Avslutning av 2014.

Det er midt i jula. Vi kikker ut og ser hvit natur. Da vi forlot Kypros på søndag, var det fra ei grønn øy. Regntiden som nå har startet, gjør at landskapet forandrer seg fra tørr "ørken" til frodig, graskledde marker. Vinteren gir liv og mat til dyr som igjen er viktig for menneskene som bor der. Så forskjellig er Europa fra nord til sør.

Noen av personalet på avslutningsfesten.

Det ble julefest og avslutningsfest for året i forrige uke. Alle var invitert av personale med familie samt en del venner og andre samarbeidspartnere. Det var god mat, leker, sang og fellesskap.

Det gjelder å mate den andre med bind for øynene. Mye søl, men gøy.

Vi måtte ha et bilde sammen med disse gode venner.
Dette paret er i starten av et nytt prosjekt som vi er involvert med.

Lørdag ryddet og vasket vi. Vi pakket sammen de siste personlige eiendeler og nå er leiligheten klar for neste lederpar som kommer flyttende i januar -15. Det har vært over 4 år med utfordringer, spennende oppgaver og mest av alt så mange mennesker vi er blitt kjent med. Alt dette har satt et stempel på oss og livet blir ikke det samme som før. Vi kommer til å fortsette med kontakt og støtte fra Norge til noen av de partnerne vi har vært involvert med. Neste utfordring er å tilpasse oss hjemme igjen.

Rania og Marinos med "vår" Electra.

Ny baby, Natalia

Så hadde vi avskjed med våre naboer og husvert.
 

Vår husvert som bad oss ut på fiske-
middag. 

Dette vil bli siste innlegg på denne 4 år lange blogg. 

På tur i Nord-Afrika.

Vi var en gjeng som samlet oss i Oslo og dro til Marokko for ei uke. Som kjent startet IBRA sitt virke i det landet. I fjor besøke vi steder nord og var innom hotellet og kontoret der de første IBRA-medarbeidere hadde sin arbeidsplass. I år var det sørligere deler vi konsentrerte oss om.

Første by er Agadir. Det er en ny by fordi den gamle byen ble helt ødelagt i jordskjelv i 1960. I dag er den mest kjent som en turistby og gode strender.

Deler av Agadir sett fra et fjell.
Det er ingen stor by. Men turister besøker byen året rundt fordi klimaet er godt.

Neste mål var Atlasfjellene og byen Marrakesh. Her besøkte vi det kjente markedet. "Kom og kjøp original fake" annonserte ivrige selgere. Blant slanger og dansere fikk man også se de spirituelle uttrykkene med miks av afrikansk kultur og tro.

Det ljomet utover natten med trommer og dans.  Her danses det på ei tromme.
Mange turister kommer for å se.

Så bar det til foten av Atlasfjellene, Nord-Afrikas høyeste fjellparti med en topp på 4165 moh.
Vi lot oss imponere. Nysnøen lå på toppene mens dalene nedover var grønne. Men det er ikke bare vakker natur i området, det fins steder også med mye lidelse og plager.

Vakre fjell. Nysnøen var opp i en meter på toppen iflg turgåere.
Det er ikke slik man alltid tenker Afrika.

Siste stopp var en by på Unesco sin verdensarvliste. Vi hadde store forventninger. Det var fine ting å se der, gamle fort, kanoner, hus og gater. Sjølukt med tang og fiskerester slår mot oss da vi går av bussen. Men det var et annet inntrykk vi sitter igjen med. Det var en nokså skitten by og folk syntes å være mye opptatt med musikk og spirituelle uttrykk.

En by med mange fiskere. Det var som å være i Lofoten med måkeskrik
og fiskelukt

I alt det vi så av landet, så er likevel menneskene vi møtte det viktigste. Det ble samtaler med mange ulike folk og bakgrunner.

Når vi fikk lov til å ta bilder, måtte vi vise resultatet.
Det gir god kontakt med både unge og gamle.

En mann på vei heim fra markedet.
På eselet sitt har han en haug med glidelåser for salg.

Vi var en takknemlig gruppe som satte oss på flyet hjem igjen. Det meste gikk etter planen.  

Ved frokostbordet

Frokost er et viktig måltid. Sist uke fikk jeg en fersk historie fra frokostbordet til et ungt ektepar. De satt på mitt kontor og fortalte om sine planer for sitt prosjekt. Men så måtte jeg høre på dagens hendelse. De hadde for ei ukes tid siden invitert ei mor hjem til seg fordi hun kom til Kypros for å være nær døtrene sine som satt i fengsel. De hadde samme hjemland. Det gikk lenger tid enn tenkt før saken kom opp til retten. Mora ble deprimert av å være alene i et fremmed land og det var da hun ble invitert hjem for å bo der.
Under samtaler fortalte de hverandre om sine liv og den vandring de har hatt. Mora ble interessert i å høre om hvordan det var mulig å endre tro og hva det innebar.
Så denne dagen da dette ekteparet kom til oss, fortalte de at ved frokostbordet ville mora til de fengslede døtrene si noe viktig. Hun hadde brukt dagene alene til å studere den tro de fortalte om og nå hadde hun bestemt seg for å tro selv. "Det er det beste frokostmåltidet i vårt liv vi har hatt", strålte det unge ekteparet.

En god frokost. Under tiden på Kypros er det alltid fersk frukt å få ta i.
Her er det pærer på brunost.

Mens jeg på søndag gikk langs stranden for å få babyen til naboene i søvn, buldret det fra flyplassen i nærheten. Jagerfly gikk på vingene og svingte østover. Jeg visste at de er en brikke i kamp på syrisk og irakisk jord. Jeg kunne gå trygt men jeg tenkte på hva som slike operasjoner skaper av ødeleggelser og død. Samtidig sies det at hvis ikke man gjør dette, vil andre lide likevel. Da er det å velge blant to onder.

Å grave seg ned i sanden, det måtte til for Sebastian og Kristian.

Flyplassen i nærheten sender stadig fly på vingene.
Og det er normalt ikke passasjerformål.
Når Libya operasjonene pågikk, ble basen brukt til fly og helikopter
mens krigsskip lå i havet rett utenfor. 

Forandringer

Under dagens morgensamling hadde vi besøk fra USA. Det bunnet i et samarbeid som de siste åra har vokst seg sterkt. Med mange års erfaring innen media, ble dagens hurtige utvikling beskrevet og de utfordringer det innebærer. Teamet på Kypros nikket gjenkjennende. Det har skjedd en revolusjon i kommunikasjon særlig via internett og de sosiale medier. "Film kan brukes til dårlig påvirkning, men det kan også brukes til godt. Så også med annen mediekommunikasjon."

De få dagene som er til disposisjon på denne turen, har gått fort. Listen ble lengre enn ventet og tar mer tid. Midt i praktiske gjøremål, kommer samtaler med mennesker som er i startgropen på noe nytt. Ideer er klekt ut, testet og satt i gang. Nå gjenstår videreføring.

Det er høstferie hjemme. Etter 4 års venting, kunne endelig Kristian og Sebastian få sjansen til å komme til Limassol og Kypros. Det er blitt mye bading og lek, men også besøk til andre familier. Alle på kontoret har fått hilsen på dem og svenskevitser er fortalt.

Her i vannet trives de, i timer.

Ute på byen om kvelden til vi finner en god spiseplass.

Plutselig måtte jeg hjelpe til med saueklipping på nytt.
Vi tok det som en tur opp i fjellet en ettermiddag.
De som driver dette området med druer og oliven,
har noen få sauer til å beite.  

"I Norge er de opptatt med jordbær"

Det tar tid å bli fortrolig med en ny virkelighet. Etter 2 måneder hjemme skal det nå bli en kort tur tilbake til Limassol. Det er ei liste av saker som skal bli gjort på ei uke. Og det skal bli tid til å besøke venner og naboer. Man kutter ikke vennskap fordi om man flytter.

Overskriften stod i en norsk avis i sommer. Mennesker som opplever tøffe tider både med materiell nød, utrygghet og krig fikk en utfordring med å se på vårt land og hva folk var opptatt med.  Om det var jordbær eller ei, når de daglige utfordringer er forskjellige kan man undre seg hva andre er opptatt med. 4 år med møte med mennesker som lever livet i helt andre forhold og omgivelser, er noe av det mest berikende jeg har vært med på. Da betyr ikke "ting" noe særlig, men levende mennesker.

Limassol med sine mange blomstrende trær.

En god samtale på kafe midt i Kairo. 

Ved reisene våre, har det blitt mange samtaler om behov i arbeid, personlige saker, personalspenninger, ekteskap, økonomi etc. Noe av det siste jeg fikk være med på var når vår sjåfør inviterer ut på en kveldskaffe en varm kveld i Alexandria. Han hadde lyst å dele sin erfaring i kirkearbeid og den smerte han opplevde når ikke hans musikkstil ble akseptert. Slike hjertesukk kommer ikke uten å bruke tid til å bli fortrolige.

Det er fint når kontakten skapes og den gode samtalen kommer.
Her fra Alexandria.

Det er alltid noe å se på veien. Slike lass er verdt en studie.

I Egypt har Dina Farms utsalg mange steder.
Alltid et trygt og godt sted å kjøpe mat på.

Det vil komme noe bedre

På vår morgensamling i dag før feriemåneden august starter, snakket vi om krigene, terroren og uroen som foregår. Vi følger nyheter, får meldinger fra partnere og lyttere. I sum er alle lei seg over drapene som skjer. Hvorfor all denne lidelsen? Er svaret enkelt eller er det mer komplekst enn vi kan fatte?
Ut av dette som skjer, må det komme noe bedre. Når vet vi jo ikke. Men vi tenkte også at det onde vil avsløres og at mange vil vende seg bort fra falsk lære, drap, trusler, terror og vende seg mot Guds kjærlighet.  Mest av alt trenger barn og voksne å bli elsket og kjenne seg verdsatt og oppleve fred og trygghet.

Vi har hatt besøk fra Kuwait denne uka. I det landet er det ikke uro men tomheten blant alle som har mer enn nok penger, er et stort problem. Kjedsomhet i et hett område, mest sand og lite muligheter for aktive liv, gjør at man shopper for å ha noe å bruke tid og penger på. En av våre partnere har fått dette lagt på seg som et kall og lager program rettet mot denne gruppe rikinger.

Ute med gjestene på nye Limassol Marina.

Det yrer av liv om kvelden. Mange båter kommer og ankrer opp.

Når mørket kommer, slås lysene på og det er en magisk stemning.

Selv Limassol's nye stolhet trenger SOS, opplyst og tydelig merket.

Så er juli forbi. Ferie tar til. "Kick-off" for en ny intensiv sesong blir i begynnelsen av september.

Troodos Camp

Det er arrangert 4 dagers camping i fjellene. I 1900 mho har flere familier og andre ligget i enkle telt, hatt fellesskap, undervisning, lek og stillhet. Vi tok turen opp søndag. Vi var 3 biler, en norsk, en egyptisk og en marrokansk "bil" + en familie fra Syria. I leiren var mange nasjoner representert. De yngste ville være lengst mulig i disse gode omgivelser. Det må betyr at trivselen har vært høy.

Teltleir blant furu trærne.

Enkle senger og forhold. Men så er dette friluftsliv.

Stor trær gir unik lekeplass

Lek og moro.

En stol midt i skogen er en god plass for refleksjon, stillhet og ettertanke.

Libanon, Egypt, Kuwait og Norge.
I tillegg var Iran, Marokko og Syria representert av de arabiske landene.

Syria synes glemt i nyheter for tiden. Men det skjer fortsatt dramatiske krigshendelser. Fredag ble 50 militære drept av opprørere som kom seg over fra Irak og inntok en by. Syrerne flykter. De prøver å komme seg i trygghet hvor det er mulig. Vår deltaker og medpassasjer fortalte om hvordan det var å leve i Damaskus og oppleve at krigen kom til deres dør. Da ble livet for hardt og utrygt for familien og de var den siste familien som fikk visa til Kypros. Nå klarer ikke øya ta imot flere.

Vi fikk tid lørdag ettermiddag til avkobling på stranda. Men det blåser for tiden ganske mye. Likevel er det varmt og vannet er lunka.

Det er bra ved havet i sommertiden.

Vinnerlykke

Noen er heldige. Å vinne en bil i et gratislotteri er ikke noe jeg har erfart. I dag kom en av de ansatte tilbake fra Nicosia. Vedkommende ble ringt opp og fikk nyheten om at han var trukket ut som vinner av en splitter ny Nissan Micra. Han og kona våget ikke å si noe før de satt med bilen i garasjen. Tenk om de var holdt for narr? Men det var sant. Det blir reklame av slikt og sending i lokalt TV.

Her er vinner-bilen på plass.

Når noe gjøres for barn, berører man også foreldre og andre voksne. Det fikk vi et bevis for i dag. Vårt TV-program for barn fikk en SMS fra en 20-åring som sammen med venner så og likte det de fikk servert. Med godt budskap og gode verdier er det et viktig bidrag inn i den arabiske verden.

En ny figur har ankommet og skal snart få være med i programmer..
"What does the fox say" er godt likt.

Tilbake på Kypros, opplever vi sterkt hva som skjer i regionen. Krigen på Gaza, i Irak og Syria samt vansker i Libya, opptar lytterne og de som benytter web-sidene. Det er stor kontrast med "vinnerlykke" på fredelige Kypros og for de som opplever kaoset som krig og uro skaper.

Kypros er ellers i en høysesong for feriegjester. De fleste kommer med fly og blir 1 eller 2 uker. Men det er ofte cruise skip å se, noen er riktig store. Det er utrolig nok samme temperatur her som i Oslo for tiden, ca 32 grader. Nokså unormalt.

Ferietrafikken er stor for tiden.
Dette cruise skipet har vi sett flere ganger gjennom disse 4 åra.

Nærbilder

Jeg liker nærbilder. For å få med detaljer er fokus viktig og få bort annet som tar oppmerksomheten.

I løpet av sommeren på Kypros, har det blitt knipset bilder av besøk vi har hatt, arrangement vi har vært med på og i vårt dagligliv. Tar du en titt på disse bildene (klikk på dem så de blir store), så synes jeg de forteller noe alle sammen.

Musikklærer med en unik frisyre. 

Her spises det burger med stor konsentrasjon
og samtidig følges det med på hva som skjer rundt bordet.

En delfin tar oppvisning.

Er det feil med egget eller med fyrstikkesken??

Kan jeg få sitte i fanget ditt?
Elektra kan ikke snakket med oss, men kroppsspråket kan tydes.

Ruben gleder seg til å snorkle i det klare vannet.
YES.

Å komme nærmere flamingoene enn dette med et amatørkamera,
er nesten umulig. De er så sky og advarer hverandre når fare truer.

Men de viktigste nærbildene for oss i løpet av snart 4 år, er alle menneskene vi har fått besøke, hatt besøk av og fått lytte til. Alle har sin livshistorie.
Et av mine sterkeste inntrykk i vår, er legen som hadde bestemt seg for ikke å hate. Han jobbet i Gaza under forrige krig. Han er en anerkjent og dyktig lege. Han jobbet både i Israel og på palestinske sykehus. Men en natt traff bomben hans hus og 3 døtre og kona døde. Han satt igjen alene sammen med en fjerde datter som ble skadet.
"Jeg har all grunn til å hate, men det vil bare føre til mer vondt for meg selv og for andre. Jeg har bestemt meg for å tilgi og ikke hate." Han bor nå i USA og han formidlet sitt budskap på Skype til oss.
Det er håp når tilgivelse kommer i fokus og hat hates.

