Gavedryss

Så er jula snart over. Det som har vært forberedt i lang tid, går så altfor fort forbi. For oss er det spesielt å få komme hjem en tur og få delta i samlinger i familie, nabolag og menighet.
Gaver hører jula til i Norge. Vi gir og håper den som får, skal føle glede og ha nytte av gaven. Vi kan ikke forlange takknemlighet. Det er spenning i å gi bort gave og det er spenning i å få.

Siste uker før julefri ble hektiske pga alle besøkenede. Og når man skal reise bort ei stund, må det ekstra innsats til for å klargjøre for å være borte. Vi reiste via Oslo denne gang og hadde et møte med PYM.  Nå ser vi fram til nytt arbeidsår som starter andre uka i januar.

Hva skjuler seg bak innpakningen? Gaver fordeles og snart skal det åpnes en for en.






Vi hadde juleavslutning for personale med familiene. Alle fikk hver sin gave.

Hva kan dette være?

Fornøyd gutt med stor lastebil.

Et fly er topp.

Så til julekvelden hos Dina og Kenneth hjemme i Norge.

Hva, en epleskreller?? Topp!! Dina må bare plante mange eplestær.

Gammel eske bedrar, hva er stappet inni?? Vivi åpner i spenning.

Et par timers skitur på juleaften. Eventyrforhold med skare og 1 cm nysnø.

Juletur på ski. Slikt kan det være når alt klaffer.

Motorsag må til.

Vi har hatt en fornying av uteområdet. Endelig en motorsag å holde i og få gjort noe med trær!! Det rensker ikke bare opp ute i hagen, men det gjør noe med kroppen å få brukt energi og krefter. Det er nok hodearbeid.
Oliventrærne trengte å kuttes. En god nabo til kontoret ble spurt til råds om når riktig tid var. Alt vokser så utrolig mye her nede bare det er vann nok. Fuglene spiser oliven, kjernene faller ned sammen med tørre blader og skaffer oss arbeid med å sope. Nå skulle det skje.

Ferdig resultat. Nye greiner vil vokse ut og de må holdes i passelig høyde.

2 stk container hardstappet med greiner og annet hageavfall, ble kjørt vekk. Tilbake er et lyst, rent og trivelig uteområde. Nå venter vi bare på kommunen som har ansvar for trær som står på fortauet. De skal gjøre det samme med noen nøttetrær som er altfor store og som samler utrolig med fugler som skiter inngangsparti og gate full. Men ikke alle kyprioter kommer den dag de saler hesten. Altfor mange avtaler er gjort; "Kommer mandag ", men ingenting skjer og vi lurer på hvilken måned eller år som var ment.

Juleforberedelser har det vært her nå lenge. Nisser henger på husveggene, lysdekorasjoner i rundkjøringer, over gatene og selvsagt i alle butikker. Lys blinker. Alt er nå innrettet mot julefeiring. Bare snøen mangler..

Lysdekorasjon i gaten med blinkende nisse og slede.

Budsjettarbeid opptar oss ellers. Mange detaljer skal på plass. Vi kan ikke bruke mer penger eller ha mer aktivitet enn de ressurser vi rår over. Men vi drømmer om mer fordi behovene er så store.
Besøk fra Sverige har vi og flere kommer til helgen. Utenom budsjetter blir det også produksjons- og overordnet regionsplaner som skal få fokus.

Amman

Søndag reiste vi til Amman i Jordan. Vi skulle besøke to organisasjoner som er med i nettverket. Reisen og opplegget gikk helt som planlagt og vi brukte en dag på hver av dem. Det er noe annet å ha sett enn bare å ha hørt. Slik ble det for oss. Vi får nærmere relasjon til dem det gjelder samt høre om det de arbeider med, strir med og hva de ser for seg framover.

Amman, fra den mer moderne kant.
Jordan har lenge lagt vekt på å ha gode forbindelser med Vesten.

Vi fikk også tid til et par timer med besøk hos en familie. Det er alltid interessant å se husene hvordan de lever. Alle går med sko inne fordi det er kaldt, nesten ned mot null om morgenen. Amman ligger på ca 800 moh og når vinden kommer fra nord, så blir det kaldt.
Det bygges mye. De nye bydeler framstår topp moderne, Fine veier, nok butikker og kjøpesentere og mange store, fine biler. Folk vil heller ha sine penger i hus og eiendom enn i bank, ble det sagt. Noen forventer økt befolkningspress inn i landet. En krig i området øker flyktningestrømmen straks.
Men i gamle bydeler er standarden noe helt annet. Husene står tett i tett og minner mer om store fuglekasser bygget av mur og murstein.

Bilparken er fin, fordi biler er billige.
Men selvsagt finnes alle salgs doninger, særlig ute av byen.

Det er mange mørketall. Jordan ligger helt på topp ang æresdrap i regionen. Myndighetene gir en viss frihet, men press fra familier, nærmiljø og fanatikere, gir seg utslag som myndighetene ikke rår med eller vil ta i.

Tilbake på kontoret igjen og rett i rydding og vedlikehold. Det trengs en runde på det en gang i året. Containeren blir full nokså fort. Det som vi kan tenke oss noen vil ha, f.eks en utslitt kontorstol, ubrukelig fax, kopimaskin, mikser, hyller på halv åtte etc., setter vi ut på gata og vips så er det borte. Det er personer som kjører rundt og sjekker gatene. De er et godt tilskudd til renovasjonsvesenet. De får alltid noe ut av det, enten fiksing eller med å ta vare på metaller, deler o.l. Vi blir i alle fall kvitt det.

50(0)

500 kg kobber pr kamel i grupper på opptil 50 stk, fra gruve i Pera Pedi til havn i Paphos eller Polis. Dette var en viktig transport og næring på 1500 tallet på Kypros. De gikk 50 km pr dag. Til å forsere noen elver i regntiden, ble bruer laget. 3 stk står i dag. De er flotte byggverk og de er av stor kulturhistorisk verdi.

Flott byggverk fra gammel tid.

Broene er laget etter Venezia stil. Ingenting å si på gangbanen her -

Det er arbeidet hardt i teamet denne uka. Mange behov kommer opp bl.a. på grunn av Egypt og Syria. Organisasjonen vi har kontorfellesskap med, har vært i Egypt og de arbeider med å styrke de sosiale prosjekter for det neste åra. Behovene er store for å gi lokalsamfunn litt hjelp til å iverksette og styrke tiltak for barn og funksjonshemmende. De svake trenger støtte for å hjelpes fram. Igjen gjør dette noe med hele lokalmiljøet.

Julehandelen er i full gang. Mye pynt fra i fjor har bare hengt ute og nå er lysene satt på. Butikkene spiller kjente julesanger for å få oss i handlehumør. Juletrærne er kunstige, men så kan man få dem i alle varianter og størrelser. Og ferdig pyntet om man ønsker. Men snøen mangler for den riktige julestemningen (etter vårt bilde av julestemning).
 

10

Vinteren er kommet, sier kypriotene. Det er kaldere, men vinter er det ikke slik vi kjenner det. Men i dag morges var det kun 10 grader før solen kom. Da må det på tykk genser, topplue og skjerf. Men det blir fort opp mot 15-20 utpå dagen. Vi  ser en og annen som går i kortbukse ennå, men da er det en utlending fra nord eller USA.

Det er høstfarger på Kypros også, oppe i høyden.

Folk fryser pga husene. Murhus er kalde når de ikke er isolert. Vinduer og dører kunne absolutt vært tettere. Det hadde også hjulpet mye på sommeren for å holde varmen ute.
Jeg har vært på besøk fullt påkledd og med sko på for å holde varmen. Under et besøk en vinter i Sverige, utbrøt en av våre lokale ansatte at husene var så varme selv midt på vinteren at de kunne gå i T-skjorte inne. Stort for han å oppleve.

Spesiell busk.

Vi kom over denne busken. Ut fra samme stamme var det døde greiner, grønne friske greiner og greiner med full høstfarge. En busk som hadde hele syklusen i samme stamme. Den var verdt et bilde.

Vi har ansatte på reise i Egypt og Sudan for tiden og i Nord-Afrika ellers. Vi er litt bekymret for Egypt, men har ikke hørt om noen problemer for våre folk. Vi får stadig inn historier som forteller om utfordringer folk står overfor. Jeg beundrer folks mot og kraft i kriser. Når det mangler politisk trygghet og sikkerhet, har lav lønn eller ikke jobb i det hele tatt og når de kulturelle og religiøse spenninger bryter ut, da prøves man som menneske. Jeg lærte for 30 år siden på et Norad-kurs, at vi måtte lære oss å se "storheten i fattigdommen". Alle mennesker har en stolthet i seg. Det er sterke mennesker som klarer dette. Vi i vår velstand hadde bukket under hvis plutselig vi ble veltet ut i samme nød.

7

Nytt selskap. Vi har en nabo som har en gutt som ble 7 år på onsdag. Sammen med familie ble også vi invitert. På kypriotisk vis ble det sang og mat og en stolt 7-åring i sentrum. Det spesielle med George, er at lekerommet hans er overfylt av viking-leker. Han har samlet på skjold, sverd, hjelmer, båter og alt hva kjennetegner en norsk viking. I sommer kjøpte vi viking T-skjorte til han som vi fant i Bergen. Da det gikk opp for han at vi kom fra Viking-land, syntes han det var kjempespennende.

Lyset på kaka må blåses.

"Hvorfor ble han interessert i vikingene?", spør vi. Svaret er et TV-program som gikk for litt siden. Hver morgen kl 9 måtte han opp og se på. Ingen program gikk han glipp av. Fra da av har han lekt viking.
Vi kommuniserer mest via foreldrene på engelsk. Nå vil George snart få engelsktimer også. Mange kyprioter velger engelsk for sine barn for at de skal kunne forholde seg lettere til Europa og turistene.

Vikinger samlet i stua !!

1

Fredagen ble markert som litt spesiell rundt om i verden. 
Noen tok det som magisk. Tallkombinasjoner fasinerer oss. Og denne gangen er det bare 1-ere.
Hva gjorde du 11.11.11 kl 11.11?
Sannsynligvis så holdt vi på med de vanlige tingene. Det gjorde i alle fall vi og gjengen ved vårt kontor. Og vi har hele uka holdt på med produksjon, møter, budsjetter, rapporter etc.

Ugletider. Denne hornugla traff vi i en by i Tyskland just.

Men livet vi lever og tiden vi lever i, fasinere meg. Ikke bare en enkelt dag, men det å prøve og se på velstand, fattigdom, teknologisk utvikling, urettferdighetene, spenningene, kampen om menneskesinnet etc, og sette dette inn i en lengre tidsperiode. Det er lett å riste tankene av seg. Er det tilfeldig at alt dette som skjer just nå, er så konsentrert? Det presser på et eller annet. Det står noe skrevet om at det skal bli en ende en dag, når tiden er moden. Det står om en høst.

Høsten i Tyskland i november.

Så har vi hatt ett års dag for kontorgutten vår. Josef ble født i fjor den 16. nov. I dag ble det kake, lys og familiesamling. Om han ikke skjønte så veldig mye, nyter barna liv rundt seg.

Ett år med musikk, tutt og bleier.

100

Dagene går fort. Mye skjer på kontoret, blant personale og ute blant våre samarbeidspartnere. Det er høy aktivitet angående programmer som planlegges og som i disse dager spilles inn. Det reises for å trene opp de lokale partnerne. De siste to uker har vært viktige.

Midt i alt som skjer er det markering av 70 og 30 års dag. I går forvandlet vi kontoret til et festlokale og barnehage. 40 mennesker deltok i et overraskelsesselskap for eldste medarbeider som ble 70 år. Han er altmuligmann. Barna koser seg og utnyttet det gode uteområdet vi har.

70 åringen i midten med noen av gjestene.

Kontoret ble en lekplass for barna.

Vivi pynter uteområdet til fest.

30 års dag hadde vår nabo. Hun er fra Hellas, mannen fra Kypros og hun likte dårlig å tenke på at hun var blitt 30. "I'm not young longer". Men så anbefalte vi henne å si at hun var tjueti år. Det hjalp. Mannen blir 30 på lørdag.

Alt i alt går da i 100.

Pass på nebbet ditt

Pelikan på svømmetur sammen med turister..

Det fins en hel del flamingoer i saltsjøen nær Limassol. Det har jeg blogget om før. Men det er også noen pelikaner. Og noen av dem er blitt ganske tamme. Vår nærmeste badeplass hadde besøk av en av disse. Pelikanen svømte i lag med folk. Bare man ikke var for nær, gikk det bra. Nebbet er stort og ser egentlig klosset ut. Denne typen har nebb med mange farger. Det ser for tungt ut men gjør nok nytten når fisk og sjødyr skal fanges.

Fin fugl i denne vinkel og i sjøen.

Etter svømmeturen ble det dans og forsøk på å tørke opp på et av campingbordene.

Vi hadde personalmøte i uka som gikk. Alle får anledning til å fortelle om det de holder på med og som er viktig for de andre å vite. Det ble mange spørsmål og nyttig felles informasjon ble gitt. Dette er med og bygger teamet. Selv om vi har ulike oppgaver, er den enkeltes oppgave viktig for at arbeidet som helthet skal fungere etter styrets visjoner og mål.
En ny ting som nå skjer, er at web-radioen og våre kortbølgeprogram kjøres sammen i samme system. Dette gir mange fortrinn. Så langt vi vet i dag, er IBRA nå først ute med denne tekniske løsningen. Våre data- og radiofolk har jobbet på spreng denne uka for å klargjøre alt til de nye frekvenser som begynner neste uke.

Act

Vi har vært i Tyrkia ei uke på konferanse. Dagene før gikk med til planlegging og forberedelser. 140 stk hadde satt av uka for å diskutere neste generasjons ønsker og muligheter videre i arbeidet. Temaet var "New Generation". 70 av deltakerne var under 30 år. Alt gikk helt topp og mange kontakter ble skapt og det ble gitt inspirasjon til hverandre. Mulighetene og utfordringene som revolusjonene i araberverdenen gir, ble drøftet og ideer utvekslet. Mange team og kirker har gjennomført tiltak som viser at de vil gjøre gode ting for landet sitt og for folket. De sier "Vi elsker vårt land og folk". Pågående arbeid ble presentert i plenum og etterpå i mindre grupper for de som ville ha mer detaljer.
Noe som slår meg i alle de historier som deltakerne fortalte og som er selvopplevd, viser at vi fortsatt skriver nye kapitler i Apostlenes gjerninger (Act). Fra vonde opplevelser med myndigheter, slekt og naboer til gode rapporter om forandringer og nytt liv. Det hele er gjenkjennelig fra det vi leser. Tyrkia-området var viktig i den første tid og derfor er det flott at vi kan dele dette nettopp der så mye startet. Noen av deltakerne var med på tur til Efesus og fikk sett byen som der er utgravd.

Ved avslutningen av konferansen tok folk flaggene og sang ut sin omsorg for Midt-Østen og Nord-Afrika.

Også barn måtte være med når begge foreldre deltok. 

Det ble ikke tid til soling for oss. Det overlot vi til katten.

Nå er det ei ny uke for oss på Kypros. Det er nok av etterarbeid etter konferansen. Kontakter skal følges opp. De som ønsket besøk, skal vi se på hva som kan prioriteres.
Vi fikk dele dette med ei gruppe fra Norge der bl.a. Margot og Evelyn fra vår heimplass, deltok.

E4

E4 høres ut som et tilsetningsstoff. Men det er en gå-rute på tvers av hele Kypros. 77 mil med sti tilrettelagt for turister og de lokale. Løypa tar deg innom mange berømte severdigheter.
På lørdag bestemte vi oss for å gå fra Kionia til Profeten Elias klosteret. En E4 sti på 7 km og en høydeforskjell fra 1250 moh til 860 og retur. Vi har gode svenske venner som liker den norske turgåingen. Sammen gjorde vi turen i nydelig vær, ikke for varmt og med lette skyer.
Som før nevnt må vi ha en tur i helgen for å renske ut kroppen for alle timer med stillesittende arbeid. Det er helse i hvert skritt. Bare prøv hvis du allerede ikke er i gang.

Stier gjennom skog, over fjellegger og i bratte skråninger.

Her studeres utsikt. Trærne i denne høyden er store og grønne. Mer nedbør i fjellet enn  nede ved sjøen.

Og så har vi hatt besøk denne uka på kontoret av 2 svenske par + Lisbeth og Trygve fra vår heimplass. Vi ble videre invitert på sangkveld i Aya Napa sammen med 250 andre norske. Programmet var variert med mat, sang, musikk, dikt, Jesus og Oluf.

Trygve og Lisbeth rakk et besøk hos Feby m/familie

Slosskamp

Det kan hende mye på ei reise. I dag kom en av våre medarbeidere tilbake fra Egypt. På flyplassen i Kairo fikk han vite at det var streik i kontrolltårnet. Alle avganger og ankomster ble utsatt på ubestemt tid. I høytaleren kom det melding om at man kunne henvende seg til servicekontoret hvis man hadde spørsmål. Kontoret bestod av ei dame inne bak et stort vindu med et lite rundt hull til å snakke gjennom. Ca 1000 stk hadde jo spørsmål.  De ville alle komme fram til snakkehullet. Det ble knuffing og høylydt diskusjoner. Tilslutt brøt det ut slosskamper mellom de som stod i køen. Vår mann trakk seg rolig unna, fant en cafe oppe i andre etasje der han kunne betrakte opptrinnet. Han fikk filmet en del. Om litt sloss også personalet bak skrankene. Tydeligvis var ikke alle enige i streiken.
Etter 8 timer med venting, kom endelig trafikken i gang igjen. Det ble en nattreise.

Folk i Egypt og andre arabiske land tør i dag å si fra. De har sett at det er mulig å forandre. Når jeg betrakter det som skjedde i vår og som er i gang av prosesser, så er jeg spent og usikker på retningen. Forventninger om raske endringer snur fort til sinne og frustrasjon når ikke ting skjer. Og det er jo ikke slik at stat og regjeringer kan fikse alt for alle. Land som vil ha demokrati, frihet og åpen økonomi, må jobbe hardt for det.

Kevin  (2 år) liker å leke med oss voksne.
Han kan løpe lenge bare vi vil være med og lage det spennende.

Avtaler

Å få til avtaler, handler mye om relasjoner. Den menneskelige kontakten og tilliten er helt nødvendig for å få til noe, oppnå et salg eller få gjennomslag for en produksjon. Dette har jeg fått være med og sett denne uken. Vi har hatt samtaler om et utvidet samarbeid med en organisasjon fra England. De har samarbeidet med IBRA i regionen i flere år. Nå tenker de å spisse sine sterke sider og heller søke samarbeid der andre kan det bedre. Tiden vil vise om vi kan få til mere sammen enn hver for seg. Vi går i "tenkeboksen" en stund.
Likeså har vi tegnet 7 TV-avtaler og flere kan det bli over nyttår. Dette vil bety mye for IBRA de neste 2 år og for våre team som skal lage produksjonene. Det er så viktig at programmene er målrettet, på riktig arabisk dialekt og med lokale personer i rollene. Sammensetningen av språk, kultur, kvalitet og personer skal ikke være tilfeldig. Alle land og språkgrupper kan ikke tas under en kam. Og for å få til dette, handler det om relasjoner som er bygget over mange år.

Relasjoner mellom mennesker kan gjerne bygges over en kopp arabisk kaffe i Egypt f.eks.

Oktober står for døren. Det blir mye reising for vårt personale. Det er medietrening, produksjonsutvikling, konferanse og oppfølgingsarbeid. Vi har unge volonrører som også får være med for å se og lære. Jeg kunne gjerne ønsket flere norske ungdommer (eller voksne) som har interesse og lyst til å lære og få se regionen på nært hold. Vi snakker her ikke om turisme. Det er virkeligheten og det som foregår på godt og vondt man får innblikk i.

Granatepler

Granatepler er noe jeg ikke er vant med. De fins i butikken hjemme, men å ha eget tre i hagen er topp. Frukten består av mange små søte kjerner. 613 stk skal finnes i hvert eple. Egentlig ser det mer ut som en kloning mellom eple og bringebær. Frukten er brukt siden oldtiden og har blitt regnet som rene medisinen. Den er verdsatt over hele verden der den vokser. Den spanske byen Granada er oppkalt etter den.
I fjor råtnet nesten hele frukten. Vet ikke om det var fordi ingen hadde stelt med treet i fjor. I alle fall så har jeg beskåret treet, vannet og passet på i år. Så nå er frukten helt topp og vi kan kose oss med frukten enten i pausen ("Fikan") eller hjemme om kvelden i salat sammen med yoghurt eller passende kake.

Det skjer ting i regionen. Siste nyhet er at kvinner får stemmerett i Saudi-Arabia om 4 år. Dette oljerike og mannsdominerte landet har opplevd protester fra aktivister og intellektuelle som krever at kvinner skal bli  mer verdsatt. Internett har spilt en stor rolle i denne kampen som synes å ha vært stille. Hvem vet hva som blir neste overraskelse? Ingenting synes lenger umulig. Det er noe som skjer overalt.
Vi får en del besøk denne uke. Jeg er ikke involvert i alt, men en del avtaler om produksjoner, sendinger og samarbeid skal undertegnes.

Sammen igjen

Ei uke kan gå fort. Vivi har vært i Egypt ei uke og jeg alene igjen. Hun hadde mange timer å fortelle når hun kom tilbake på fredag. Det var en viktig og opplevelsestur sammen med ass. regionsleder Anne.
Det er visst slik at alle tror vi menn nesten dør når vi må være alene noen dager. Lunch- og middagstilbudene haglet. Jeg hadde ingen nød, men jeg kunne jo klart å fylle magesekken selv også. Nå er det ikke selve maten som er avgjørende, men fellesskapet ved et måltid er viktig. Og det settes pris på.

Denne uke har det regnet. Ei natt høljet det i noen timer. Luft, gater og vekster ble rensket for sommerens støv. Etterpå har det kommet noen skvetter til. I fjellområdene har det kommet mer nedbør enn her ved kysten.

Lokomotiv i Egypt. Togreiser gikk supert.

Kjøttstykke henger i kiosken. Det er som å være i en helt annen verden når man er i Egypt.

I formiddag har vi vært i kirken vi går mest i, ICF. Jeg tror det må være mellom 20 og 30 nasjoner representert. Det går på engelsk og sangene er jo kjente fra før. Alle gudstjenestene avsluttes med kaffe og kaker, dvs et måltidsfellesskap. Da går praten og mange kontakter skapes. Nå planleggges det å opprette er fond for å sette av penger til nytt og større lokale. Ungdoms- og barnearbeidet blomstrer.

Fugleliv i byen

Det er mye mer dyreliv i byen enn man skulle tro. Av kjæledyr er det masse små hunder som synes vi er skumle. De gjør seg så morske som de kan men blir oftest redde bare vi ser på dem. Katter er "hellige" og de er til for å ta mus, rotter og slanger. Jeg har ikke sett noe slikt ennå så de gjør jobben sin bra..

Av fugler er det mange duer og spurver samt en del rovfugler.

Mandag morgen mens jeg var på badet, hørte jeg et høyt fugleskrik som virket som om det kom fra stua. Jeg listet meg inn og der på vinduskarmen satt en tårnfalk. Jeg var en halv meter fra den. Dens farger var helt utrolig flotte. Så ble den redd og fløy sin vei. Jeg tenkte jeg skulle hatt Leo en måned her med film- og fotokameraet. Det er mange rovfugler som jakter mellom husene. Det gjelder bare å se dem og vite litt om fugler. Tårnfalken er perfekt jeger mellom bygningene fordi den kan stå helt stille i luften og stupe ned på byttet når anledningen byr seg.

Tårnfalk i flukt.

Jeg får rapport fra Vivi i Egypt hver kveld. Hun farter rundt på besøk der turistene ikke finnes. Da får man oppleve livet som det er for en egypter; menneskene, trafikken, støyen og varmen.
Jeg er mest opptatt for tiden med å komme ajour etter sommerferien. "Heime" i leiligheten leser jeg i Broder Andreas sin bok "Secret Believers". Den anbefales varmt for å få en beskrivelse hvordan mennesker i regionen kan oppleve hverdagene. For meg er det bekreftelser på de rapporter vi får fra våre kontakter i dag.

En finne og en russer.

Det er mye man kan komme bort i. På butikken en dag trengte jeg hjelp. Jeg så at bruksanvisning også var på norsk. Butikkdama oppdaget at jeg leste norsk og sa hun var fra Finland. Etter 16 år på Kypros kunne hun si : "Jeg hater Kypros, altfor varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. I Finland kan vi om vinteren sitte inne i varme hus i bare T-skjorte. Her fryser vi i murhusene på 10-15 grader."
Jeg spurte ikke om hvorfor hun ikke bare reiste tilbake. Men ofte er historiene slik at det har vært forelskelse og giftermål med en kypriot. Helt enkelt blir ikke det alltid. Å komme inn i en famliekultur fra nord til sør, skaper ofte spenninger. På Ibsens Cafe i byen er vi fortalt at det fins mange fra nord som er skilt og alene igjen på øya. Men av hensyn til sine barn velger de forsatt å bo her.
I går traff jeg et ungt par i en begravelse der hun var russer og han armner. De jobbet med språkoversettelse. Hun sa at det hun savnet fra Russland, var hvit vinter og skigåing. Men ellers var øya her veldig god å bo på. '

Så forskjellig kan det bli. Hvert menneske har sine egne opplevelser av samme ting.

Denne uka har igjen gått altfor fort. Jeg har ikke rukket alt jeg hadde tenkt og har brukt formiddagen i dag på kontoret for å få i vei rapporter. Vi var i Nicosia og Larnaca hele torsdag på ulike besøksoppdrag. Nå er Vivi i Egypt og blir ei uke.
Våre nye medarbeidere er i full gang. Vi hadde grillfest i hagen og innbød hele familiene. Vi trenger ikke ha værforbehold. Det er enkelt slikt sett med utefest på Kypros.

Grillmat for store og små.

Helter

Uken er gått med til planlegging, samtaler, informasjon til nye medarbeidere og møter med samarbeidspartnere. Kick-Off dag på fredag ble alle bedre kjent med hverandre og familiene. Øvelser innen samarbeid og kommunikasjon hørte også med.

Å være helt, er en drøm for mange. Tenk å bli skrevet om med store positive bokstaver! Men jeg har sett og hørt om mange helter her nede som det ikke skrives om i aviser og blader. Les dette :

Det fins mange glemte folkeslag og grupper som verden ikke ser ut til å bry seg om eller vier oppmerksomhet. En folkegruppe i Vest-Sahara har i mange år levd i flyktningeleir, uten mulighet til å dyrke eller skaffe sin egen mat. Det fins ikke arbeidsmuligheter. Vann fins ikke. Alt må fraktes inn. Håpløsheten er menneskelig sett, uendelig. I denne leiren arbeider en kvinne fra Sør-Amerika i samarbeid med svenske forsamlinger for å bedre forholdene. Hun er også med i vårt nettverk og vi skal treffe henne snart. I 10 år har hun nå gitt hele sin tid til dette. Hun er ennå ung og ofrer seg helt for å lindre nøden og bygge opp tro og håp for fremtiden blant disse. Hun har fått respekt og er høyt aktet av folket. Hun lærer dem enkle ting innen matlaging, hygiene, klær etc. Hun forkynner uten ord og mange har fått nytt håp gjennom henne. Hun er en helt. Det fins flere slike helter.

Fra en av de viktige vanndammer på Kypros.

Vi hører om at det regner mye i Norge. Kypros sparer på hver dråpe vann fordi dette er en mangelvare. Overfor ser dere bilde fra en slik dam som forsyner Limassol med ferskvann. Det har ikke vært nedbør her siden i begynnelsen av mai.
Av natur fins det neppe finere enn det vi har i Norge. Fjell, fjord og daler pluss vann nok, gir en perfekt natur.

Vakker elv fra fjellturen i sommer i Sirdalsheiene.

Ferien slutt...

Alt har en ende. Også ferietiden tar slutt. Fra regn og grønn sommer hjemme, kom vi i går tilbake til Kypros som fortsatt har varme på over 30 grader og tørke ei god stund framover.
Det ble en tung start. Midt på natten satte det inn hos oss begge med diarè og oppkast. Vi ble helt utslått. Tarmene tørket nesten opp. Hodet ble tungt og soving var eneste gode ting mellom toalettbesøkene.
Vi tror nok at flymaten får skylden. Oppvarmet kylling kan være rene matbomben. Men dette går over.

Ny skog vokser opp heime. Plantet hybrid-lerk.

Nå begynner en aktiv høst. Folk samles igjen etter ferie og vi planlegger neste uke "Kick-Off" med hele staben. Viktige prosjekter startes opp. Det er mange muligheter. Vi trenger bare de rette folkene og selvsagt også midler.

Ferie

Det er godt og helt nødvendig med ferie. Kropp og hode kan koble ut det daglige og man kan gjøre noe annet. Det har blitt hesjing, vedkjøring,  bærtur og besøk.
I uka som har gått, har jeg også hatt jevnlig kontakt med kontoret på Kypros. Det nye som har skjedd, er at også vår bydel nå er under strømrasjonering. Heldigvis skjedde ikke det de to første ukene etter 11.juli. Da hadde vi slitt med å få alt gjort som skulle gjøres før denne ukes medietrening. Nå er alt klart og de som kommer har fått sine visa.
El-verket jobber dag og natt for å få opp ny produksjon og når august er over loves det bedring.

Ferie for oss betyr også tid til å gå i fjellet. Vi har så mange muligheter i Norge. Det er ro bare å sitte å se på vannliljer som legger seg på vannflaten, snart åpner blomsten seg, innsekter og vanndyr har en fin flate å sitte på og fisk leker mellom plantene. Vi har noen vann med hvite liljer som er virkelig fint å se på.

Sætravann

To ulike eksplosjoner.

Som skrevet om i to blogginnlegg, så eksploderte det på Kypros mandag 9. juni. Ulykken på militærbasen får stor innvirking på Kypros i lang tid. De mangler strøm og det tar tid å få det bygget opp igjen. Politisk er det noe uro.
Det var innledning på en to ukers tid der jeg skulle være alene.
Fredagen 22. mens jeg pakker, får jeg nyheten om ny eksplosjon, en terroreksplosjon i Oslo etterfylt av nyhet om skyting på Utøya. Vel hjemme lørdag, siger det inn hva om har skjedd. Omfanget er enorm. Idèen bak er helt tragisk. At det går an!!

Eksplosjonen på Kypros var ulykke
Oslo eksplosjonen var planlagt for å ramme.

Den første eksplosjon bringer uro, økonomiske- og politiske konsekvenser.
Den andre ser ut til å gi samhold og forkynning om håp.

Jeg tok en kjapp titt innom nettaviser etc. Heldigvis ser jeg at det er fjernet mye stoff som er ren visvas, stoff om kjendisers liv og utskeielser etc. Livet er mer viktig enn å måtte bli foret på slikt ikke bare i en krise som dette, men ellers også.

Dette berømte utsagent går nå over hele verden : "Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen." (ein venn av Stine Renate Håheim).  Det er tid for samhold i Norge.

Bildene er tatt fra fjelltur i går. Det regnet, var grått og mye vann i elver og bekker. Det kjentes flott. Noe av dette regnet og vannet, skulle de hatt på Kypros. Der er det tørt og avsvidd nå på sommeren. Bare der det er vanningssystemer, fins det grønne marker og plener.

Fra nå og fram til slutten av august, skal vi være hjemme på ferie. Det vil bli kontakt med kontoret på Kypros for nødvendige saker som dukker opp.