Snø og idiot.

Ingen kan vel unnvære å registrere hva som skjer i Nord-Afrika og Midt-Østen. I Tunisia starter en "revolusjon" som vi ennå ikke ser utfallet av. Dette sprer seg bl.a. til Egypt, Jemen, Algeria og Jordan. Andre stater vil nok også merke smitte-effekten av protestene.
Daglig får vi kommentarer og bekymringsmeldinger fra lyttere og seere. For planlagte besøk og reiser må sikkerheten vurderes.

Vinteren er kommet på fjellet her nede. Vi tok turen på søndag. Det ligger 30 -40 cm snø når 1800 moh passeres. Lørdag slo jeg plenen for første gang i år. Søndag kjørte famililer og busslaster med folk, opp på toppen for å leke og gå på ski. De var kledd som om det var 10-15 minusgrader, mens det i virkeligheten var 2-3 plussgrader. Ungene bygde snømenn, skled utfor bakkene på akebrett. Nesten som en påskestemning.
Se webcam :

http://www.skicyprus.com/webcam/

 Når så mange skal parkere langs vei og parkeringsplasser, blir det trangt. En bilist satte bilen rett foran to andre. Sjåføren var ute i vinterlandskapet, da de som stod parkert innelåst, ville avsted igjen. Men det gikk ikke. Så skrev de denne lappen og hang på ruta, "You are totally idiot". Sikkert ikke hyggelig for den som fant lappen og hadde fått sin dom. Men man skal jo bruke litt vett når bilen settes ned.

Tornekratt og opprør.

Søndag ettermiddag gikk vi oss tur. Denne gang gikk vi ikke i oppmerket løype. Vi fant en skogsvei på 3-4 kilometer som var delvis gjengrodd. Da forstod jeg hva tornekratt kan forårsake av problemer. Våre utmerkede turklær hadde ikke en sjanse mot de kvasse og harde tornebuskene.  Buskene så uskyldige og myke ut. Første steg ut i et et kratt, gjorde vondt. Nedover skråningen ville det vært umulig å gått uten "panser" klær. Vers som "En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt" eller "Isteden for tornekratt skal det vokse sypresser" kom jeg til å tenke på. Det er lettere å gå i einerbuskene heime enn i tornekrattene her.

Så har vi vært i busdagsselskap denne uken til en gutt som ble 4 år, født på min 50 års dag. Kaken smakte godt og vi blåste lysene ut sammen.

Uka har ellers vært preget av hendelsene i Tunisia. Opprøret ser ut til å ha overrasket de fleste. Det gikk så fort og man undrer på om det vil smitte til andre land i området. Det sies at denne revolusjonen ikke kunne vært mulig å gjennomføre så raskt, uten de sosiale mediene som Facebook eller Twitter. Sosiale medier gjør det mye lettere for enkeltpersoner å kommunisere på kort tid med et stort antall mennesker på tvers av grenser, avstander, meninger og kulturer. Opprøret har fått navnet "Twitter-revolusjonen". De sosiale mediaene har også gjort det lettere for journalister å få tak i bilder og informasjon. Det sies at det er langt flere som bruker Facebook enn som leser aviser i Midt-Østen. Skjønner vi egentlig hvor enorm innflytelse internett har ??? Snart følger "alle" med omtrent når hendelsene skjer, på sine PC-er eller mobiler. Det spøkes med at det er viktigere for beduinerne i dag å slå seg ned der det er mobildekning enn der det er vann til dyreflokken sin.

Alt dette gir meg tanker om hva som kan være i emning. Teknikken gjør det mulig for alle å se samtidig. Det trengs intet under.

Grønn vinter.

Vi har nå jobbet oss igjennom første uka etter ferien. Det er mange gjøremål etter ferietid som skal tas igjen. Og det er nyheter som medarbeiderer skal oppdatere oss på. Hva har hendt disse dager? Hvilke rapporter forligger? Selvsagt er tragedien i Egypt nært oss. Urettferdig blir mennesker drept i bombeangrep mot en koptisk kirke. Vi leser om sympatien ett menneske klarer å få hjemme i Norge akkurat nå. Det viser at nordmenn bryr seg og har medfølelse. Men hva med alle de andre i verden som lider og forfølges urettferdig pga sin tro, identitet eller kultur. Ikke alltid skyldes det regjeringer, det kan også være lokale grupperinger, famileforhold eller andre lokale konfliktgrunner mellom grupper, som utløser forfølgelser. Uansett burde dette engasjert mange flere og vi burde gått i fakkeltog for disse.

Etter en uke med mye stillesittende arbeid og reiser, var det godt å våkne til en flott vinterdag på Kypros med sol og 12-18 plussgrader. Da lokket fjellet og vi gikk oss gode og varme. Bein og kropp har så uendelig godt av fysiske utfordringer. Fjelluften var klar, passe kjølig og det var støvfritt pga regnet som har vært i jula. Helt som i Norge på gode sommerdager. Bare det at dette er grønn vinter.....

2011 er i gang...

Nå sitter jeg hjemme og skriver. Det snør ute. Vinteren har grepet her på disse kanter.
Innerst inne i meg så forbereder jeg meg på neste kapittel for oss to. Oppgavene venter på oss.



Det er grønt på Kypros

Hva så med en ferie i eget hjem? Vi har vært 3 uker snart på "ferie" heime og det har vært en uvant følelse. Vi har møtt mange av de mennesker vi har omgitt oss med de siste årene både av familie, venner, naboer, kollegaer og menighet. Det er jo flott. Men så vet vi at vi skal tilbringe neste halvår i helt andre omgivelser og i en spesiell jobb.


Det har vært ca 30 grader i forskjell mellom Kypros og Norge i desember. Men å ta skiene fatt i -15 grader, lav sol og gnistrende føre, det er friskt og en fin opplevelse. Naturen er i hvilemodus.

Noen merkersteiner har vi å holde oss til i livet. Denne steinvarden har stått lenge, et mål for turgåere, et merke for flyfoto når kart skal lages og et utsiktspunkt.

Så ønsker vi alle et godt nyttår og ta vare på de glimt av utsikt du får.