Ny tid begynner og noe avsluttes.

Så er juni slutt. Vi pakker litt ekstra og står på reisefot. Varmen slår inn nå. Det var 43 grader på lørdag. En varm trekk fra Sahara slo inn. Nå er det normalt igjen med ca 33 grader.

På lørdag var vi "besteforeldre" på avslutning for musikkskolen. Barna viste fram hva de hadde lært av musikkstykker og sang. Når våre medarbeidere er her uten familie, så er det godt av vi kan være reservefamilie.

Fra musikkskolens avslutning.

Det nye lederparet har brukt sin ferie i byen. De starter opp fra 1. januar neste år. Vi besøkte den nye Limassol Marina sammen. Området er bygget ut i den gamle havna og det er blir et flott område med butikker, båtliv og spiseplasser.

Vivi i den nye "gamle" havna, Limassol Marina.
En flott plass for innbyggerne og turister.

Og her er vi sammen med de nye lederne.

I vår menighet, har vi hatt noen fra Ghana som har vært flere år på Kypros. Det er mange som jobber fra andre deler av verden som hushjelp og i omsorgsarbeid. Ei dame har vært her i nesten 20 år, tjent penger og sendt hjem til sin familie. Nå reiser hun tilbake og det ble arrangert fest i en park for henne.

Beatrix har vært en fargekladd inn i miljøet.

Ramadan, muslimenes fastetid, er nettopp startet. Dette er en av de 5 søyler i Islam. Det fastes i dagslys fra soloppgang til solnedgang. Det blir hardt for de i nord i sommer med få timer uten sol. Men det er kommet til spesialordninger der.
Mange tilbringer nettopp i denne tiden ekstra timer på internett og til å følge med i media. Denne erfaring er gjort gjennom mange år. Derfor er det lagt ut ekstra programtilbud og internettartikler i kommende fasteperiode.
De som må på jobb og samtidig er pålagt å faste, kan fort bli irriterte i trafikken med lite mat, drikke og lavt blodsukker i sommervarmen.  Det sies at det er ekstra ulykker i fastetiden i trafikken.

Fellesskap

Vi har i 2 år vært med i ei husgruppe. I går kveld hadde vi siste samling før sommeren. Gruppen har blitt delt en gang fordi den ble for stor. Dvs i stedet for ei gruppe på 10-12 stk, er vi nå to grupper på omtrent det samme.
Vi har vært åpne for alle som har hatt behov for et mindre fellesskap. Så vi har folk med bakgrunn i ateisme, buddisme, islam, kristen bakgrunn og fra mange nasjonaliteter. Poenget er at ut av forskjellig referansebakgrunn, så lærer vi mye av hverandre. Men midt i alt er det ett budskap og en person som holder oss sammen i tillegg til et godt menneskelige fellesskapet.

Noen deltakere i gruppen på en utflukt.

Krisen i Irak viser igjen hvor lett ting kan komme ut av kontroll. Nå er hele beltet fra Syria og ned til Gulfen gjennom Irak en stor krigssone. I tillegg er nabolandene som  Libanon og Jordan samt Iran, berørt. Og Tyrkia i nord følger med og Israel må være på vakt.

Vi så nettopp en oversikt angående verdens flyktninger. Aldri har antall flyktninger i verden vært høyere siden andre verdenskrig. Tallet er nå over 50 millioner på verdensbasis. Og de nasjoner som bærer tyngste byrder nå, så er det nettopp Libanon på topp og deretter følger Jordan. De har "krig" som naboer. Og ressursene de har er svært begrenset. Dette gjør at disse landene også lett kan destabiliseres.

Mennesker på flukt fra borgerkrig og ødeleggelse i eget land.

For tiden er ei gruppe samlet for å se etter muligheter for nye programmer rettet mot de som lider i krig og er flyktninger. Da er valg av programinnhold og hvordan dette skal sendes viktig. Og så trengs det friske midler.