Sisi

Det var ikke til å unngå å se alle valgbannerne til støtte for å velge tidligere militær leder Sisi til ny president i Egypt. Når jeg har ropt sisi hjemme, er det for å få sauene til å komme. I Egypt er det for å få ny president. På vei til Alexandria under den 3. og ekstra valgdagen, var det jevn og lang kø inn til byen. Om det var valget eller normale forhold som utgjorde køene, vet jeg ikke. Det flagges i gatene og på biler. Flagg var til salgs i store og små sjapper.
Spørsmålet er vel mest hvor stor valgseieren blir. Valgdeltakelsen er kanskje det mest spennende og viktige for styrken og legitimiteten for presidenten. Foreløpig varierer opptellingen fra 80-95% mens deltakelsen kun ca 45%.

Sisi dominerer valgkampen.

Det er nok en Egypt-tur. Denne gang har Vivi sin agenda og jeg min egen. Vi har en ny medarbeider, Elie, som trenger å bli introdusert og møte samarbeidspartnere i Kairo og Alexandria. Derfor blir det to kjappe dager i Alexandria og tre i Kairo.

Ulykker langs veiene er ikke sjeldne. Har har en bil tippet over.
Ellers stod en stor lastebil smadret og en mindre helt vridd.

Etter møte med TV-team, ble det middag og litt tid til en gåtur i byen før leggetid. Livet er aktivt når jobben er slutt og solen er gått ned. Det virker som ingen tenker på at kl ti er det på tide å legge seg. Kanskje et par timer over midtnatt, da er tiden inne....

Markedet bugner av meloner og annen frukt for tiden.
Klær og krimkrams er det nok av også.

En av gruppene vi møtte. Kreative folk og gode skuespillere.

Alexandria er en flott by. Historisk har den vært et handels- og knutepunkt i Middelhavet. Byen har en flott strand med lang strandgate. Men den bærer preg av at den skulle vært mer vedlikeholdt. Det er nok å gjøre på den kanten bare det vil bli midler og vilje til å ta fatt på oppussing.

Alexandria, en by i  enden av deltaområdet ved Middelhavet. 

Ved fortauskanten om kvelden på en utekafè, fikk vi en lokal til å fortelle om sin opplevelse av uroen de siste 3 åra i Egypt. Han sier han gråt mye under revolusjonen pga usikkerheten på hva som skulle komme. Han beskyttet seg selv og sin familie med å kjøpe våpen. En gang kom innbruddstyver, knuste frontdøren og ville stjele og ødelegge. Med hjelp av sitt forsvarsvåpen, klarte han å skremme dem avsted. Siden levde familien alltid på vakt. I dag tror han på en bedre framtid med en sterk president. Og han bad og ber om fred. Han tilhører en kirke i Egypt.

Stockholm

I stedet for på Kypros som normalt, ble årets årsmøte holdt i Sverige. Ved ankomst sent onsdag kveld på Arlanda, ventet jeg på pendeltoget langt under flyplassen. Hallen er stor, mørk og kald. Kun en engelskmann ellers, og han sier: " All denne plassen alene for oss." Jeg tenkte på Kairo der det alltid er overfylt med folk som venter.

Billett og et kryss og tvers kart, så måtte man finne fram. 

Jeg klarte å finne ut av tog- og trikkesystemet. Med kartet i hånden fant jeg rette perronger og skifte av tog. Vi startet tidlig om morgenen dagen etter for å forberede oss og hele dagen på torsdag gikk med.

Så nyttet jeg anledningen til å møte IBRA siste dagen før turen til flyplass og til soverom for natten. Flyavgang tilbake til Kypros er tidlig.
Sommeren er kommet til Stockholm.. Det gikk fra 5 grader til 25 på nesten en dag.  Jeg fikk låne sykkel på hotellet og syklet et par mil om kvelden. Det er flatt terreng og man ser ikke så langt. Men himmelen er stor. Alt er irrgrønt og vakkert.

Grønne enger langs sykkelveien inn til Arlanda.

De har vært flinke til å lage parker langs veier og sykkelstier.

Frihet er ikke for alle

17. mai er feiret i Norge og 200 år med egen grunnlov. Frihet er forsøkt definert som en tilstand av suverenitet eller selvstyre for et individ, en gruppe individer (som Norges land) eller et politisk system. Det motsatte av frihet kan være å bli hindret, kontrollert, tvunget eller hersket over.

I radiotale 9. mai 1945 når friheten igjen kom tilbake etter 5 års krig, sier Paal Berg :
"Vi har fått friheten igjen, men frihet er frihet både til godt og ondt. Friheten kan misbrukes. Frihet er ikke rett til uhemmet å leve som om ingen andre mennesker var til. Frihet i et lovordnet samfunn, det er frihet under ansvar og selvdisiplin og med respekt for andres frihet."

I den arabiske verden er ett menneskes frihet blitt en en stor sak. På torsdag den 15. mai ble ei kvinne fra Sudan dømt til døden ved henging for å ha forlatt islam og giftet seg med en kristen mann. Hun er gravid i 8. måned med sitt andre barn. Hun fikk valget mellom frihet eller å vende tilbake til islam. I retten nekter hun for å oppgi sin kristne tro. Hun er dømt til 100 piskeslag i tillegg og dommen skal fullbyrdes når hun har født sitt barn. En ny frihetsdebatt i den muslimske verden er i gang. Denne sak kan leses om i aviser verden over.

Bilbrann midt i gaten. På vei til jobb en dag denne uka stod plutselig en bil i full fyr.
Ingen mennesker ble skadd. 

Det har vært mye besøk på kontoret. De ekstra tilreisende som har gjort program, er på vei heim. Og nye besøkende fra England kom lørdag ettermiddag.

Edith og Bjarne har levd sitt liv sammen med oss i ei uke. Det var luksus å komme hjem til ferdig mat og god prat både i siestaen og om kvelden etter kontortiden. De har fått vært med på besøk til et iransk par, fått snakket med våre ansatte, sett på innspillinger, hørt på historier og solt seg så mye de kunne orke.

Ferie er å gjøre noe annet og ha tid til hverandre.

Deilig regn

Ei helg omtrent bare på norsk. Bjarne og Edith kom fredag kveld og vi har fått helgen sammen. Før de landet hadde vi endelig noen dager med regn. Det jubles over disse regntimer som det har vært for lite av i vinter. Og når det regnet fredag, så kom det styrtregn og gatene flommet over.

Plaskregn og flom ved innkjørselen.

I gaten utenfor kontoret gitt vannet til panseret. Folk var skeptiske til å kjøre videre.

Etter gudstjenesten på søndag kjørte vi til Pafos der Paulus avsluttet sin misjonsreise på Kypros. Likeså gikk vi i mosaikk området. Mange bygninger er gravd fram med utsøkt mosaikk på golvene. I store jordskjev som har rammet øya, ble disse bygninger lagt i grus på 300 tallet.

På toppen av borgen i Pafos havn.

Bilde fra et av mosaikk-golvene.
Mange små detaljer og brikker for å få dette så levende.

Vi har den siste uka, litt tilfeldig, fått høre historier fra folk som flyttet fra Libanon under borgerkrigen som varte fra 1975 til 1990. Det er historier om fedre som er tilfeldig drept, barn som måtte flykte og hvordan det er å begynne fra null igjen i et annet land. En sa det slik: "Jeg har lært meg å ikke klage på noen ting fordi jeg vet hvordan mine foreldre har kjempet for familiens livsopphold under vanskelige kår både i et krigsherjet land og som ny i fremmed land."

Valg i krigs- og krisetid.

Det er to president valg som ligger foran som er viktige. I Syria skal det etter planen være valg på president i begynnelsen av juni. I Egypt vil valget finne sted i slutten av mai. Utsiktene for fredelige valg er ikke for store. Særlig i Syria virker det som en umulighet å holde valg midt i en blodig borgerkrig og samtidig få dette til å være rettferdig. I Egypt derimot kan det gå bra. Selvsagt fryktes terrorangrep, men folket generelt lengter etter fred og bedre tider.

Fra en av broene over Nilen i Kairo. 

For tiden er tekniker fra oss i Egypt for radiotrening av medarbeidere. Da flyet skulle ta av fra rullebanen på søndag kveld og var kommet godt opp i fart, ble bremsene plutselig satt kraftig på og flyet vendte tilbake til gaten. Noen tekniske problemer gav utslag før "take-off" og avgangen ble kansellert. Ett døgn utsettelse for våre folk, men det gjør ikke noe når man tar sikkerheten på alvor. Noen passasjerer fikk en kraftig støkk og ble preget av hendelsen. Man vet jo aldri hva som kan skje.

Er man i flyet, må man bare stole på denne store, tunge maskinen og dens kraft.
Her fra flytur over Middelhavet fra Malta til Kypros i januar,
med Emitates fra Dubai.

Vi har noen av de ansatte som er opptatt med programinnspillinger andre steder og noen er på reis, da er det plass og rom for å ta et tak med rydding og storrengjøring. Det samles alltid for mye og noe går ut på dato. Våre egyptere har veldig vanskelig for å kaste gamle ting og det må vi respektere. Men det hjelper når vi spør når var sist du hadde bruk for dette og det kanskje er minst 4-5 år siden, da går det ut døra. Men vi tar vare på historiske dokumenter, bilder og permer.

Sten gjør sitt for å rydde kontoret.

Fellesskap

Hver onsdag kveld deltar vi i og er med som ledere i en celle gruppe. Vi startet med en gruppe på 7-8 stk for 2 år siden. Nå har vi delt gruppen fordi vi ble for mange, ca 20 stk. Vi samles og deler litt hverdagslige ting sammen, ber og studerer søndagens tekst i menigheten pluss vi har litt mat sammen. På denne måte har vi blitt kjent med mange utenom jobben med ulike nasjonale bakgrunner. Ut av dette er det også blitt vennskap.

Ingen dum plass å bli bedt på 1.mai kaffe.

Vivi og Mona i godt lag. 

Slike fellesskap som vi har her på Kypros og hjemme, er en drøm for mange i regionen. Det er ikke så enkelt og heller ikke risikofritt i enkelte land å åpent samles. Men det gjøres likevel. Fra kommende helg og to uker framover, skal det spilles inn en serie som skal inspirere til husgrupper der dette er eneste mulighet for å ha fellesskap og dele sin tro sammen. Programmene lages av lokale folk som kan dialekten og kulturen. Det blir travelt for våre teknikere.

Her er et panoramabilde av vår lille leilighet. Når vi var 20 samlet en kveld, ble det fullt.
Vi tok i bruk balkongen når vi gikk løs på temaet og delte oss opp i mindre grupper
for å få god samtale så alle lettere kunne delta.