fredag 19. april 2013

Travle gater og besøk.

Er man først i Egypt, bør man få med seg livet om natten. Det er fullt kjør og shopping til både 2 og 3. Pga varmen i sommerhalvåret, er det best å jobbe ei økt mot kvelden og så gå på handling når sola har gått ned. For oss som har hatt en travel dag, er det praktisk å kunne gå ut å spise f.eks 9-10 på kvelden og gjerne kikke litt i butikker videre utover. Dette betyr også at mange arbeidsplasser ikke begynner arbeidsdagen før mellom 9 og 10 på formiddagen. Døgnrytmen er bare annerledes enn vår.

Gater fulle av varer, mennesker og biler.

Ferskvare. Plukk og lag mat av ferske duer, kaniner og kalkuner.

Vi ser på utsikten fra Mukatam-fjellet over deler av Kairo by.

Så har vi hatt besøk. Fra Egypt, Norge og Sverige har unge mennesker deltatt i arbeidet i 2-3 uker. Som en avslutning på oppholdet, tok jeg med noen til fjells en ettermiddag. Vårsolen varmet i Limassol, men da vi kom over 1500 moh, ble det skyet og litt yr. På toppen hadde det snødd og haglet tidligere på dagen. Vi gikk en 7 km merket sti. Det ble en frisk tur.

Snøen samles.
Klar for kast.
Det kommer ned igjen en kald snødusj i ansiktet.


Det gjør inntrykk på våre besøkende når de får innblikk i utfordringene som finnes i regionen. Særlig når vi ikke forteller, men de som har egne opplevelser og som står daglig i kontakt med mennesker i behov av hjelp, gjør det.

Et eksempel er mannen som forlot sitt land fordi han ble presset av familie, kunder, naboer og andre pga sin nye tro. De ville han skulle tilbake til islam. Men hans sterke opplevelser og sin overbeviste tro, gjorde at han heller valgte å trosse det "alle" rundt han krevde. Kona skilte seg fra ham. Han fikk dødstrusler etterhvert og samme dag som det var planlagt drap, ble han advart og fikk hjelp til å rømme. Nå er han i Europa og søker beskyttelse. Han vil gjerne bidra med det han har erfart til trøst og hjelp for andre. Og vi som ikke har dette slik på kroppen, blir stumme og rørte når det fortelles. Da blir fort mange avisoverskifter hjemme i Norge så meningsløse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar