Sverige og Ukraina spilte landskamp i Nicosia på onsdag. Jeg ble med. Midt i en svenskeflokk. Just hadde nyheten om at bare svenske ulver spiser norske sauer. De norske er så snille, eller kanskje de er over grensen og tar igjen der. Det er til å le av. I alle fall var disse svenske fotballspillerne på utsiden av sin grense nå. Så ganske ok ut. Jeg satt nå der, rolig og uten å provosere de svenske "ulvetendenser". Zlatan var den store stjernen og de dyre beina gjorde noen anstrengelser av og til. Jubelen var stor når målet kom. Ble stille når det gikk motsatt og helt tyst når straffene var over og Ukraina kunne løfte opp pokalen. Jeg tenkte tilbake på oktober når Norge spilte her. Jubel og stemning var kjempestor samt at Nor-Dan hadde sin reklame langs banen. Drillo kom også bort og takket for støtten til oss supportere. Heia Norge.
Det er godt å få litt adspredelse i tankene. En landskamp hjelper på det. For jobben tar hele den lyse dagen og et stykke utpå mørke kvelden. Det er en topp i arbeidmengde just nå. Og så er det Egypt da. Vi må følge med. Det betyr så mye for hele regionen. Landet som kastet sin leder og skal gå mot demokrati. Over 75% av responsen dreier inn på Egypt og hva som vil skje nå. Det er både glede, spenning og bekymring. Nå må befolkningen stå sammen. Men noe nytt bygges ikke over natten. Det tar tid. Det er som en intern landskamp for Egypt. Utviklingen vil kreve samhandling, samarbeid, forståelse, tålmodighet og at hver "spiller" finner sin plass på laget. Ellers blir det mange baklengsmål framover.
På tur sist helg, prøvde disse damene seg på å velte et tre utfor. Men det ble for svært. Studerer man et dødt tre, så er det en verden for seg selv. Det lever maur der og andre mystiske skapninger har sitt hjem i den kræsja stammen og i greinene. Livet og kloden vi bor på er mangfoldig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar