Gjennom Kairo's gater

Det gikk bra denne turen til Egypt også. Litt forsinkelser må man alltid regne med. Men når det er med i beregningen, så går det bra.
Etter sommerens hendelser politisk og volden som har vært etterpå, var det synlig mye mer politi og militære ute i gatene. Egentlig virket det trygt. Folkelivet syntes gå som før. Men tog er innstilt pga faren for terror. Metroen er i lange perioder og spesielle steder stengt. Så alle måtte ut på veiene og gatene for å forflytte seg. Det er bare trangt i en by som har 4 ganger Norges befolkning.

Fruktmarkedet fungerer som før.

Levende mat eller fersk mat er best.

Trafikken er noe man må være med på for å virkelig forstå. Reglene er så som så. Når alt går godt så betyr ikke det så mye. Folk vandrer rett i gatene mellom bilene på en 4-felts vei. Denne gang så jeg en moped kjørte på ei dame og hun ble tydelig skadet i foten. Mens jeg satt og snakket med en av de jeg besøkte, kom det melding om at en av vennene deres hadde mistet sin kone i en trafikkulykke.

Far og sønn ute på motorsykkel. Dette er av den bedre sorten både når det
gjelder kjøretøyet og sikkerheten.

Så har vi besøk av May denne uka. Søstrene deler dagene mellom jobb, litt tur og ut på besøk.

Under åpen himmel

Damene bestemte på fredag. Mennene måtte være med og passe på. Damene skulle absolutt sove ute ei natt. Det kunne jo komme både mennesker, krypdyr og slanger som var farlige. Plassen skulle være på en topp utenfor byen. Halvannen time å gå med sovepose og liggeunderlag, nattmat og frokost. Stearinlys, gasskoker og vann var også viktig. Turen opp i solnedgangen var svett og varm for oss to par.
Men natten ble som en drøm. Flott temperatur, vindstille, en klar halvmåne og masse stjerner som gjorde oss helt betatte. Under oss lå Limassol og lyste opp til oss. Vi sov noen timer, men vi måtte være våkne når solen steg opp av havet.

På vei opp til 700 m.o.h.

Solen går ned bak fjellene litt over sju.

Campen med god utsikt over byen.

Soloppgang i det fjerne. En ildkule rett opp av havet.

Etter frokost er det tid for å gå "heim".

Det er viktig å gjøre noe spesielt og helt annet i blant for å kunne koble av. Neste utenatt blir på ei strand med bølgeskvulp og kanskje ei havskilpadde. Før den tid er det mye som skal skje med besøk, reiser og nye medarbeidere skal på plass.

Denne uka har norske og svenske turister lagt turen innom oss og fått omvisning og informasjon. "Dette ble høydepunktet på ferien" fikk vi kommentar på etterpå. Vi leste bl.a. opp noen av tilbakemeldingene som har kommet de siste dagene. Da blir alt mer levende og forståelig hva TV, radio og internett kan brukes til.

Peace at home, peace in the world

I besøk på Nord-Kypros står dette utsagn av det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa K. Ataturk. Han la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han regnes som landsfader for Tyrkia. I dag er Tyrkia en av de 20 største økonomier i verden og er medlem av G20.

Skiltet står i byen Kyrenia i Nord-Kypros som er under Tyrkisk kontroll.

Grekerne og kypriotene er ikke spesielt glad i tyrkerne. Under konflikten i 1974 tok Tyrkia 1/3 del av Kypros. Sårene er dype enda. Når vi besøker den del av øya, er det lett å merke forskjell i kultur og at det ikke er altfor mye samarbeid. F,eks slutter mobilen å virke, kart og skilt matcher ikke fordi sør nekter å skrive de stedsnavn som tyrkerne har satt opp. Første gang jeg skulle lese kart, fant jeg ikke noen ting for kart og terreng stemte ikke.

To duer i Kyrenia. Kanskje fredsduer?

