mora ble interessert i å høre om hvordan det var mulig å endre tro og hva det innebar.
Så denne dagen da dette ekteparet kom til oss, fortalte de at ved frokostbordet ville mora til de fengslede døtrene si noe viktig. Hun hadde brukt dagene alene til å studere den tro de fortalte om og nå hadde hun bestemt seg for å tro selv. "Det er det beste frokostmåltidet i vårt liv vi har hatt", strålte det unge ekteparet.

En god frokost. Under tiden på Kypros er det alltid fersk frukt å få ta i.
Her er det pærer på brunost.

Mens jeg på søndag gikk langs stranden for å få babyen til naboene i søvn, buldret det fra flyplassen i nærheten. Jagerfly gikk på vingene og svingte østover. Jeg visste at de er en brikke i kamp på syrisk og irakisk jord. Jeg kunne gå trygt men jeg tenkte på hva som slike operasjoner skaper av ødeleggelser og død. Samtidig sies det at hvis ikke man gjør dette, vil andre lide likevel. Da er det å velge blant to onder.


Å grave seg ned i sanden, det måtte til for Sebastian og Kristian.

Flyplassen i nærheten sender stadig fly på vingene.
Og det er normalt ikke passasjerformål.
Når Libya operasjonene pågikk, ble basen brukt til fly og helikopter
mens krigsskip lå i havet rett utenfor. 



fredag 10. oktober 2014

Forandringer

Under dagens morgensamling hadde vi besøk fra USA. Det bunnet i et samarbeid som de siste åra har vokst seg sterkt. Med mange års erfaring innen media, ble dagens hurtige utvikling beskrevet og de utfordringer det innebærer. Teamet på Kypros nikket gjenkjennende. Det har skjedd en revolusjon i kommunikasjon særlig via internett og de sosiale medier. "Film kan brukes til dårlig påvirkning, men det kan også brukes til godt. Så også med annen mediekommunikasjon."

De få dagene som er til disposisjon på denne turen, har gått fort. Listen ble lengre enn ventet og tar mer tid. Midt i praktiske gjøremål, kommer samtaler med mennesker som er i startgropen på noe nytt. Ideer er klekt ut, testet og satt i gang. Nå gjenstår videreføring.

Det er høstferie hjemme. Etter 4 års venting, kunne endelig Kristian og Sebastian få sjansen til å komme til Limassol og Kypros. Det er blitt mye bading og lek, men også besøk til andre familier. Alle på kontoret har fått hilsen på dem og svenskevitser er fortalt.

Her i vannet trives de, i timer.

Ute på byen om kvelden til vi finner en god spiseplass.

Plutselig måtte jeg hjelpe til med saueklipping på nytt.
Vi tok det som en tur opp i fjellet en ettermiddag.
De som driver dette området med druer og oliven,
har noen få sauer til å beite.  





lørdag 4. oktober 2014

"I Norge er de opptatt med jordbær"

Det tar tid å bli fortrolig med en ny virkelighet. Etter 2 måneder hjemme skal det nå bli en kort tur tilbake til Limassol. Det er ei liste av saker som skal bli gjort på ei uke. Og det skal bli tid til å besøke venner og naboer. Man kutter ikke vennskap fordi om man flytter.

Overskriften stod i en norsk avis i sommer. Mennesker som opplever tøffe tider både med materiell nød, utrygghet og krig fikk en utfordring med å se på vårt land og hva folk var opptatt med.  Om det var jordbær eller ei, når de daglige utfordringer er forskjellige kan man undre seg hva andre er opptatt med. 4 år med møte med mennesker som lever livet i helt andre forhold og omgivelser, er noe av det mest berikende jeg har vært med på. Da betyr ikke "ting" noe særlig, men levende mennesker.


Limassol med sine mange blomstrende trær.

En god samtale på kafe midt i Kairo. 

Ved reisene våre, har det blitt mange samtaler om behov i arbeid, personlige saker, personalspenninger, ekteskap, økonomi etc. Noe av det siste jeg fikk være med på var når vår sjåfør inviterer ut på en kveldskaffe en varm kveld i Alexandria. Han hadde lyst å dele sin erfaring i kirkearbeid og den smerte han opplevde når ikke hans musikkstil ble akseptert. Slike hjertesukk kommer ikke uten å bruke tid til å bli fortrolige.


Det er fint når kontakten skapes og den gode samtalen kommer.
Her fra Alexandria.

Det er alltid noe å se på veien. Slike lass er verdt en studie.

I Egypt har Dina Farms utsalg mange steder.
Alltid et trygt og godt sted å kjøpe mat på.