Paraplytid

På en måte kjennes det som om vi er mer inne nå om sommeren enn ellers i året. Varmen gjør at det gjennom arbeidsdagen er best innendørs og air-condition på. Det er når man kan gå til stranden, gå tur eller når man ikke trenger å bry seg om man svetter mye, at solen og sommeren kan nytes. Er det klart og lite vind, kjennes solen stikkende. Jeg forstår at mange har funnet fram paraplyen. Den beskytter mot solen og vi ser flere med paraply nå enn ellers i året. Paraplytid betyr ikke regntid på Kypros.

Solskinn og paraply.

Vi har hatt besøk av regionslederne i 2 uker. De reiste i dag tilbake til regnet og flom i Sverige. For dem var dette perfekt. De fikk tid også til å få lade opp solbehovet. Nå hadde de fred for den "kløa" resten av sommeren.

Ellers har vi tatt avskjed med Algot. Han har vært volontør med vaktmesteroppgaver og barnepass hos sin bror's familie. Det er ikke alle 24 årige menn som glir så flott inn med barn og samtidig er snekker av yrke. Han har fått gjort mye praktisk vi ikke kan få tid til til vanlig. Han uttrykker at det har vært et flott avbrekk å få et halvt år på Kypros, både i jobbmiljøet vårt og i ungdomsmiljøet i menigheten.

Algot i sving. Hardt å skilles fra en gutt man er blitt helten til.

I helgen søkte vi opp i fjellet, opp mot 1900 m høyde. Der er det 10 grader svalere og helt perfekt for en lørdagstur. Etter ei uke med møter og bare innearbeid samt oppdrag på kvelder, ja da "skriker" kroppen etter å få bevege seg. 14 km rundt toppen gir god energi og en fin turopplevelse. Sammen med venner får man tid til å reflektere og snakke om andre ting også enn det hverdagen fyller livet med for tiden.

Ennå er det masse blomster på toppen. I fjellet kommer det oftere regn.