Fred er noe som er sterkt framme i nyhetene. Syria bekymrer også her. Nylig kom syriske jagerfly over Kypros og britiske fly gikk på vingene straks. Det ble ingen dramatikk, men likevel et varsko.
Vi har merket oss den verdensomspennende bønnekampanjen for fred. På nyhetene sendte paven oppfordringen ut og det ble en internasjonal aksjon.

Som avslutning på "Kick-Off" ble det kjøpt inn ferdige pizza.

Tirsdag avsluttet vi høstens 2 "Kick-Off" dager. Om kvelden ble kontoret gjort om til spiseplass og lekeplass for barn.

Innelåst

Så er ny sesong i gang. Etter en flott august i Norge, er vi tilbake til varme arbeidsdager. I neste uke er alle tilbake på kontoret. Vi vil få nye medarbeidere fra Sverige, men de kommer først i andre uka i oktober.

I løpet av ferien har kontoret blitt betjent hver dag. Noen dager har det kun vært en person på jobb. En dag brakk nøkkelen til toalettdøren. En bit stod igjen inne i dørlåsen og det var umulig fra innsiden å få den ut. Rommet er lite, av betong og uten vindu. Det ble ropt, banket og gjort forsøk på å sprenge seg ut. Mobilen lå på skrivepulten. Ingenting nyttet, ingen hørte, døren var solid. Det ble dårlig med luft. Man kan få panikk av mindre.
Omsider, etter en time kom det folk innom kontoret. Det ble en stor lettelse når de klarte å få lirket ut resten av nøkkelen fra utsiden og fant en ny til å få låst opp.

Gamle porter kan være riktig fine, oppmalt eller ikke og pyntet med blomster.

En fredet dør i en vernet bydel. Slike porter kan være sjarmerende.

Ting tar tid. Å få orden på papirer og oppholdstillatelse på Kypros, kan  være en lang prosess og gi overraskende vendinger. Det har en av våre egyptiske medarbeidere erfart. I august måtte han være igjen mens kone og sønn kunne reise og besøke familie. Uten godkjent arbeidstillatelse hadde han ikke fått lov å komme tilbake. Men nå skal dette komme på plass. Han føler det som han har vært innelåst på øya i sommer.

Fra to verdener.

Det er ferietid for oss. Men det som foregår i Midt Østen får oss til å kjenne på alvor. Det er voldsomme kamper, ustabilitet gjør dagliglivet vanskelig for mange og regionens største land har intern kamp om makt og styresett.  Liv går tapt og mange skades.
Vi får inn e-mailer og nyheter fra våre partnere. De ber om forbønn og hjelp for sine hjemland. Når alt kommer til alt, er det vanlige menneskers liv det handler om.

Fra Mukatam med utsikt over deler av Kairo.

Men så er vi jo hjemme og det er valgkamp fram til midt i september. Alle vil gjøre det bedre i et land som allerede er godt. Så spørs det hvilket nivå valgkampen og argumentene vil få.
I Italia var det valg tidligere i år og en av kandidatene som kjempet om seieren, sa på nyhetskanalen "Euronews" at Italia trenger først og fremt økt fokus på moral for å komme ut av den truende krise. Med det mente han at alle måtte tenke ikke bare på seg selv, men ta ansvar, vise skattemoral, bidra i bedrifts- og samfunnsbygging og ha høy etisk moral.

I finværet har vi hatt besøk på gården. Sommer, grilling, bær og bading hører med i august.

Bål, pølser og pinnebrød. Smaker godt når man gjør det selv.

David (USA) og Kenneth finner løsninger

mens noen må vaske opp. Dina og Anne Marie gjør den saken bra.

Et jubileum ble det også plass til. Vi hadde 40 års markering fra vi gikk ut av ungdomsskolen. 35 stk fikk med seg den begivenhet fra 6 om kvelden til 2 om natten.

Fra "hele" Norge kom folk for å treffes 40 år etter ungdomsskolen.

Gode ferieønsker.

Jeg møtte opp i studio fredag kveld. Jeg kan ikke bidra med noe på arabisk, men det er en støtte at vi stikker innom og hilser på de som jobber. Jeg gikk oppmuntret ut. Av to som har all grunn til å være bekymret pga forfølgelse og en usikkerhet om de får være på Kypros, ble jeg ønsket god ferie. "Hils til alle i Norge som støtter dere og det som gjøres her. Dere trenger ferie og vi vil ha dere sterke tilbake".

Fra siste tur til vår topp utenfor Limassol.
Når solen daler om sommeren, blir luften frisk og behagelig i 700 moh.
Men det er bare en knapp 1/2 time fra solen forsvinner, til det er helt mørkt.

Vi er ikke så mange på jobb i juli fordi ferie avvikles. Men da lærer man hverandre veldig godt å kjenne.

Det fins et senter på øya som har eksistert i 20-30 år. De kalles Gateways Training School (GTS). Mange unge har gått skolens kurs og fått bygget opp sin tro og sin karakter. Sist uke ble det avholdt sommerleir for teen-åringer.
GTS dyrker også druer, oliven, grønnsaker og har honningproduksjon. Elevene deltar i prosessene med dyrking og bearbeiding. Alt drives uten sprøytemidler.
I fjor kjøpte de noen sauer. Med tiden må de klippes. Men ingen kommer som proff på Kypros uten at det er 100 stk å klippe i slengen. Så da lovet Vivi at det kunne hun fikse, dvs sende meg på oppdraget. Torsdag kveld lærte jeg de saueklipping og stell av klipper. De hadde skaffet seg en ny liten maskin fra Tyskland som fungerte utmerket.

Mange kilo ull som skulle av. Veldig godt for dyra nå i varmen.

Fotarbeid og stilling på sauen er viktig for å kunne klippe mykt og lett.
For 4 familier ble dette en opplevelse å se på og få studere ulla og sauens lanolin.

Kvelden ble avsluttet med middag hos en av lederne på senteret. Da gikk samtalen på engelsk med tysk sleng.

Et vrak

Utenfor kysten av Limassol ligger et skipsvrak. Det er ikke langt fra land. Det ligger der som er varsko om at havet kan være farlig. I dag er vraket rustet og fortæres av saltvannet. Flere drar dit ut for å se og oppleve bølgene som slår inn mot steinene. Det er farlige understrømmer i området. Noen tar sine bryllupsbilder der med havet, bølgene og vraket som bakgrunn.

Skipsrestene slik det ser ut i dag.

Hele Kypros er full av historie. Mange utgravninger er gjort som viser store omveltninger, Spesielt har jordskjelv lagt byer og områder i grus. På 400 tallet kom 5 sterke jordskjev i en periode på ca 80 år. Nylig skulle de grave ut en tomt i nærheten der vi bor. En morgen merket vi noe hadde skjedd. Gravingen hadde stoppet. Nå lå arkeologer og gravde med skje og børstet fram en gammel bosetting. Antakelig ligger det mye historie under nabohusene og leiligheten vi også bor i.

Nå er området fredet og de tomter som ikke er bebygd, får restriksjoner.

En hel by er gravd fra rett ut av Pafos.

Det går som regel alltid fort å ødelegge. Og det tar tid å bygge. Nevnte forlis og jordskjelv/utgravinger viser at det kjapt blir endringer, ofte med liv som går tapt. I dag bombes det i Syria og bydeler legges i ruiner. I Egypt er det sinne og vold med ødeleggelser etter at presidenten ble fratatt makten. Alt dette skremmer mange. Egentlig blir hver enkelt av oss små og hjelpeløse når hav, jord og folkemasser "bruser".

Det graves i ruiner etter overlevende og eiendeler.